Ni av ti menn som får prostatakreft overlever

Prostatakjertelen er en valnøttformet kjertel som ligger under blæren, foran endetarmen og omkranser urinrøret. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
Prostatakjertelen er en valnøttformet kjertel som ligger under blæren, foran endetarmen og omkranser urinrøret. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library

De fleste som får prostatakreft er eldre menn. Prognosen er god.

Prostatakreft har navnet cancer prostatae på det medisinske fagspråket.

Prostatakjertelen er en valnøttformet kjertel som ligger under blæren, foran endetarmen og omkranser urinrøret. Den produserer prostatasekret, en melkeaktig, tyntflytende væske som transporterer og hjelper sædceller.

Kreft i denne kjertelen er veldig vanlig hos menn. Det er debatt innad blant leger og forskere hvor aggressivt denne typen kreft skal behandles, særlig fordi den er en type kreft som vokser veldig sakte, og samtidig ofte blir funnet på et tidlig stadium hos eldre menn. De fleste menn med prostatakreft er over 65 og dør ikke av kreften. Den viktigste faktoren for prognose er hvorvidt kreften blir funnet tidlig og kun er i prostatakjertelen, eller har spredd seg utenfor prostata.

Symptomer på prostatakreft

Prostatkreft i tidlige stadier har ofte ingen symptomer.

Ved prostatakreft i senere stadier kan man oppleve:

  • Nina Bryhn er indremedisiner. Foto: Privat
    Nina Bryhn er indremedisiner. Foto: Privat
    Vannlatingsproblemer
  • Svakere urinstråle
  • Blod i sæden
  • Ubehag i bekkenet
  • Smerte i skjelettet
  • Ereksjonsproblemer

Diffrensialdiagnoser

Sykdommer som kan ligne de samme symptomene som prostatakreft:

Årsaker

Årsaken til prostatakreft er ikke kjent. Det er muligens genetisk, og også miljøbasert. Risikofaktorer inkluderer høyere alder, etnisk bakgrunn fra Afrika, overvekt, andre menn i familien som har hatt prostatakreft, og kvinner eller menn med brystkreft, særlig BRCA1 eller BRCA2 genrelatert brystkreft. Man kan også forebygge noe ved å spise en lav-fett diett, øke innholdet av plantebasert mat og fisk, og bruke mindre melkeprodukter, i tillegg til å holde seg rundt en idealvekt, dvs BMI under 30, og trene regelmessig.

(Saken fortsetter under)

Forstørret prostata kan skape problemer med vannlating. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
Forstørret prostata kan skape problemer med vannlating. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock

Diagnose

PSA test er en blodprøve som tas for å sjekke et spesifikt antigen fra prostata, har vært brukt lenge, og ble anbefalt som en rutinemessig blodprøve for alle menn. Det viser seg nå at den ikke er spesielt nyttig. Et forhøyet nivå behøver ikke ha noe med prostata å gjøre, og mange menn med kreft hadde ikke en forhøyet verdi av PSA. Det er fremdeles usikkert om en PSA test faktisk gjør noen forskjell i forhold til dødelighet. Fordi dette fremdeles er ubesvart, anbefaler noen leger å ta en PSA prøve, andre ikke.

I tillegg til PSA gjør leger en rektaleksplorasjon av prostata hvor en behansket finger føres inn i endetarmen og legen kan kjenne på kjertelens størrelse, konsistens, og om det er noen knuter eller andre indikasjoner på kreft. Hvis det er tegn på kreft kan man foreta en ultralyd og eventuelt en biopsi av prostata.

Hvis man finner kreft på en biopsi, undersøker man videre om hvor aggressiv kreften er ved bruk av en skala som kalles for Gleason skala. Man får et tall fra 2-10, hvor 10 er den mest aggressive formen av kreft. I tillegg kan man så foreta andre prøver, inkludert blodprøver, CT, MR, PET scanning, radioaktivt opptak i skjelett, og ultralyd. Ikke alle pasienter behøver alle disse prøvene.

