Meny

WHOs liste over «superbakteriene»:

– E.coli definitivt den største trusselen i Norge

Escherichia coli tilhører tarmfloraen og gjør vanligvis ingen skade der. Utenfor tarmkanalen kan bakterien forårsake alvorlige infeksjoner. Den tilhører en av bakteriekategoriene WHO frykter skal utvikle resistens, og er trolig den alvorligste umiddelbare trusselen av disse i Norge. Illustrasjon: Rocky Mountain Laboratories, NIAID, NIH - NIAID/Wikimedia Commons (Public Domain).

– Blant de potensielt dødelige, resistente bakteriene WHO slår alarm om denne uka utgjør nok tarmbakterien E. coli den største trusselen her til lands, sier overlege ved Folkehelseinstituttet.

Dr. Mansour Samadpour peker på veksten av salmonella i en petriskål ved IEH Laboratories i Washington. WHO la mandag frem en liste over de 12 farligste bakteriene for mennesker, og advarte om at leger er i ferd med å løpe tørr for behandlingsmetoder. Foto: Elaine Thompson / AP

Mandag offentliggjorde Verdens helseorganisasjon (WHO) sin liste over 12 potensielt dødelige, resistente «superbakterier».

Les også: Dette er verdens 12 farligste bakterier

WHO advarte mandag om at disse 12 bakteriegruppene utgjør en alvorlig trussel mot menneskers liv og helse.

«Kritisk viktig forskning»

WHOs liste er inndelt i tre prioriterte områder, etter hvor det er viktigst å prioritere forskning: «kritisk», «høy» og «middels». Den kan regnes som en marsjordre til den farmasøytiske industrien, skriver Scientific American.

– Alle bakteriegruppene som er nevnt på listen til WHO er svært viktige, sier overlege ved Folkehelseinstituttets avdeling for resistens og infeksjonskontroll, Martin Steinbakk, til ABC Nyheter.

For Norges del mener han særlig gruppen «Enterobacteriaceae», tarmbakterier, på WHOs liste over «kritisk viktige» bakterier, er særlig viktig.

– E. coli tilhører denne bakteriegruppen, og er defintivt den største trusselen i Norge nå, blant bakteriene på WHOs liste. E. coli er den hyppigste årsak til urinveisinfeksjon, som i utgangspunktet er ganske banal, men for dem som får nyrebekkenbetennelse blir det mer alvorlig, sier Steinbakk.

20 prosent av disse kan oppleve alvorlig blodforgiftning, forteller overlegen.

Studie av antibiotikaresistente bakterier ved Veterinærinstituttet i Oslo. Arkivfoto fra 2016. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Klebsiella er en annen type tarmbakterie som har vært rapportert ved nyfødtavdelinger i Stavanger og ved St. Olavs hospital i Trondheim.

– I Trondheim så man ikke resistensmekanismene WHO advarer mot, men det er likevel alvorlig, sier Steinbakk.

Les også: Nyfødte må bli på isolat etter tarmbakteriesmittepå sykehus

– Feilbruk gir resistens

Alle de 12 bakteriene på WHOs liste er resistente mot antibiotika i større eller mindre grad. Dette er et økende helseproblem verden rundt, og skremmer flere eksperter.

– Tidligere var ikke disse bakteriegruppene et så stort problem, og for 50 år siden var enkelte av dem ikke resistente overhodet, sier Steinbakk.

Antibiotika er legemidler som hemmer veksten av mikroorganismer. Penicillin er et av de mest kjente, men det finnes en rekke varianter. Det er allerede påvist bakterier som er motstandsdyktige mot alle kjente former for antibiotika. De er foreløpig sjeldne, og rammer først og fremst pasienter med svekket immunforsvar.

Antibiotikaresistente bakterier i laboratoriet på Veterinærinstituttet i Oslo. Arkivfoto. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

– Resistensen mot antibiotika har særlig oppstått de siste 10-30 år, på grunn av forbruk, overforbruk og feilbruk av antibiotika til mennesker og dyr, sier Steinbakk.

Mange anser disse nye variantene av bakteriene for å være en minst like stor trussel mot mennesker som virusene Zika eller Ebola, skriver New York Times.

– Det er vanskelig å unngå infeksjoner, men man kan gjøre mye ved forebygging. Det kan vi alle gjøre noe med, sier Steinbakk.

Overlegen gjentar kjente råd som hånd-, kjøkken-, og hostehygiene, samt å sørge for vaksine til våre barn og oss selv.

– Å bruke antibiotika fornuftig innebærer å redusere forbruket betydelig. Regjeringens handlingsplan peker på et mål om å redusere bruken med 30 prosent innen 2020. Det er et godt mål, sier Steinbakk.

Les også: Sverige: 52 pasienter smittet avantibiotikaresistent bakterie

Gis til husdyr

Antibiotika og antibakterielle midler brukes også til husdyr.

– I Norge og Norden har vi vært fornuftige i denne bruken, men det er annerledes i Europa for øvrig, sier Steinbakk.

Som eksempel trekker han frem at der man i Norge bruker 3,1 mg antibiotika for å produsere 1 kg biomasse (inklusive fisk). Ser man kun på husdyr brukes det 10 mg antibiotika for å produsere 1 kg kjøtt.

– Hvis man reiser til Spania kommer man opp i over 400 mg. Tallene er også høye i Italia og Kypros, sier overlegen ved Folkehelseinstituttet.

(Det er ikke lov å selge kjøtt med antibiotikarester i, så dette er det dyrene har fått før karantenetiden, red. anm.)

I USA brukes det betydelig mer antibiotika for både mennesker og dyr enn i Skandinavia.

Dr. Marie-Paule Kieny i Verdens helseorganisasjon (WHO). Foto: Salvatore Di Nolfi / AP

– Det er litt rart at man behøver 100 ganger mer antibiotika for å produsere kjøtt i ett land enn i et annet. Hvis man tar med fisken i Norge, bruker vi svært små mengder i oppdrettet. Det er en myte at det brukes mye antibiotika i fiskeoppdrett, sier overlegen.

«Antibiotikaresistens øker, og vi er i ferd med å gå tom for behandlingsalternativ. Om vi overlater det kun til markedskreftene vil ikke de nye antibiotikaene vi har absolutt størst behov for være tilgjengelige i tide», sa WHOs visegeneralsekretær for helsesystemer og innovasjon, Dr. Marie-Paule Kieny, ved fremleggingen av listen mandag, ifølge Scientific American.

WHOs prioriteringsliste er blant annet utformet basert på hvilket nivå av resistens som allerede finnes i hver gruppe bakterier, antall dødsfall de forårsaker, hvor ofte mennesker får smitten utenfor sykehus, og kostnaden for helsevesenet i de enkelte land.

WHOs liste:

Kritisk prioritet
Høy prioritet
Middels prioritet
1. Acinetobacter baumannii, carbapenem-resistent
2. Pseudomonas aeruginosa, carbapenem-resistent
3. Enterobacteriaceae, carbapenem-resistent, ESBL-produksjon
4. Enterococcus faecium, vancomycin-resistent
5. Staphylococcus aureus, methicillin-resistent, vancomycin-intermediær og resistent
6. Helicobacter pylori, clarithromycin-resistent
7. Campylobacter spp., fluoroquinolone-resistent
8. Salmonellae, fluoroquinolone-resistent
9. Neisseria gonorrhoeae, cephalosporin-resistent, fluoroquinolone-resistent
10. Streptococcus pneumoniae, påvirkes ikke av penicillin
11. Haemophilus influenzae, ampicillin-resistent
12. Shigella spp., fluoroquinolone-resistent

– Tidligere trodde man at bakteriene øverst på den kritiske listen kun ga infeksjon ved svekket infeksjonsforsvar. Nå ser man at både Acinetobacter og Pseudomonas gir infeksjon også hos andre pasientgrupper, sier Steinbakk.

Takk for at du abonnerer

Motta våre nyheter via Messenger

Jeg godtar brukvervilkårene
Populært