Aldring:– 70-åringer med hukommelse som 20-åringer, kan gi oss viktig kunnskap

Hukommelsestap er ikke en uunngåelig del av det å bli eldre. I flere år har man snakket om det som på engelsk kalles «super agers» - altså aldrende mennesker som holder seg like kvikke som dem som er mange år yngre enn dem.

Interessen er stor for å studere denne gruppen, i håp om at man skal forstå hvorfor nettopp disse menneskene ikke går gjennom den samme negative utviklingen som sine jevnaldrende. Har de superhjerner? Skyldes det gener, livsstil eller en kombinasjon?

Forstår man dette bedre, vil det igjen kunne hjelpe med å forstå mekanismene bak aldersdemens bedre, og kanskje kan man på bakgrunn av denne kunnskapen utvikle ny behandling for demenssykdommer.

Etter hvert som vi blir eldre og runder 50 år, begynner hjernene våre å krympe i volum. Samtidig blir hukommelsen gradvis svekket. Disse endringene i hjernen er svært vanlige, men det har etter hvert kommet studier som viser at endringene slett ikke skjer hos alle.

I en fersk studie har forskere ved Massachusetts General Hospital studert en gruppe mennesker i 60-70-årene, som i tester hadde like skarpe hjerner som mennesker i 20-årene, melder BBC.

Forskerne brukte hjernescanning for å forsøke å forstå hvorfor.

Resultatene viste at hjerneregioner som er involvert i å holde på ny informasjon, ikke hadde tegn på aldersrelatert krymping. I tillegg fant forskerne en sammenheng mellom hvor bra deltagerne gjorde det på hukommelsestester og hvor stort hjernevolum de hadde. De som gjorde det best i testene hadde også bedre tykkelse i viktige hjerneregioner som forskerne målte på MR-scannene.

– Tidligere forskning på superaldring har sammenlignet mennesker over 85 år med mennesker i middelalderen. Vår studie er spennende fordi vi har fokusert på folk rundt eller rett etter vanlig pensjonsalder, og studert de som kunne huske like godt som mennesker i 20-årene, sier nevrolog Alexandra Touroutoglou, som er en av forskerne bak studien, i en pressemelding.

Les også: – Demens kan forsinkes og forebygges

– Trenger mer slik forskning

Geriatriprofessor ved Universitetet i Oslo og overlege ved Ahus, Börje Bjelke, er begeistret for den nye studien.

– Denne typen forskning trenger vi mer av, sier han til ABC Nyheter.

– Studien treffer midt i hva det handler om. Det finnes en liten nyanse her som vi ikke skal ta for gitt. Nemlig at etter 50-årsalder så starter hjernesvinnet som en normal prosess. Dette skal nok snarere tolkes som en sykdomsprosess, som selv om det er veldig vanlig forekommende, ikke må regnes som normal aldring, mener Bjelke.

Les også: – Alzheimer-pasienter mangler gen som beskytter hjernen

– Sammensatt gruppe

Forskerne som har publisert resultatene i tidsskriftet Journal of Neuroscience, håper studien kan bidra til at man bedre forstår prosessene som fører til demens og finne ut hvordan man eventuelt kan forebygge slik sykdom.

Doktor Brad Dickenson ledet studien, som er første steg i et forskningsprogram som har som mål å finne svar på disse spørsmålene. Han sier til BBC at resultatene deres bygger på funn fra kolleger ved Northwestern University i Illinois, som for noen år siden kom opp med begrepet «super agers».

Forskerne ved Northwestern studerte en gruppe mennesker som alle var i 80-årene, men som hadde like gode hjerner som 30 år yngre mennesker. De scannet de eldre hjernene med MR og fant at de som hadde scoret spesielt bra på tester av hukommelse og annet, hadde mer utviklede regioner i hjernen som har med hukommelse, tankevirksomhet og oppmerksomhet å gjøre, sammenlignet med «vanlige» mennesker i 80-årene.

– Superaldrere er en svært sammensatt gruppe, ikke alle er rike, noen trener fem ganger i uka, mens andre bare løper dersom noe jager dem, uttalte assisterende professor i kognitiv nevrologi ved Northwestern, Emily Rogalski, til The Telegraph den gang.

– Noen har røkt en pakke sigaretter om dagen i tjue år og drukket martini hver kveld, mens andre aldri har rørt alkohol eller sigaretter, fortalte hun videre.

Les mer: Oppdaget mennesker med hjerner som ikke forfaller

– Kan man bli slik eller er man født slik?

– Det store spørsmålet nå er om man kan gjøre en person til en superaldrer eller om man er født med disse egenskapene, og vil det egentlig utgjøre noen forskjell i det virkelige liv, sier Brad Dickenson til BBC.

Han legger til at han håper det ikke bare er genetiske faktorer som gjør at noen tåler aldring bedre enn andre, men at det også er noe folk kan gjøre selv.

Når det gjelder å holde hjernen frisk, vet man at utdanning, fysisk, mental og sosial aktivitet hjelper alle, uavhengig av om man har demens i familien eller ikke. Det er også viktig å forebygge risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, som fedme og diabetes.

Om man i tillegg spiser fem om dagen, fet fisk, lite mettet fett, lite rødt kjøtt og lite salt, ikke røyker og kun drikker alkohol i moderate mengder vil man leve lenger og ha de kognitive evnene intakte lenger, ifølge eksperter.

Les mer: – Positivt at befolkningen blir eldre

– Superaldring er et spennende fenomen. Er det slik at disse menneskene har økt hukommelse tidlig i livet også, eller indikerer deres gode hukommelse i alderdommen at de tåler aldringsprosessen bedre?, sier Rosa Sanchol fra Alzheimer's Research UK til BBC.

Hun tror også økt forståelse på dette området kan gi viktige hint om hvordan man kan forebygge aldersrelaterte hukommelsesproblemer og muligens risikere risikoen for demens.

Les også:

Vet du forskjellene på vanlig glemsomhet og tidlige tegn på demens

Slik kan pårørende takle demens