– Pasienter beskriver det ofte «som om det er noe som står i halsen»

Struma fører til hevelse på halsen. Foto: NTB Scanpix
Struma fører til hevelse på halsen. Foto: NTB Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Struma betyr rett og slett at skjoldbruskkjertelen er for stor. Tidligere var struma et stort helseproblem i Norge, noe det fortsatt er i mange land. Nye kostholdsvaner skaper bekymring.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Struma betyr forstørret skjoldbruskkjertel. Denne kjertelen sitter på forsiden av halsen, og produserer hormonet tyroxin, som er ansvarlig for stoffskiftet vårt.

Symptomer ved struma

I mange tilfeller vil ikke struma gi andre symptomer enn hevelse på halsen. De fleste tilfellene er smertefrie, men en betent skjoldbruskkjertel kan være smertefull. En forstørret skjoldkjertel (struma) synes som en klump foran på halsen. Klumpen kan være jevn eller ujevn, og overflaten kan kjennes knudrete eller glatt. Noen med stor struma merker at det klemmer rundt halsen eller at det er vanskelig å svelge.

– Vanligvis gir det en følelse av ubehag og lokal trykkfølelse. Pasienter beskriver det ofte «som om det er noe som står i halsen», sier Lana Pocekaj, fastlege og ernæringsrådgiver ved Balderklinikken.

Les også: Nattesvette kan noen ganger være symptom på sykdom

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Struma betyr forstørret skjoldbruskkjertel Foto: NTB Scanpix
Struma betyr forstørret skjoldbruskkjertel Foto: NTB Scanpix

Hvis skjoldbruskkjertelen produserer for mye eller for lite tyroksin eller trijodtyronin, kan det føre til en rekke symptomer på høyt eller lavt stoffskifte.

– Et stort struma kan trykke på luftrøret eller spiserøret. Dette kan føre til vanskeligheter med å puste eller svelge.

Årsaker til struma:

  • Fysiologisk struma
  • Høyt stoffskifte (hypertyrose)
  • Lavt stoffskifte (hypotyreose)
  • Hashimotos sykdom eller autoimmun thyreoiditt
  • Betennelse i skjoldbruskkjertelen, (granulomatøs thyreoiditt)​
  • Godartet kul i skjoldbruskkjertelen
  • Kreftsvulst i skjoldbruskkjertelen
  • Jodmangel
  • Overforbruk av jod

Les også: Symptomene på diabetes 2

De vanligste årsakene til utvikling av struma

Struma utvikles på grunn av en stadig stimulering av hormonene i skjoldbruskkjertelen.

– Hovedårsaken til redusert produksjon av disse hormonene er først og fremst en kronisk autoimmun betennelsesreaksjon, jodmangel eller genetisk defekt i opptak av jod, sier Pocekaj.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Fastlege og ernæringsrådgiver Lana Pocekaj. Foto: Privat
Fastlege og ernæringsrådgiver Lana Pocekaj. Foto: Privat

Det finnes også arvelige faktorer som påvirker dannelse, spesielt kan skjoldbruskkjertelen svelle i livsperioder slik som når man blir gravid, eller er i puberteten.

– Eksponering for ioniserende stråling av halsen kan forårsake struma, den kan være medikamentutløst (lithium-preparater eller amiodaron-preparater) eller etter gjennomgått virusinfeksjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lite jod i kostholdet kan føre til struma

Før 1950 var struma et helseproblem i Norge, men etter at man begynte å tilsette jod i kraftfôr til kyr har Norges jodstatus bedret seg. Men dagens kostholdsvaner skaper bekymring.

– Mange spiser mindre melkeprodukter enn før, og mange spiser for lite sjømat til å få i seg nok jod, sier Pocekaj.

På verdensbasis er det for lite jod i jordsmonnet over store geografiske områder. 29 prosent av verdens befolkning som oppholder seg i cirka 130 land, er anslått til å leve i områder med lavt jodinnhold i jorda.

– Jodmangel er fortsatt et globalt og viktig folkehelseproblem. Omtrent 40 prosent av verdens befolkning er fortsatt i fare for jodmangel.

Jodmangel spesielt utbredt blant gravide

Det er mange deler av verden som ikke har jod tilgjengelig gjennom kostholdet.

– Noen mener at jodmangel ikke er utbredt i den vestlige verden, men det stemmer ikke. Det har etter hvert blitt utbredt i Europa, spesielt blant gravide, sier Sigrun Henjum, førstemanuensis og klinisk ernæringsfysiolog ved HiOA.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Melkeprodukter og fisk inneholder mye jod. Man kan også ta tilskudd av jod

Artikkelen fortsetter under annonsen

Konsekvenser ved jodmangel hos gravide

Alvorlig jodmangel under graviditet fører til hypotyreose og struma hos mor, og varierende grad av fysisk og psykisk utviklingshemming hos foster.

Professor i samfunnsernæring Liv Elin Torheim. Foto: Privat
Professor i samfunnsernæring Liv Elin Torheim. Foto: Privat

– Skjoldbruskkjertelhormonene T3 og T4 er avgjørende for normal utvikling av sentralnervesystemet – dermed vil mange hjernefunksjoner bli påvirket av jodmangel, sier Liv Elin Torheim, professor i samfunnsernæring ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og leder av Nasjonalt råd for ernæring.

Dersom mor har svært alvorlig jodmangel i svangerskapet, kan det føre til nedsatt fysisk vekst (kortvoksthet) og kretinisme (mental utviklingshemming, ofte med døvhet i tillegg) hos det nyfødte barnet.

– Alvorlig jodmangel vil også øke risikoen for dødelighet hos foster, og i spedbarnsperioden. WHO anser jodmangel for å være den viktigste årsaksfaktoren globalt til skader på hjernen som kan forebygges.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også mild jodmangel kan være skadelig

Ny forskning viser at også mild til moderat jodmangel kan ha negative konsekvenser: Det vil kunne påvirke fosterutviklingen negativt, og øke risikoen for lav kognitiv funksjonsevne målt ved IQ.

– Det er viktig at kvinner har god jodstatus både før de blir gravide, under svangerskapet, samt tiden mens de ammer, for å sikre at både mor og barn har en god hormonstatus, sier Torheim.

Har du et spørsmål? Spør en av våre leger.

Les også:

Anhidrose – manglende evne til å svette

Anabole steroider: Dette er bivirkningene

Nattesvette kan være et symptom på sykdom

Høyt eller lavt stoffskifte?

- Diabetes type1 krever enorm egeninnsats

Symptomer på diabetes 2

Saken er opprinnelig publisert på Lommelegen.no