Ny teknikk gir friskere blodårer etter hjertekirurgi

Ved en såkalt koronar bypass-operasjon sys ofte en blodåre hentet fra leggen inn forbi de forsnevrede områdene av hjertets blodårer. Det kan imidlertid dannes arrvev som gjør at disse blodårene lettere går tette igjen på et senere tidspunkt. Ved å hente ut blodårene fra leggen med en ny teknikk kan denne arrdannelsen reduseres, viser en ny studie fra NTNU.

Ved hjerteinfarkt og angina er årene som forsyner hjertet med blod tettet av plakk. Ikke alle kan få blokket ut de trange årene, og da er en koronar bypass-operasjon et alternativ.

Det innebærer at en frisk blodåre fra et annet sted på kroppen hentes ut og sys inn forbi områdene som er forsnevret. Dette kalles en graft, og den mest brukte åren er en av de store venene som går langs innsiden av beinet.

Det er imidlertid en viss risiko for at en slik venegraft skal gå tett i etterkant av operasjonen. En av hovedårsakene til det er arrdannelse som skyldes skade på det innerste laget av blodåreveggen (intimal hyperplasi).

Mindre arrdannelse med ny teknikk

Vanligvis er det bare selve venen som hentes ut fra leggen. Men nå har forskere ved NTNU undersøkt effekten av en ny metode der de også henter ut litt av vevet rundt venen. Tanken er at dette fører til at blodåreveggen tar mindre skade av venehøstingen.

– Et halvt år etter hjerteoperasjonen var arrdannelsen i venegraften tydelig lavere hos pasientene som hadde blitt behandlet med den nye venehøstingsteknikken, sier doktorgradsstipendiat Øystein Pettersen ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnistikk, NTNU. Han er også lege i spesialisering ved Klinikk for thoraxkirurgi ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Pettersen er førsteforfatter på en artikkel som nylig ble publisert i Journal of the American College of Cardiology, verdens høyest rangeste hjerteforskningstidsskrift.

Les også: Nær halverte dødeligheten ved blodforgiftning

Avansert målemetode

Pasientene som deltok i studien ble tilfeldig fordelt til en av de to behandlingsmetodene. Graden av arrdannelse seks måneder etter operasjonen ble målt med den svært avanserte metoden optisk koherens-tomografi (OCT). Ved OCT brukes infrarødt lys til å fremstille bilder med svært høy oppløsning, og slik kunne forskerne måle tykkelsen på det innerste laget av blodåreveggen, som kalles intima.

– Tykkelsen på intima var i gjennomsnitt 0,36 millimeter hos pasientene som hadde fått konvensjonell behandling. I gruppa hvor den nye teknikken for venehøsting var brukt, var blodårene mindre innsnevret, med gjennomsnittlig tykkelse på 0,27 millimeter, forklarer Pettersen. Det var også mindre variasjon i intimatykkelsen i gruppa hvor den nye metoden ble benyttet.

Les også: Har funnet kur mot sosiale angstlidelser

Følges i fem år

Derimot kunne ikke forskerne påvise noen signifikant forskjell i hvor mange av venegraftene som ble fullstendig blokkert i de to gruppene, henholdsvis seks ved konvensjonell behandlingsmetoden og fire ved den nye teknikken.

– Det kunne vi heller ikke forvente i løpet av en så kort oppfølgingsperiode, og det blir spennende å følge pasientene videre, sier Pettersen.

Pasientene i studien ble operert ved St. Olavs hospital mellom april 2013 og desember 2014. Til sammen 100 pasienter deltok, og forskerne planlegger nye undersøkelser for å se hvordan det har gått med dem etter fem år.

Les den vitenskapelige publikasjonen i Journal of the American College of Cardiology

Les også:

Er stillesitting farlig hvis du har god kondis?

Trening retter svakhet i diabeteshjerter

Fysisk aktive takler hjerteinfarkt bedre

Saken er opprinnelig publisert på Gemini.no