Hvorfor besvimer man?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det finnes mange ulike årsaker til besvimelse. Ofte er årsaken ufarlig, men det kan komme av underliggende sykdom.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN: Kari Sollien Foto: Den norske legeforening
SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN: Kari Sollien Foto: Den norske legeforening

Besvimelse er plutselig tap av bevissthet, som skyldes forstyrrelser i hjernens funksjon forårsaket av forbigående lavt blodtrykk.

– Omtrent 20-30 prosent av befolkningen opplever dette en eller flere ganger. Ved halvparten av tilfellene finnes det ingen kjent årsak, og de fleste oppsøker ikke lege, sier Kari Sollien, spesialist i allmennmedisin og leder av Allmennforeningen.

Ved besvimelse er det vanlig å føle seg ør og lett i hodet. Noen kjenner prikking i huden, før man faller om. Pusten er rolig og langsom, og man får ikke kramper ved «vanlig» besvimelse.

– De vanligste årsakene er blodtrykksfall , også kalt vasovagal synkope (50-60 prosent), hjertesykdom (10-40 prosent) og hjernesykdom (0-4 prosent).

Les også: AA Gill beskriver kreftbehandlingen i sin siste artikkel

Årsaker til besvimelse på grunn av blodtrykksfall

  • Ubehagelige eller sterke opplevelser (ibehagelige synsinntrykk/lukter og lignende)
  • Sterke smerter eller kvalme
  • Høy temperatur eller oppheting
  • Ved å reise seg brått fra sittende/liggende stilling
  • Toalettbesøk (hyppig årsak blant eldre)
  • Barn kan skrike til de besvimer

Når man har besvimt på grunn av blodtrykksfall vil allikevel blodtrykket være høyt nok til at man får tilstrekkelig med blod til hjernen. Derfor vil bevisstheten gradvis komme tilbake.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– For de fleste er ikke en enkelt besvimelse uttrykk for alvorlig sykdom, og derfor heller ikke grunn for alvorlig bekymring. Men ved gjentatte besvimelser eller andre tilleggssymptomer bør man oppsøke lege, sier Sollien.

Hvordan finne ut av årsak til besvimelse?

Omstendighetene rundt besvimelsen er viktige for å kartlegge årsak. I de fleste tilfeller vil årsaken være ufarlig, men det kan skyldes en underliggende tilstand.

– Ved uklar besvimelse tar vi billedundersøkelse av hodet, og ved mistanke om en epileptisk tilstand bestilles også EEG (elektroencefalografi). Dessuten kan man få hjerteutredning i regi av en hjertespesialist. Et minimum er registrering av puls og hjerterytme over lengre tid, skriver Mirza Jusufovic, lommelegens spesialist i nevrologi, i et legesvar.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Norge har lavest dødelighet av hjerneslag, hjerteinfarkt og kreft

Artikkelen fortsetter under annonsen

Synkope

Synkope er bevissthetstap som skyldes en feilfunksjon i sirkulasjonssystemet som gir kortvarig lavt blodtrykk.

– Besvimelse kan skyldes dehydrering eller et voldsomt blodtrykksfall. Man kaller det synkope først etter at man har utelukket andre forhold som kan ha ført til besvimelse, skriver Jusufovic.

Hos yngre mennesker med synkope er feilen vanligvis en feilfunksjon i reguleringssystemene som styrer puls og blodtrykk. Denne feilfunksjonen er ufarlig, så lenge man ikke skader seg under besvimelsene. Hos eldre er for kraftig effekt av blodtrykksmidler eller hjertesviktmedisiner vanlige årsaker.

Behandling ved besvimelse

Behandling er avhengig av årsaken til at man besvimer. Å finne ut årsaken kan være tilstrekkelig behandling i seg selv. Dersom man besvimer ved å reise seg brått, kan man prøve å reise seg opp halvveis før man står helt oppreist.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De som kjenner igjen symptomer som kommer idet de er i ferd med å besvime, for eksempel svimmelhet , kan forsøke å presse hendene mot hverandre eller krysse beina slik at leggene presses mot hverandre. Muskelbruken vil føre til at blodtrykket øker, slik at besvimelsen kan stoppes. Kilde: NHI

Har du et spørsmål? Send inn ditt spørsmål til en av våre leger.

Saken er først publisert hos Lommelegen.no