– Det har vært en svak økning av MS-forekomst

Multippel sklerose er en kronisk sykdom som rammer sentralnervesystemet. Navnet multippel sklerose skyldes at man finner flere (multiple) harde knuter (skleroser) i sentralnervesystemet.

I Norge er det rundt 10.000 mennesker med MS, av disse er cirka 7.000 kvinner og 3.000 menn. Det har vært en svak økning av forekomst av MS, men det er mulig at dette heller reflekterer at man har bedre kartlegging, lengre levetid, og bedre behandling, enn en reell økning i tilfeller av MS.

Les også: Nevropatiske smerter

Hva er MS?

Ved multippel sklerose, angriper immunsystemet et beskyttende lag av myelin som ligger rundt nervefibre. Myelinlaget hjelper vanligvis med å øke hastigheten av impulser mellom nervefibre slik at beskjeder fra hjernen og ryggmargen når kroppen fort og effektivt.

Når immunsystemet angriper dette laget, går beskjedene sakte og mindre effektivt. Til slutt kan dette angrepet også ødelegge selve nervefibrene. I sentralnervesystemet er det en celletype som heter oligodendrocytter som lager myelin. Det er disse som angripes av immunsystemet og ødelegges slik at myelin ikke produseres. I det perifere nervesystemet i resten av kroppen er det en celletype som heter Schwann celler som lager myelin. Mye forskning i dag går ut på å finne ut om man kan transplantere disse cellene inn i sentralnervesystemet, eller om stamceller generelt kan hjelpe MS pasienter.

(Saken fortsetter under)

MS ANGRIPER MYELIN: Myelin ligger rundt nervefibre og hjelper vanligvis med å øke hastigheten av impulser mellom nervefibre slik at beskjeder fra hjernen og ryggmargen når kroppen fort og effektivt. Ved MS blir myelin angrepet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock

Tre typer MS

Det finnes tre typer MS: Attakvis MS, primær progressiv MS og sekundær MS.

• 

  nina bryhn

  Nina Bryhn er indremedisiner.

  Privat
  Attakvis MS: Pasienter som får attakvis MS opplever gjentatte anfall med varierende symptomer. Anfallene kan vare dager til måneder. Hos noen forsvinner symptomene helt etter at anfallet er over, men det blir vanligvis alltid litt økende funksjonshemming etter hvert anfall. 80-85 prosent av de som utvikler MS får denne varianten av sykdommen.
• Progressiv MS: Av de som starter ut med attakvis MS, utvikler cirka 50 prosent såkalt sekundær progressiv MS. Når dette skjer, er det nerven selv som ødelegges, og symptomene er ofte alvorlige.
• Primær progeassiv MS: I primær progressiv MS blir symptomene gradvis verre uten at pasienten merker en plutselig forverring. Hos noen blir symptomene stabile etter flere år.

Symptomer

Symptomene i MS avhenger av hvor i hjernen myelin er ødelagt. Noen av de vanligere symptomene er:

• Nummenhet eller svakhet i en eller flere lemmer, vanligvis på en side av kroppen av gangen. Kan også inkludere overkroppen (torso).
• Delvis eller komplett tap av syn i et øye, ofte kjenner man smerte når man beveger øyet.
• Langvarig dobbeltsyn
• Følelse av elektrisk støt i kroppen, eller sitring i kroppsdeler. Også følelse av elektrisk støt når man bøyer nakken forover
• Skjelving
• Dårlig koordinasjon eller ustø gange
• Uklar tale
• Søvnighet, svimmelhet
• Problemer med vannlating eller avføring
• I tillegg kan man oppleve kognitiv forandring, vanskligheter med seksualliv, depresjon, humørsvingninger, glemskhet, epilepsi, muskelspasmer og lamhet i bena.

Les også: Epilepsi, symptomer og behandling

Årsaker

Den underliggende årsaken til MS er enda ikke kjent. MS regnes som en autoimmun sykdom, dvs en sykdom hvor ens eget immunsystem angriper ens egen kropp. I MS er det oligodendrocyttene som angripes slik at de ikke kan lage myelin. Man tror det er en kombinasjon av miljø og gener.

Risikofaktorer for MS

Risikofaktorer inkluderer:

• Alder - vanligvis mellom 15-60
• Kjønn - kvinner har en høyere risiko enn menn
• Familiehistorie - hvis foreldre eller søsken har MS har man høyere risiko
• Visse infeksjoner - infeksjon med Epstein-Barr, såkalt «kyssesyke», eller mononukleose, er assosiert med høyere risiko for MS
• Etnisk bakgrunn - hvite, særlig med nord-Europeiske aner, har høyest risiko
• Klima - MS er mer vanlig i land med et temperert klima, inkludert Kanada, nordre USA, New Zealand, sørøstre Australia og Europa
• Visse andre autoimmune sykdommer - hypotyreose , diabetes type 1 og inflammatorisk tarm sykdom er assosiert med høyere risiko for MS
• Røyking
  

(Saken fortsetter under)

LUMBAL PUNKSJON: Man setter en nål inn i ryggraden for å ta prøve av spinalvæske. Dette gjøres ofte i utredningen av MS. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock

Diagnose

Det finnes ingen spesifikk test for MS, så man passer som regel på å sjekke at pasienten ikke har andre ting som kan gi samme symptomer.

Hvis alle andre prøver er negative, og anamnese og undersøkelse tilsier at pasienten har MS, kan man i tillegg ta blodprøver, en lumbal punksjon hvor man setter en nål inn i ryggraden for å ta prøve av spinalvæske, en MR og eventuelt en aksjonspotensial test hvor man måler elektriske impulser i nervene.

Les også: Parkinsons sykdom

Behandling

Det finnes ingen helbredende kur for MS, men man kan behandles for symptomer og for å stagnere anfall.

Det er stadig nye medisiner, men man kan forvente å bli satt på kortikosteroider og eventuelt gjennomgå såkalt plasmaferese hvor plasma separeres fra blod celler som så blandes med albumin og sendes tilbake i kroppen. I tillegg er et nå mange immunmodulator medisiner, beta-interferon og andre klasser av medisiner. Mange av disse medfølger en risiko å ta, så det er viktig å følges opp tett av lege.

En ny og lovende behandling er nå under utprøving. En større studie hvor MS-pasienter vil få stamcellebehandling i Norge, ble startet i år. Mellom 25-30 MS-pasienter vil få behandlingen hvert år. Det er strenge kriterier på hvem som blir valgt ut.

I tillegg brukes fysioterapi, muskelavslappende midler, og medisiner for smerte, ereksjonsvikt hos menn eller andre vanskeligheter med seksualfunksjon, og blære/tarm problemer. Cannabis er anbefalt av noen legeforeninger i utlandet for muskelspasmer og stivhet, men det er manglende bevis på at det hjelper på andre symptomer ved MS. Yoga, massasje og andre alternative terapier kan føles bra, men det er ikke noe vitenskapelig bevis for at de hjelper på sykdommen.

Kilder: MS Forbundet, PubMed, SML, Yale JoBM, NEJM, MC

Legen har besvart spørsmål om MS:

• Er jeg arvelig belastet og har risiko for MS?
• Har jeg MS?
• Negativ utredning for MS betyr ikke nødvendigvis at man ikke har MS
• Jeg er overbevist om at det er ms. Nevrologen er ikke enig

Har du et spørsmål? Send inn ditt spørsmål til en av våre leger her.

Les også:

Hva kan være årsaken til konsentrasjonsvansker?

Hodepine eller migrene?

Epilepsi - symptomer og behandling

Migrene

Parkinsons sykdom

Nevropatisk smerte: Symptomer og behandling

Saken er opprinnelig publisert på Lommelegen.no