Trombolyse: – Flere overlever slag med denne behandlingen

<p>Hjerneslag forårsakes som regel av blodpropp i hjernen. Denne formen for slag kan behandles med blodproppløsende midler. Forskning viser at de pasientene som fikk denne behandlingen, hadde bedre overlevelse på lang sikt, men noe høyere risiko for å dø i akuttfasen. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com</p>
Hjerneslag forårsakes som regel av blodpropp i hjernen. Denne formen for slag kan behandles med blodproppløsende midler. Forskning viser at de pasientene som fikk denne behandlingen, hadde bedre overlevelse på lang sikt, men noe høyere risiko for å dø i akuttfasen. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Slagpasienter som får blodproppløsende behandling etter akutt hjerneinfarkt, har bedre overlevelse på sikt, viser resultatene fra en stor hjerneslagstudie. – Men behandlingen må raskt i gang, sier overlege.

Hva er hjerneslag?

29. oktober hvert år markeres Verdens slagdag.

Hjerneslag oppstår plutselig, og skyldes en blodpropp eller en blødning i hjernen.

I de aller fleste tilfellene skyldes hjerneslag en blodpropp, det vil si at en blodåre i hjernen tettes igjen av en levret blodklump. I 10-15 prosent av tilfellene skyldes det en blødning i hjernen, det vil si at en blodåre i hjernen sprekker.

Disse hendelsene fører til at deler av hjernen får for lite eller ingen tilførsel av oksygen, noe som gjør at hjerneceller dør. De vanligste konsekvensene av hjerneslag er halvsidig lammelse i ansiktet, arm eller bein, og/eller talevansker.

​Hjerneslag kan ramme både unge og gamle. Hvert år rammes ca. 12.000 mennesker her i landet av hjerneslag.

Personer ned i 20-årsalderen kan få hjerneslag. Også barn kan bli rammet, men det er imidlertid svært sjelden. Risikoen øker betydelig med alderen, og gjennomsnittsalder for førstegangs hjerneslag er 75 år for menn, og 78 år for kvinner.

Kilde: Helsenorge.no

Hvert år rammes om lag 12.000 nordmenn av hjerneslag. Ved et hjerneslag blir blodtilførselen til hjernen brutt, enten i form av en blodpropp (hjerneinfarkt) eller en sprekk i blodkaret (hjerneblødning).

Dersom slaget skyldes blodpropp skal man vurdere å behandle med blodproppløsende behandling, såkalt trombolyse.

En studie som nylig ble publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet Neurology, viser at denne formen for behandling gir en noe økt risiko for å dø innen en uke etter hjerneslaget, sammenlignet med pasienter som bare fikk standardbehandling.

Men resultatene fra studien viser også at blant pasientene som kom seg gjennom akuttfasen, var risikoen for å dø innen tre år etter slaget betydelig lavere i gruppen som fikk trombolyse.

– Tre års oppfølging viser at det er en gevinst på sikt, at det er flere som overlever slag med denne behandlingen, sier overlege Anne Hege Aamodt ved nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, til ABC Nyheter.

Hun har ikke vært involvert i studien.

I forbindelse med at resultatene av studien ble presentert under en hjerneslagkongress tidligere i år, uttalte professor og overlege Eivind Berge ved Oslo universitetssykehus, som er hovedforfatter av studien, ifølge Medscape at man ikke kan overse den tidlige risikoen ved behandlingen, men at studien viser at det på lang sikt er virkelige fordeler.

Best innen tre timer

Overlege og leder i Norsk nevrologisk forening, Anne Hege Aamodt. Foto: Privat
Overlege og leder i Norsk nevrologisk forening, Anne Hege Aamodt. Foto: Privat

Studien til Berge og kollegene er del av den store internasjonale IST-3-studien, som ble gjennomført ved 156 sykehus i 12 land mellom 2000 og 2011.

IST-3-studien viser at fordelen ved trombolyse er størst når behandlingen blir gitt innen tre timer etter at symptomene oppsto.

Overlege Aamodt forklarer at effekten av blodproppløsende medisin tapes for hver time som går, etter pasientens første symptomer. Per i dag er ikke behandlingen godkjent for bruk etter 4,5 time etter symptomdebut.

– Denne studien viser at noen kan ha nytte av behandlingen også opptil seks timer, sier Aamodt.

Hun bemerker at det har skjedd mye innen bildediagnostikk ved hjerneslag siden de første pasientene ble inkludert i studien i 2000.

– Vi vet at noen med hjerneslag har reddbart vev etter en rekke timer, mens hos andre utvikles hjerneinfarktet etter svært kort tid. Med videre utvikling i feltet og større bruk av bildediagnostiske metoder kan man lettere finne den beste behandlingen til den enkelte, sier hun.

Les også: – Folk tenker kanskje ikke på at de bør beskytte hjernen

Snudde etter en uke

BEDRE PÅ SIKT: – Trombolyse skal vurderes raskt hos alle som får hjerneslagsymptomer. Denne studien viser at selv om trombolyse innebærer en viss risiko den første tiden så bedrer det overlevelsen på lang sikt, sier helsefaglig rådgiver i LHL Hjerneslag og slagsykepleier Torgeir Solberg Mathisen. Foto: Anders Bergersen
BEDRE PÅ SIKT: – Trombolyse skal vurderes raskt hos alle som får hjerneslagsymptomer. Denne studien viser at selv om trombolyse innebærer en viss risiko den første tiden så bedrer det overlevelsen på lang sikt, sier helsefaglig rådgiver i LHL Hjerneslag og slagsykepleier Torgeir Solberg Mathisen. Foto: Anders Bergersen

For å komme frem til resultatene har forskerne analysert 1946 norske, svenske og britiske slagpasienter. Pasienter som kunne behandles innen seks timer etter at de fikk de første symptomene, ble inkludert i studien.

De ble tilfeldig fordelt mellom to behandlingsgrupper. Begge gruppene fikk standardbehandling, mens den ene i tillegg fikk trombolyse med intravenøs medisin for å løse opp blodproppen (alteplase).

Sju dager etter hjerneslaget var 99 av 967 pasienter i trombolysegruppa døde. I gruppa som fikk standardbehandling døde 65 av 979 pasienter den første uka.

Etter de første sju dagene og frem til tre år etter slaget, var bildet imidlertid snudd. Da var det bedre overlevelse blant pasientene i trombolysegruppa.

Les også: – Alkohol øker slagrisikoen hos eldre

Gjelder også eldre pasienter

Helsefaglig rådgiver og slagsykepleier Torgeir Solberg Mathisen i LHL Hjerneslag forklarer at trombolyse skal vurderes raskt hos alle som får hjerneslagsymptomer.

– Denne studien viser at selv om trombolyse innebærer en viss risiko den første tiden, så bedrer det overlevelsen på lang sikt, sier han til ABC Nyheter.

– Det er viktig å merke seg at det også gjelder de som får store infarkter og også eldre pasienter, fortsetter Solberg Mathisen.

Les også: – Eldre fødende er mer utsatt for hjerneslag

– Ring 113 med en gang

På landsbasis fikk 15,9 prosent av pasienter med blodpropp i hjernen behandling med trombolyse i de første fire månedene av 2016. Dette er en liten økning fra 15,5 prosent i samme periode i 2015. Det er et mål å kunne gi flere pasienter denne behandlingen, ifølge Helsenorge.no.

Overlege Anne Hege Aamodt tror mer individuelt tilpasset behandling vil komme etter hvert som mer avansert bildediagnostikk tas i bruk.

– Men uansett er det viktig å ha størst fokus på å korte ned tiden så mye som mulig ved akutt hjerneslag. Sekundene teller, og det er viktig at ikke noe tid tapes fram til behandling. Med informasjonskampanjen som startes denne uken og varer ut året, håper vi virkelig at så mange som mulig kommer tidsnok for effektiv behandling.

– I dag kommer over halvparten for sent. Det må vi gjøre noe med, sier hun til ABC Nyheter.

Hun får støtte fra Torgeir Solberg Mathisen i LHL Hjerneslag, som sier alle bør lære seg symptomer på hjerneslag:

– For eksempel kan små barn merke at det er noe galt med bestefar og bidra til å varsle 113. Eller om noen på arbeidsplassen plutselig skulle få vansker med å snakke, løfte armene eller smile gjør man dem en stor tjeneste ved raskt å ta kontakt med 113, sier Solberg Mathisen.

Fredag lanserte Helsedirektoratet en kampanje for å øke kunnskapen om slagsymptomer og viktigheten av raskt å ringe 113.

Les saken: – Hvert sekund teller ved hjerneslag - ring 113

Les også: – Svensk nei til screening må ikke bli sovepute for helsedirektoratet

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden