Forskning: – Disse miljøfaktorene kan øke risikoen for demens

<p>Demens rammer mange eldre og det finnes i dag ingen kur. Men etter hvert har man gjennom forskning identifisert en rekke livsstilsfaktorer og miljøfaktorer som kan påvirke risikoen for at man utvikler sykdommen. Illustrasjonsfoto: Colorubox.com</p>
Demens rammer mange eldre og det finnes i dag ingen kur. Men etter hvert har man gjennom forskning identifisert en rekke livsstilsfaktorer og miljøfaktorer som kan påvirke risikoen for at man utvikler sykdommen. Illustrasjonsfoto: Colorubox.com

Britiske forskere har kommet opp med en liste over dagligdagse miljøfaktorer som kan øke risikoen for demens. – Liten bit av større fasit for hvordan man kan holde seg frisk i alderdommen, mener geriatriprofessor.

Det er forskere ved University of Edinburgh som har analysert 60 studier for å se på miljøfaktorer som har en moderat eller sterk sammenheng med økt risiko for demens.

Fra før vet man at genetiske faktorer og livsstilsfaktorer som høyt blodtrykk, røyking, diabetes, fedme, depresjon og lite utdanning knyttes til økt demensrisiko. Men dette tegner ikke hele risikobildet, og det finnes dokumentasjon på at miljøfaktorer kan forklare noe av risikoen, skriver forskerne i studien som er publisert i tidsskriftet BMC Geriatrics.

I analysen fant forskerne best dokumentasjon for at D-vitaminmangel kan sees i sammenheng med økt risiko for demens.

– Forebygge eller utsette

Forskerne fant moderat bevis for at luftforurensning kan knyttes til demensrisiko, spesielt nitrogenoksider, svevestøv og ozon.

De fant lite bevis for at tungmetaller og metaller generelt påvirket risikoen, bortsett fra aluminium der flere større studier antyder at det er en sammenheng.

Av yrkeseksponering var det i hovedsak sprøytemidler som kunne knyttes til demensrisiko, skriver forskerne.

– Målet vårt er å forebygge eller utsette at folk får demens. Miljøfaktorer som kan øke risikoen for demenssykdommer, er et nytt område å ta med i vurderingen her, særlig siden vi kan gjøre noe med dem, sier Tom Russ, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.

Forskerne understreker at det var varierende størrelse og kvalitet på forskningen de har vurdert, og at det derfor er behov for videre forskning for å bekrefte funnene.

Les også: – Demens kan forsinkes og forebygges

– Bekreftelse på at gamle sannheter faktisk er sanne

Geriatriprofessor ved Universitetet i Oslo og overlege ved Ahus, Börje Bjelke, mener studien er interessant og god.

– Jeg synes forskerne har en sunn innstilling i studien. Det er en grundig gjennomgang og de har sett både på positive og negative aspekter. Det de har fått frem er ikke så revolusjonerende. Det er mer en bekreftelse på at disse gamle sannhetene faktisk er sanne, sier han til ABC Nyheter.

– SPENNENDE OG VIKTIG: Geriatriprofessor og overlege Börje Bjelke sier forskerne bak den nye studien har kommet frem til en analysemetode for å kunne forutsi utvikling av Alzheimers sykdom. Foto: Ahus
– SPENNENDE OG VIKTIG: Geriatriprofessor og overlege Börje Bjelke sier forskerne bak den nye studien har kommet frem til en analysemetode for å kunne forutsi utvikling av Alzheimers sykdom. Foto: Ahus

Selv om forskerne har vært kritiske og forsøkt å trekke frem de faktorene som har relativt sterk sammenheng med demensrisiko, betyr det likevel ikke at de har påvist en årssakssammenheng. Man kan altså ikke si sikkert at disse faktorene øker risikoen for demens, forklarer professoren.

Bjelke synes forskernes funn om D-vitaminmangel og demensrisiko er spesielt interessant.

– På hukommelsesklinikken på Ahus innførte jeg en fast kontroll av D-vitaminnivåer for et par år siden. D-vitaminmangel er en av de sterkeste sammenhengene forskerne finner i denne analysen, og vi ser i klinikken nesten hver dag at det kan påvirke kognitive ferdigheter, sier han.

Les også: Svenske forskere: Eksos kan gi demens

– Mennesker reagerer ulikt på samme eksponering

Bjelke mener vi trenger flere studier av denne typen, der forskere seriøst og kritisk går gjennom et stort materiale for å vurdere risikofaktorer.

Han understreker likevel at det er en svært vanskelig øvelse å peke ut miljøfaktorer som risikofaktorer for demens, fordi det er slik at ulike mennesker har ulik respons på samme type eksponering.

– På grunn av epigenetikk svarer ikke ulike mennesker likt på samme type stimuli. Det ser man for eksempel med legemidler, der noen kan bryte ned et legemiddel raskt, mens andre bryter det ned langsomt og får bivirkninger. Det samme gjelder for miljøpåvirkning. Det er stor forskjell på hvordan kroppene til hver og en håndterer dette.

Les også: – Livsstilsendring er uglamorøst, men har en utrolig effekt

– Liten bit av større fasit

I en av studiene som er med i analysen, har forskere sett på kvinner som utsettes for mye forurensning under svangerskapet i Mexico city, og funnet at det kan påvirke nivået av proteinet beta amyloid i hjernene til barna.

– Sånn sett kan vi si at geriatrien begynner allerede i mors liv, sier Bjelke.

Han mener denne kunnskapen er viktig for å kunne gjøre gode valg gjennom livet, med tanke på alderdommen.

– Her har vi en liten bit av en større fasit for hvordan man skal holdes seg frisk når man blir eldre, sier Bjelke til ABC Nyheter.

I fjor publiserte Kinesiske forskere en forskningsanalyse som tok for seg mulige risikofaktorene for Alzheimers sykdom, som det går an å forebygge.

Les saken: – Disse faktorene kan bidra til to av tre Alzheimer-tilfeller

Les også: Forskning: – Partikler fra forurensning kan havne i hjernen

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden