Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Mer om undersøkelsen:
Materialet omfatter anonymiserte data for alle fødsler i årene 2012, 2013 og 2014 på Sørlandet sykehus’ tre fødeavdelinger i Flekkefjord, Kristiansand og Arendal, i alt 10.583 fødsler.
Opplysninger om kvinnenes bruk av snus og røyketobakk før og under svangerskapet, deres utdanningsnivå og barnas fødselsvekt og apgarscore (sier noe om den nyfødtes tilstand rett etter fødselen) ble hentet ut fra den elektroniske fødejournalen Partus.
I journalen er bruk av snus og røyketobakk registrert som daglig og av og til, henholdsvis før graviditeten, i svangerskapets første trimester (registret ved 18-ukerskontrollen) og i svangerskapets tredje trimester (registrert ved innskrivningssamtalen på fødeavdelingen).
De siste ti årene er salget av snus tredoblet i Norge. Økningen i bruk har vært særlig stor blant yngre kvinner.
Nå viser en ny studie som er publisert i Tidsskriftet for Den norske legeforening, at man fra 2012 til 2014 så en nær dobling i snusbruk blant fødende.
Mens 3,6 prosent av de fødende i 2012 brukte snus før svangerskapet, hadde andelen økt til 6,8 i 2014. I første trimester økte andelen fra 1,7 prosent til 3,4 prosent og for tredje trimester økte den fra 1,2 prosent til 2,1 prosent.
Undersøkelsen viste at snusbruken var høyest i aldersgruppen 16-24 år.
– Undersøkelsen bekrefter at bruk av snus er økende blant gravide i Agderfylkene og kan representere et potensielt folkehelseproblem dersom tendensen vedvarer, konkluderer forskerne i Tidsskriftet.
Les også: Slik slutter du med snus
Selv om man i samme periode så en nedgang i røyking blant de fødende, var det fremdeles røyken som dominerte.
Fra 2012 til 2014 var gikk andelen røykere før svangerskapet ned fra 19,9 prosent til 18,6 prosent, i første trimester fra 11,8 til 9,8 prosent og nedgang fra 8,7 til 7,2 prosent i siste trimester.
Andelen røykere var spesielt høy i aldersgruppen 16-24 år, der 22 prosent røykte i første trimester og 15 prosent i tredje trimester.
– Dette tilsier at røyking fortsatt er det største tobakksrelaterte problemet i svangerskapet, spesielt gjelder det de yngste, skriver forskerne.
Studien viste også at det var en høyere andel snusbrukere som sluttet i løpet av svangerskapet, sammenlignet med røykere, noe som tyder på at det kan være lettere å slutte med snus enn å slutte å røyke, mener forskerne.
Les også: Snus øker risikoen for kreft og gir nedsatt fruktbarhet
Fordi snus brukes i få land er det langt mindre tilgjengelig forskning som går på effekten av snusbruk på fosteret, enn det finnes av studier som dokumenterer hvordan mors røyking påvirker fosteret.
Det er likevel tilstrekkelig med dokumentasjon til at helsemyndighetene advarer mot bruk av snus i svangerskapet.
Mors bruk av snus gir risiko for fosteret som på mange måter er lik risikoen ved røyking i svangerskapet, heter det på Helsenorge.no.
Forskning tyder på at snusing øker risikoen for en for tidlig fødsel, for dødfødsel, for leppe-gane-spalte hos barnet og for pustestans (apné) i nyfødtperioden.
I tillegg har tidligere forskning knyttet snusbruk hos mor til lavere fødselsvekt hos barnet. Lav fødselsvekt gir økt risiko for komplikasjoner og død både under svangerskapet, fødselen og etter fødselen. Lav fødselsvekt kan også ha uheldige konsekvenser for helsen på lang sikt, skriver Helsenorge.no.
– De skadelige effektene ser ut til å bli borte dersom kvinner klarer å slutte under svangerskapet. Helst så tidlig som mulig, har professor Karin Lødrup Carlsen ved Kvinne- og barneklinikken ved Oslo universitetssykehus tidligere uttalt til NRK.
Les også: Snus farlig for fosteret
I den ferske studien så forskerne også på barnas fødselsvekt.
De fant en signifikant reduksjon i barns fødselsvakt der mor hadde røykt i slutten av svangerskapet. Men de fant ingen forskjell ved bruk av snus, sammenlignet med ikke-brukere når det gjaldt barnas fødselsvekt.
Også andre studier tyder på at bruk av snus ikke påvirker fosterets vekst like mye som røyking, skriver forskerne.
– Derimot viste en langt større populasjonsbasert svensk studie av nyere dato økt forekomst av barn som var små ved fødselen. Til tross for sine funn uttrykker forfatterne derfor bekymring for effekten av snus. Grunnen til det er blant annet at nikotin fra snus, elimineres langsommere fra blodbanen enn nikotin fra sigarettrøyk som inhaleres, skriver Geir Jacobsen, professor emeritus ved Institutt for samfunnsmedisin, NTNU, i en lederartikkel i Tidsskriftet.
Han viser også til at andelen av de gravide som snuste, gikk ned mot slutten av svangerskapet. Det gjorde også svarprosenten. Dermed kan det være en effekt som ikke kommer frem i denne studien.
– Er snusing et potensielt folkehelseproblem? På bakgrunn av «føre var»-prinsippet kan det umulig være snusfornuftig å karakterisere snus som en miljøgift på linje med andre nikotinholdige produkter. Og agere deretter, konkluderer han.
Les også: – Snus er farligere enn tidligere kjent
