Forskere lurte kreftceller

Det finnes ulike medisiner mot kreftformen myelomatose, men problemet er at pasientene som regel utvikler resistens etter en tids bruk. Forskere ved NTNU har testet to av medisinene på celler fra blodkreftpasienter. Funnene deres belyser hvorfor kreftcellene etter hvert tåler kreftmedisinen. Foto: Geir Mogen/NTNU
Det finnes ulike medisiner mot kreftformen myelomatose, men problemet er at pasientene som regel utvikler resistens etter en tids bruk. Forskere ved NTNU har testet to av medisinene på celler fra blodkreftpasienter. Funnene deres belyser hvorfor kreftcellene etter hvert tåler kreftmedisinen. Foto: Geir Mogen/NTNU

En oppdagelse som i år hedres med nobelpris, kan gi pasienter med uhelbredelig blodkreft bedre behandling, ifølge norske forskere.

Hvert år får 260 nordmenn diagnosen myelomatose, en form for blodkreft som det ikke finnes noen kur for. Dette er kreft i plasmacellene, som er blodcellene som produserer antistoff til kroppen.

Når sykdommen inntreffer, deler plasmacellene i benmargen seg uten kontroll og fortrenger plassen til cellene som finnes i benmargen. Når plasmaceller blir ondartede, kalles de myelomceller. De hindrer da produksjonen av viktige antistoffer og blodceller, og som regel dør pasientene etter fire til sju år.

Det finnes i dag ulike medisiner mot denne kreftformen. Medisinene forlenger livet til pasientene, men det er ett stort problem med dem:

– De fleste pasientene som responderer på medisinene, utvikler resistens etter en tids behandling. Det dannes rett og slett nye kreftceller som tåler medisinene, forteller forsker Kristian Kobbenes Starheim ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU.

Stenger «søppelbøtta»

Den japanske forskeren Yoshinori Ohsumis tildeles i år nobelprisen i medisin og fysiologi for sin oppdagelse av autofagi, cellenes alternative søppelhåndteringssystem.

Kristian Kobbenes Starheim, Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU
Kristian Kobbenes Starheim, Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU

Nå har Kobbenes Starheim med kolleger brukt dette arbeidet for å vise hvorfor kreftcellene tåler kreftmedisinene.

Medisiner mot myelomatose virker ved at de, på ulikt vis, blokkerer cellene sitt søppelhåndteringssystem, proteasomet, der nedbrytingen av proteiner foregår. Dette er særlig viktig i plasmacellene, som produserer store mengder proteiner i form av antistoffer.

Les også: Kreftpasienter betaler kreftbehandling fra egen lomme

Pasientene reagerer ulikt på medisiner

Når pasienter utvikler resistens mot medisinene, klarer kreftcellene å finne andre måter å takle avfallet på. Dermed hoper det seg opp med giftig «søppel», og kreftcellene får etter hvert overtaket.

Det er utviklet mange ulike typer proteasom-medisiner for å takle utfordringen med resistens. Det som får forskere til å klø seg i hodet, er at ulike pasienter med samme form for blodkreft reagerer forskjellig på ulike medisiner – selv om medisinene har samme mål. Medisinene virker dessuten på bare noen av pasientene.

Til nå har årsaken til dette vært ukjent, men NTNU-forskerne har klart å kaste nytt lys over problemet.

Les også: Kreftsymptomene foreldre bør være obs på

Kreftcellene døde

Kobbenes Starheim og kollegene har studert to ulike medisiner som i dag brukes mot myelomatose. I et laboratorium testet de disse medisinene sammen med en type malariamedisin – på celler fra blodkreftpasienter, samlet inn ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Autofagi er prosessen celler bruker til å bryte ned og resirkulere deler av cellens innhold – et alternativt søppelhåndteringssystem som står sentralt i svært mange prosesser i cellene.

NTNU-forskerne fant ut at hvis de blokkerer både autofagien og proteasomet, så vil myelomcellene dø.

– Vi har klart å sirkle inn årsaken til at medisinen som i dag brukes mot denne typen blodkreft, slutter å virke etter en tid. Når begge søppelhåndteringsveiene blokkeres, fører det til et fullstendig sammenbrudd i myelomcellene. Først må vi prøve dette ut på pasienter, men vi håper dette kan hjelpe en pasientgruppe som sårt trenger bedre behandling, sier Kobbenes Starheim.

Les også: Ofte vet ikke pasientene at de har kreft

(Saken fortsetter under)

Flerumettede omega-3 fettsyrer kan hjelpe cellene til å kvitte seg med fjerne skadelige proteiner og minske nivået av skadelige, oksygenholdige forbindelser. Illfoto: Thinkstock
Flerumettede omega-3 fettsyrer kan hjelpe cellene til å kvitte seg med fjerne skadelige proteiner og minske nivået av skadelige, oksygenholdige forbindelser. Illfoto: Thinkstock

Autofagihemming virket ikke

Da forskerne skulle teste virkningen av autofagi på den andre kreftmedisinen med samme mål, fikk de overraskende nok ikke det samme resultatet. Her spilte autofagi ingen rolle. Da forskerne blokkerte begge «søppelbøttene», ble det mer «rot», men det tålte disse kreftcellene. Dessuten virket medisinen bare på noen av pasientene.

– Celler fra andre pasienter reagerte ikke i det hele tatt. Denne pasientgruppa trenger derfor en annen behandling enn autografihemming, opplyser Kobbenes Starheim.

Forskerne oppdaget i stedet at et visst type antioksidantsystem sto sentralt i virkningen av denne medisinen.

Les også: Forskning: – D-vitamin kan forebygge astmaanfall

Lage skreddersydd behandling

Oksygenradikaler er reaktive forbindelser som kan skade cellene våre, og som er involvert i aldring og kreftutvikling. Disse farlige forbindelsene oppstår naturlig i kroppen vår, gjennom at vi forbruker oksygen. Kroppen vår klarer å holde dem i sjakk – og vi styrker denne kontrollen hvis vi for eksempel tar tran og spiser frukt og grønnsaker.

Flerumettede omega-3-fettsyrer kan for eksempel hjelpe cellene med å fjerne skadelige proteiner og minske nivået av skadelige, oksygenholdige forbindelser.

Selv om forskningsfunnene tyder på at oksygenradikaler kan hjelpe denne pasientgruppa, vet ikke forskerne ennå hvordan dette kan gjøres.

Det de uansett er sikre på, er at kunnskapen kan bidra til å lage et mer skreddersydd behandlingsopplegg for hver enkelt blodkreftpasient.

Les mer i blogginnlegg fra Det medisinske fakultet, NTNU

Les også:

Fant hormon som kan bli medisin mot diabetes

Frykt holder pasientene vekk

Amming ikke så sunt som vi tror

Saken er opprinnelig publisert på Gemini.no

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden