Den internasjonale RLS-dagen:– Rastløse bein kan gå sterkt ut over livskvaliteten

For dem som er hardest rammet av rastløse bein, men som ikke får riktig diagnose, kan det gå hardt ut over livskvaliteten: – Disse får aldri ro. De som er mest plaget, må gå hele ettermiddagen og kvelden. Og plagene går sterkt utover nattesøvnen, ifølge nevrolog. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
For dem som er hardest rammet av rastløse bein, men som ikke får riktig diagnose, kan det gå hardt ut over livskvaliteten: – Disse får aldri ro. De som er mest plaget, må gå hele ettermiddagen og kvelden. Og plagene går sterkt utover nattesøvnen, ifølge nevrolog. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Artikkelen fortsetter under annonsen

En halv million nordmenn kan være plaget av rastløse bein, men mange av dem har ikke fått diagnosen. Ubehandlet kan plagene føre til kroniske søvnproblemer.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvordan vet du om du har rastløse bein?

Lidelsen har fire sentrale diagnosekriterier:

1. En ubehagelig og uimotståelig trang til å bevege beina.

2. Symptomene forverres ved hvile og når man er fysisk inaktiv.

3. Symptomene forverres om kvelden eller natten.

4. Symptomene opphører helt eller delvis når man beveger beina (eller andre kroppsdeler som er rammet).

Kilde: Foreningen rastløse bein

Kribling i beina har mange av oss kjent på fra tid til annen. Men en del opplever plagsomt ubehag og kribling i legger, og et uimotståelig behov for å bevege på beina. Plagene kommer oftest om kvelden, gjerne når man har lagt seg for å sove.

Så mange som én av ti nordmenn kan lide av dette som kalles rastløse bein, urolige bein eller restless legs. Men selv om plagene er utbredt, er det mange som ikke får en diagnose og dermed ikke får behandling.

For de som er hardest rammet, er dette svært uheldig, har nevrolog Einar Kinge tidligere uttalt til ABC Nyheter.

– Disse får aldri ro. De som er mest plaget, må gå hele ettermiddagen og kvelden. Og plagene går sterkt utover nattesøvnen.

– Noen av pasientene mine er fullstendig desperate og helt utmattet etter ikke å ha sovet på lang tid, sa nevrologen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les mer: – Jeg bare må bevege bena

– Kan gi større smerter

Det var den svenske nevrologen og kirurgen, Karl A. Ekbom, som gjennom sin doktorgradavhandling i 1946 satte restless legs syndrome (RLS) på det medisinske kartet.

På hans fødselsdag 23. september markeres Den internasjonale RLS-dagen.

– Dette er en markering for å utbre mer informasjon om sykdommen. Forskere regner med at 10 til 15 prosent av befolkningen lider av RLS i svakere eller sterkere grad. Dette tilsvarer en halv million mennesker bare i Norge, opplyser Foreningen rastløse bein i en pressemelding.

Styreleder i foreningen, Britt Berntsen, har selv lidelsen i moderat form.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det føles som om du har maur i beina hvis det er mildt, og det kan eskalere til større smerter hvis det er kraftig. Det tillater ikke at du sitter rolig eller ligger i sengen og sover når det pågår. Da må du stå opp og gå, for det hjelper å være i bevegelse, har Berntsen tidligere fortalt til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den alvorligste følgen av RLS er altså store og langvarige søvnforstyrrelser.

Lidelsen er fortsatt ikke godt nok kjent blant allmennleger. Selv om god behandling finnes, risikerer folk dermed å bli gående med problemet i årevis, uten riktig diagnose, ifølge foreningen.

– Mange får kroniske søvnproblemer. De som er hardt rammet, blir ute av stand til å delta fullt ut i et normalt arbeidsliv, og lidelsen kan gå sterkt ut over livskvaliteten, både for pasient og pårørende, opplyser foreningen i pressemeldingen.

– Når man oppsøker lege på grunn av søvnproblemer, tenker mange leger at problemene har psykiske årsaker, men det er viktig å huske på at det finnes mange ikke-psykiske årsaker til søvnproblemer også. Rastløse ben er en av de vanligste, har nevrolog Kinge tidligere uttalt til Bedre helse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Dette hjelper mot urolige ben

Hva skyldes restless legs?

Helsenorge.no skriver professor Bjørn Bjorvatn at tilstanden finnes i en primær form, der årsaken er ukjent, og en sekundær form.

– Sekundær restless legs betyr at tilstanden kan settes i sammenheng med en bakenforliggende årsak, som nyresykdom, jern- og vitaminmangel, graviditet, skader på nervesystemet, revmatiske sykdommer, medisinbruk, alkohol, koffein eller røyk, ifølge Bjorvatn.

Selve årsaksmekanismene til rastløse bein er ukjente, men en forstyrrelse i et av hjernens budbringersystemer (dopamin) er påvist. Forstyrrelser i jernomsetningen ser også ut til å spille en rolle. Arv har betydning, og 40-50 prosent av pasienter med restless legs kjenner andre i familien med liknende symptomer.

Nye og store framskritt har medført at rastløse bein i dag kan behandles relativt effektivt. Valg av behandling er avhengig av graden av symptomer, forklarer Bjorvatn. Det finnes imidlertid ingen behandling som kan kurere plagene.

Les mer: En av ti voksne lider av rastløse bein