Les også: Menn over 50 år bør sjekke seg for prostata

Det er fire stadier av prostatakreft

  • Stadium I: Kreft kun i en liten del av prostata, den har ikke spredd seg, og den ser ikke aggressiv ut under et mikroskop
  • Stadium II: Her kan kreften enten fremdeles kun finnes i en liten del av prostata, men den ser mer aggressiv ut under mikroskop, ELLER den kan ha vokst mer og finnes på begge sider av prostatakjertelen
  • Stadium III: Kreften har spredd seg utenfor prostata til sædblæren eller nærliggende vev
  • Stadium IV: Kreften har invadert nærliggende organer som feks blæren, og har spredd seg til lymfeknuter, skjelett, lunger eller andre organer

(Saken fortsetter under)

Sier noe om alvorligheten av diagnosen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
Sier noe om alvorligheten av diagnosen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock

Spredning

Spredningen kan skje dels ved at svulsten vokser inn i det omgivende vevet (Stadium III), dels ved at kreftceller føres med blodet og lymfen til andre deler av kroppen. Prostatakreft kan spre seg til skjelettet (Stadium IV). Det fremtredende symptomet på slik spredning kan være at du kan føle deg stiv i ryggen og beina. Det kan oppstå brudd i skjelettet. Ved fremskreden sykdom kan man få blodmangel (anemi) og bli veldig slapp.

Når bør man oppsøke lege?

Ved symptomene ovenfor bør man oppsøke lege.

Behandling

Behandling er avhengig av hvilket stadium kreften finnes på. Det kan være alt fra å følge opp med blodprøver og rektalekplorasjon over tid til kirurgi, cellegift, hormonbehandling og strålebehandling.

Fra man er 50 år bør alle menn sjekke prostataen jevnlig. Foto: NTB scanpix
Fra man er 50 år bør alle menn sjekke prostataen jevnlig. Foto: NTB scanpix

Strålebehandling gjøres enten ved at man bestråles utenfra eller at man implanterer små radioaktive korn i prostata som avgir lavdose stråling over lang tid.

Hormonterapi inkluderer medisiner som gjør at kroppen ikke lenger produserer testosteron, blokkerer testosteron fra å nå kreftcellene og kirurgisk fjerning av testiklene.
Etter hormonbehandling er det vanlig å ha problemer med ereksjon, hetetokter, benskjørhet, redusert seksualdrift, og å gå opp i vekt.

Kirurgi kan være nødvendig. Da fjerner man prostatakjertelen, noe vev rundt og lymfeknuter. Dette kan gjøres via laparaskopi, eller åpne inngrep enten via buken eller underlivet. Man kan oppleve problemer med vannlating og ereksjon etter et slikt inngrep.

Det finnes også kryoterapi hvor man fryser prostatavev, cellegift og immunterapi.

Prognose

Prostata kreft har generelt en veldig god prognose, lav dødlighet. Det avhenger noe av stadiet det finnes på og hvor aggressiv kreften er. De fleste menn dør med prostatakreft, ikke av den.

9/10 menn med prostatakreft har lokalisert kreft og dør ikke av den. Prostatakreft er den hyppigste formen for kreft i Norge. Cirka 4.700 menn får denne type kreft hvert år, men de har også blant de tre topp gruppene av kreft som lever lengst etter diagnose.

Lyseblå sløyfer står for bevisstgjøring om menns helse og pengeinnsamling til forsknings- og støtteprogrammer med fokus på prostatakreft, testikkelkreft og psykisk helse. Foto: Colourbox
Lyseblå sløyfer står for bevisstgjøring om menns helse og pengeinnsamling til forsknings- og støtteprogrammer med fokus på prostatakreft, testikkelkreft og psykisk helse. Foto: Colourbox

Lurer du på noe om prostatakreft? Legesvar om prostata:

Prostatakreft og arvelighet. Bør jeg være bekymret?

PSA over fem. Bør jeg være bekymret for prostatakreft, haster det?

Er jeg for gammel for å få behandling for prostatakreft?

Saken er opprinnelig publisert på Lommelegen.no

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden