Røyking og kreft:– Jeg fikk vite at jeg hadde lungekreft med spredning - det er uhelbredelig

– Jeg visste nok at man kunne få lungekreft av å røyke, men skjønte ikke hva lungekreft var. Jeg tenkte ikke på at lungekreft er en av de kreftformene som har lettest for å spre seg til hjernen. Hvis du får høre om det, så tror jeg det gjør noe med deg, sier Liv Torill Evenrud.
– Jeg visste nok at man kunne få lungekreft av å røyke, men skjønte ikke hva lungekreft var. Jeg tenkte ikke på at lungekreft er en av de kreftformene som har lettest for å spre seg til hjernen. Hvis du får høre om det, så tror jeg det gjør noe med deg, sier Liv Torill Evenrud. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter
Artikkelen fortsetter under annonsen

Åtte år etter at hun stumpet røyken for godt, fant legene en flekk i lungene til Liv Torill Evenrud. – Jeg blir ikke frisk, sier 50-åringen etter to år med tøff behandling.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lungekreft:

Det skilles hovedsakelig mellom to typer lungekreft: småcellet og ikke-småcellet. Ikke-småcellet lungekreft har i tillegg flere undergrupper.

Symptomer

Symptomene på lungekreft varierer fra person til person og er avhengig av hvor svulsten sitter og svulstens størrelse.

De mest vanlige symptomene er:

  • hoste
  • kortpustethet
  • blod i spyttet
  • gjentagende luftveisinfeksjoner
  • smerter i brystet
  • smerter mellom skulderblader

Årsaker

Lungekreft er en av få kreftformer hvor hovedårsaken til sykdomsutviklingen er kjent.

Forskning viser tydelig at røyking er årsak til de aller fleste tilfellene.

Andre risikofaktorer

Sammenlignet med røyking gir disse faktorene en mye mindre risikoøkning, men de er likevel viktig å kjenne til.

Arvelighet

Lungekreft har ikke tidligere vært regnet blant kreftsykdommer som er arvelig betinget . Nyere forskning har identifisert noen gener eller genvarianter som har betydning også for utvikling av lungekreft. Disse genvariantene har likevel en svært liten betydning for den endelige risikoen for lungekreft.

Behandling

Det som avgjør behandlingsform er hvilket stadium sykdommen er i, om krefttypen er småcellet eller ikke-småcellet, pasientens alder, allmenntilstand og om pasienten har andre sykdommer.

Kilde: Helsenorge.no / Kreftforeningen

Advokat Liv Torill Evenrud var storrøyker i 28 år. Åtte år etter at hun som 40-åring stumpet røyken for godt, kjente hun en smerte under høyre bryst. Hun fikk time hos fastlegen, som mistenkte at det var blodpropp i lungene. Hun ble sendt videre til undersøkelse på sykehus. Der skjønte de fort at det ikke var blodpropp, men de tok en CT-undersøkelse av lungene før hun fikk reise hjem.

– Da fikk jeg vite at de hadde funnet en flekk i lungene. Åtte år etter at jeg slutta å røyke. Hvor kom den fra?

Grunnen til at Evenrud hadde kjent smerter, var at kreften hadde spredd seg til ribbeinet.

– Jeg fikk vite at jeg hadde lungekreft med spredning. Det er uhelbredelig.

Siden den dagen, før jul 2014, har Evenrud vært gjennom tøff strålebehandling og cellegift, som var effektiv, men kreften kom tilbake.

– Jeg har også forsøkt immunterapi, som jeg har betalt en god del penger for selv, men den virket dessverre ikke. Og i fjor høst fikk jeg vite at kreften har spredd seg til hjernen. Det var en veldig tøff beskjed å få.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mer tøff behandling, med stråling av hele hjernen og cellegiftbehandling, har fått kreften til å gå tilbake.

– Men jeg blir ikke frisk, sier Evenrud.

6000 dør hvert år

50-åringen deler sin historie under et seminar fredag i regi av Kreftforeningen i forbindelse med Verdens kreftdag som er lørdag 4. februar. Kreftforeningen har valgt å belyse temaet røyking og kreft.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– 8500 milliarder kroner går opp i røyk hvert år. Det er mer enn et helt oljefond. 1,1 milliarder mennesker røyker i verden. I Norge røyker 550.000 fremdeles hver dag og over 900.000 røyker av og til. 6000 dør av tobakksrelaterte sykdommer hvert år, sier generalsekretær i Kreftforeningen Anne Lise Ryel under seminaret.

– Tobakk dreper og det koster mye både personlig, for dem som rammes, og for samfunnet. Det er den største enkeltfaktoren for å få kreft. Men det trenger ikke være sånn. Nå må vi jobbe for å få flere til å slutte å røyke, fortsetter hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jo mer man røyker, jo lengre man holder på, dess verre er det for helsa. Derfor er det viktig å slutte tidlig, sier helseminister Bent Høie (H) under seminaret.

Les mer om hva Høie vil gjøre for å få flere til å slutte å røyke.

– Jeg skulle ikke bli syk

Lungekreft er den kreftsykdommen som tar flest liv i Norge. Nesten seks personer dør av lungekreft hver dag.

Liv Torill Evenrud som fikk lungekreftdiagnosen for to år siden, forteller til ABC Nyheter at hun har spurt seg selv hva som kunne gjort at hun hadde stumpet røyken tidligere.

– Helse var ikke engang et tema for meg. Det har slått meg siden.

Hun sier at hun visste at det var farlig å røyke, men tror kanskje det hadde hjulpet om hun hadde fått mer detaljer om hva kreften gjør med kroppen.

– Jeg visste nok at man kunne få lungekreft av å røyke, men skjønte ikke hva lungekreft var. Jeg tenkte ikke på at lungekreft er en av de kreftformene som har lettest for å spre seg til hjernen. Hvis du får høre om det, så tror jeg det gjør noe med deg, sier hun til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Evenrud forteller at før hun fikk kreft, hadde hun gått gjennom livet nesten uten å være syk.

– Jeg skulle ikke bli syk. De åtte årene etter at jeg sluttet å røyke, var jeg knapt forkjøla engang, sier hun og fortsetter:

– Det er skummelt hva som foregår inni kroppen uten at man merker det. Selv da jeg fikk vite at jeg hadde kreft med spredning, følte jeg meg frisk. Det er det som er så skummelt med lungekreft, den oppdages gjerne sent fordi man ikke kjenner smerte i lungene. Det var først da kreften hadde spredd seg til ribbeinet at jeg kjente smerter og oppsøkte lege.

Les også: Stadig flere kvinner får lungekreft

– Prince-merket skulle synes

Evenrud startet å røyke allerede som 12-åring.

– Hvorfor? Fordi vi var tre venninner som spleisa på en tipakning. Det var en økonomisk motivasjon. Jeg hadde vært med å spleise, så hvorfor skulle jeg ikke være med å røyke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Evenrud røykte i mange år 15-20 sigaretter om dagen. Merket var Prince.

– Det var viktig, Prince var de sterkeste. Jeg var ung jente med olajakke. I brystlomma lå røykpakka, og Prince-merket skulle synes, sier Evenrud og legger til at hun tror tiltaket med reklamefrie røykpakker er viktig.

– På det verste sto jeg ikke opp av senga om morgenen før jeg tok min første røyk. Og jeg tok en røyk etter at jeg hadde pusset tennene om kvelden, for at jeg skulle ha røyksmaken, ikke tannkremsmaken i munnen, sier 50-åringen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den tidligere storrøykeren forteller at hun røykte i alle situasjoner: når hun snakket i telefonen, når hun var trist, når hun var glad … Dette var en utfordring for henne da hun endelig bestemte seg for å slutte. Det var så mange situasjoner der det føltes naturlig å tenne en røyk.

– Tre måneder etter at jeg hadde slutta hadde jeg egentlig ikke lyst på røyk mer. Men jeg fikk umiddelbart lyst på en røyk da jeg gikk ut av flyet etter en flyreise.

Artikkelen fortsetter under annonsen

50-åringen forteller at det ikke var mange seriøse forsøk hun hadde på å slutte i løpet av de 28 årene som røyker. Hun prøvde med plaster. Hun forsøkte å skrive ned ti gode grunner til å slutte, men fant ikke nok grunner.

– Helse var ikke engang med på lista, sier Evenrud.

Og hun forsøkte å trappe ned med mildere sigaretter da hun var gravid, men sprakk.

Les også: – Åtte ganger høyere risiko for hjerteinfarkt hos røykere under 50 år

– Det er mulig å slutte – det sitter i hodet

Det som endelig fikk henne til å slutte, var at hun oppdaget at hvis røyk ikke var tilgjengelig, så gikk det greit å la være å røyke.

– Jeg satt på flyet i mange, mange timer på vei til Australia og det gikk greit. Med en gang jeg kom av flyet, gikk det ikke greit.

Den dagen Evenrud tok sin siste røyk var det minus 17 grader ute. I løpet av kvelden hadde hun sluppet opp for sigaretter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg hater vinter og kulde og orket ikke å gå ut og kjøpe mer røyk. Den kvelden var helt jævlig, men neste dag tenkte jeg at jeg ikke ville at det jeg hadde vært gjennom skulle være forgjeves, så da slutta jeg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var ikke lett. Det hendte hun våknet midt på natta og fikk lyst på røyk. Og hun var fryktelig trøtt.

– Kroppen min hadde ikke vært voksen uten nikotin. Nikotin er oppkvikkende og jeg var vant til å ha det for å være våken.

– Men jeg tenkte at dette skal gå, jeg skjønte at det sitter i hodet. Jeg vet ikke om det er tobakksindustrien eller andre som har klart å innbille oss at det er umulig å slutte å røyke, men det stemmer i hvert fall ikke. Det er mulig å slutte, sier Evenrud.

Les også:

Røyking dreper flere kvinner enn antatt

Sp-forslag: 20-årsgrense på snus og røyk

Tusenvis slutter å røyke eller snuse med Slutta-appen

Forskere avliver myte om vektøkning ved røykeslutt