– Vis at du ser, at du lytter, at du bryr deg

Av de rundt 550 menneskene som tar livet sitt hvert år i Norge, er 100-120 eldre. Likevel er selvmord blant eldre et tema som hittil har vært lite berørt. Foto: Colourbox
Av de rundt 550 menneskene som tar livet sitt hvert år i Norge, er 100-120 eldre. Likevel er selvmord blant eldre et tema som hittil har vært lite berørt. Foto: Colourbox
Artikkelen fortsetter under annonsen

Til tross for at det er et stort samfunnsproblem, oppleves selvmord som et vanskelig tema å snakke om.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her kan du få hjelp

* Ring Mental Helse sin hjelpetelefon

116123 (Døgnåpent)

Eller chat på www.sidetmedord.no

* Røde Kors sin hjelpetelefon Kors på halsen

800 33 321

Eller chat på www.korspahalsen.no

Gratis for alle under 18 år

* Kirkens SOS sin hjelpetelefon

22 40 00 40

Eller SOS-chat på www.kirkens-sos.no

Hvis situasjonen er akutt må du ta kontakt med legevakten der du bor, eller ringe 113

____________________________

Hva gjør jeg?

  • Snakk med noen du stoler på og fortell om tankene dine
  • Ring en hjelpetelefon
  • Ta kontakt med lege eller legevakt
  • Ikke gi opp

Kilde: Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Universitetet i Oslo og Helsenorge.no

Årlig er det rundt 550 mennesker som velger å avslutte sitt eget liv i Norge, og antallet har vært stabilt de siste tjue årene. Globalt er selvmord en av tre hovedårsaker til dødsfall i alderen 15-44 år, og den nest hyppigste dødsårsaken for mennesker mellom 15 og 19, ifølge Verdens helseorganisasjon.

Lørdag 10. september er det duket for Verdensdag for selvmordsforebygging, der tema er åpenhet.

– Årets verdensdag er en oppfordring til å vise at du bryr deg, vise at du lytter, vise at du ser, forteller psykologspesialist og fungerende leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF), Erlend Mork, til ABC Nyheter.

– For noen personer og grupper kan terskelen for å søke hjelp være høyere enn for andre. For eksempel kan det være viktig for oss menn i større grad å våge å bry oss om hverandre. Dette kan senke terskelen for å søke hjelp når vi ser en kollega eller venn streve.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sammensatte årsaker til selvmordstanker

I 2015 publiserte Folkehelseinstituttet en studie der psykolog Mette Lyberg Rasmussen intervjuet familie, venner og tidligere kjærester til unge menn som plutselig tok livet sitt. Disse hadde tidligere ikke vært i kontakt med psykisk helsevern eller gjort selvmordsforsøk.

Erlend Mork, psykologspesialist og fungerende leder for NSSF. Foto: NSSF
Erlend Mork, psykologspesialist og fungerende leder for NSSF. Foto: NSSF

De etterlatte hadde ikke sett noen tegn på alvorlig psykisk lidelse før selvmordet, noe som ifølge Lyberg Rasmussen sto i kontrast til tidligere antagelser om at ni av ti av de som tar livet sitt, lider av en alvorlig psykisk lidelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Erlend Mork forklarer at det er mange og som regel sammensatte grunner til at noen får tanker om ikke å ville leve lenger.

– Det kan komme i forbindelse med en livskrise, eller ved livsendringer som tapsopplevelser, utvikling av alvorlig sykdom eller ved psykiske vansker. Personer med depresjon eller angst kan ofte få selvmordstanker i forbindelse med den psykiske smerten, sier han.
Les også: – Vi får aldri vite hvorfor han tok livet sitt

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kampen mot mytene

På sine hjemmesider skriver NSSF at det finnes myter om selvmord som kan forhindre i å skaffe god hjelp til de som sliter. Forskningssenteret oppgir at de er opptatt av å redusere mytene fordi de bidrar til å øke lidelsen for dem det gjelder, samtidig som de hindrer samfunnet i å ha en god forståelse av problematikken.

– Det er en myte at man kan sette noen på tanken om selvmord ved å spørre dem i en fortrolig samtale om de har tanker om ikke å leve lenger. Å få snakket om et vanskelig og personlig tema vil for de fleste oppleves som støttende. Det kan også for noen oppleves lindrende og lette noe av smerten og senke terskelen for å søke hjelp når noen tar seg tid til å lytte, forklarer fungerende leder Erlend Mork.

– Å motivere en person du er glad i til å søke hjelp i en krise, er en måte vi som medmennesker kan bidra til å forebygge selvmord, mener psykologspesialisten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Åpenhet kan ha potensielle slagsider

Informasjonsleder i Mental Helse, Anlov P. Mathiesen,mener det er viktig at samfunnet og organisasjonene tydeliggjør eksemplene på at det nytter å hjelpe, og at det nytter å holde ut i vanskelige situasjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Anlov P. Mathiesen i Mental Helse. Foto: Privat
Anlov P. Mathiesen i Mental Helse. Foto: Privat

– Heldigvis ender de fleste med å ikke ta livet sitt, og de som kommer seg gjennom suicidale perioder er veldig viktige rollemodeller for andre som har det vanskelig, forteller Mathiesen til ABC Nyheter.

Hvordan kan mer åpenhet og debatt i norske medier være med på å redde liv?

– Åpenhet er veldig viktig, og noe Mental Helse mener er helt sentralt både i et folkehelseperspektiv og for den enkelte. Når det er sagt har åpenhet i presse og offentlighet noen potensielle slagsider som det er viktig å være bevisst. Heldigvis er norsk presse relativt ryddige og forsiktige i slike spørsmål, så vi er langt bedre stilt her enn i en god del andre land, sier Mathiesen før han avslutter:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er definitivt positivt at rollemodeller og kjente personer i økende grad står frem med sine historier om tamer knyttet til psykisk helse og selvmord.

Les også: Norsk Redaktørforening: – Mer åpenhet og debatt i norske medier kan redde liv

Selvmord blant eldre er større tabu

Verdens helseorganisasjon oppgir at selvmord er den nest hyppigste dødsårsaken for mennesker mellom 15 og 19 år. Samtidig er selvmord blant eldre et tema som sjelden er blitt belyst.

Ildri Kjølseth har skrevet bok og doktorgrad om eldre og selvmord. Foto: Cappelen Damm
Ildri Kjølseth har skrevet bok og doktorgrad om eldre og selvmord. Foto: Cappelen Damm

I et tidligere intervju med ABC Nyheter, forteller lege og forfatter Ildri Kjølseth at det er andre forhold som gjør at eldre mennesker vurderer eller begår selvmord.

– Sykdom og funksjonssvikt og det at man er gammel er viktig. Det er spesielle forhold hos eldre som er annerledes enn hos yngre. Derfor må man ha kunnskap spesielt om selvmord blant eldre, fordi det krever andre tiltak for å kunne forebygge selvmord i denne gruppen, uttalte Kjølseth i forbindelse med sin doktorgrad om eldre og selvmord.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun mener selvmord blant eldre er et større tabu-område enn selvmord hos yngre til tross for at eldre menn har hatt den høyeste selvmordshyppigheten i Norge.

– Det er viktig å løfte dette frem for at man skal kunne vite hvordan man kan forebygge og hjelpe de eldre og familien og pårørende omkring dem, mener hun.

Les også: Slik oppdager du depresjon hos eldre

(Saken fortsetter under)

Ifølge nyere statistikk var det 548 selvmord i 2014 - 12,2 per 100.000 innbyggere over 10 år. Av disse var 401 menn og 147 kvinner, som tilsvarer en rate på 17,8 for menn og 6,6 for kvinner per 100.000. Foto: Colourbox
Ifølge nyere statistikk var det 548 selvmord i 2014 - 12,2 per 100.000 innbyggere over 10 år. Av disse var 401 menn og 147 kvinner, som tilsvarer en rate på 17,8 for menn og 6,6 for kvinner per 100.000. Foto: Colourbox

Viktigheten av å bry seg

I forbindelse med den førnevnte norske studien om selvmord blant tilsynelatende «velfungerende» menn, fortalte professor og senterleder ved NSSF, Lars Mehlum, at større åpenhet vil redde flere liv.

– Åpenhet gjør at de i større grad tør å søke hjelp og finne andre utveier. Det er også det jobben min går ut på - å hjelpe folk å finne andre løsninger. Men dette er noe alle kan bidra til - ikke bare leger og andre profesjonelle hjelpere. Jeg liker å si at vi bør være vakthavende medmennesker for hverandre, uttalte han til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fungerende leder Erlend Mork forklarer at dersom du legger merke til at en du er glad i gradvis eller raskt forandrer seg, kan det være et tegn på at vedkommende strever og kan ha selvmordstanker.

– Det kan være at vedkommende trekker seg tilbake fra sosiale sammenhenger, eller at du merker at humøret forandrer seg, at vedkommende blir mer irritabel eller nedstemt eller blir mer urolig og får vansker med å sove, sier Mork før han fortsetter:

– De fleste som har tanker om å ta sitt liv, ønsker ofte også å leve videre. Hva vi som samfunn og medmennesker gjør for å støtte de som er i risiko og senke terskelen for å søke hjelp, er derfor viktig. I slike situasjoner kan det å våge å bry seg gjøre en forskjell.

Les også: Selvmordsforsker: – Vi må vise at det finnes andre utveier enn døden