Hva gir økt risiko for å få aneurismer?

Aneurisme er en avgrenset utvidelse på en arterie. En arterie er en pulsåre, det vil si en blodåre som frakter blod fra hjertet og ut til organene. Man kan også få aneurisme i form av en utbukning i hjertemuskelveggen, som oftest etter et hjerteinfarkt. Det er hyppigst snakk om aneurismer langs hovedpulsåren, aorta og i pulsårene i hjernen. Det farligste med aneurismer er at de kan sprekke og gi blødning. Det krever akutt kirurgi.

Det å være mann gir økt risiko for å få aneurisme, sammenliknet med å være kvinne. Har man en nær slektning med aneurisme, vil man kunne ha økt risiko. Ellers øker de samme faktorene som øker risiko for hjerte- og karsykdom generelt også risikoen for aneurisme, slik som røyking , høyt blodtrykk og høy alder. Andre forhold som kan øke risikoen for aneurisme er sykdommen Marfan's syndrom og Ehler Danlos syndrom, tidligere skader, betennelse- og infeksjonssykdom. For aneurisme i hjernen og i hjertemuskelen, se avsnitt nedenfor.

Les også: Arterosklerose - åreforkalkning

(Saken fortsetter under)

Et aneurisme kan enten være en utposning, eller en generell utvidelse av pulsårer. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock

Aneurisme på hovedpulsåren

Aneurismer kan oppstå langs hele hovedpulsåren, fra der den forlater venstre hjertekammer, langs forløpet nedover mageregionen og til den deler seg i store pulsårer som går ned i bekken og ben. Man skiller gjerne på aneurismer i brysthulen og aneurismer i mageregionen. Man har også en sjeldnere form for aneurisme som heter dissekerende aneurisme.

Symptomer:
Aneurismer langs hovedpulsåren merkes ofte ikke, eller lite. De oppdages ofte tilfeldig, ved aneurisme på magedelen av hovedpulsåren kan det oppdages ved at fastlegen kjenner på magen og kjenner at pulsåren kjennes bredere ut enn normalt og således kan henvise til ultralyd eller CT. Dersom den gir plager, er det gjerne grunnet trykk på det som ligger rundt, og kan da gi blant annet rygg- eller magesmerter, eller at den sender ut små blodpropper fra levret blod inne i aneurismen ut til for eksempel bena.

Akutte smerter:
I verste fall oppdages aneurismet først i det det sprekker og vil da gi akutte smerter i enten bryst eller mage, avhengig av lokalisasjon og man vil kunne gå inn i et blødningssjokk hvor man blir kaldsvett, uvel, blek og mister bevisstheten. Risikoen for at et aneurisme skal sprekke, øker med diameter. Dersom man allerede har fått påvist et aneurisme i for eksempel magendelen av hovedpulsåren, er det vanlig at man følges opp med gjentatte målinger med ultralyd eller CT for å vurdere når og om man skal operere for å forebygge at aneurismet sprekker.

En annen og sjeldnere form for aneurisme langs hovedpulsåren er dissekerende aortaaneurisme, hvor det oppstår en rift i veggen og blodet trenger seg inn mellom lagene i blodåren. Dette kan gjøre at de pulsårene som avgår fra hovedpulsåren til andre organer blir blokkert og organene mister blodtilførsel. Hvis disseksjonen skjer i første del av hovedpulsåren nær hjertet, kan man miste blodtilførsel til hjertemuskelen og få samme sykdomstegn som ved hjerteinfarkt med akutte brystsmerter.

Les også: Ved allergisk sjokk vil man få pustevansker og kvelningsfornemmelse.

(Saken fortsetter under)

Aneurisme i hjertemuskelveggen (øverst) og aneurisme i hovedpulsåren, såkalt aortaaneurisme (nederst). Foto: NTB Scanpix/Shutterstock

Aneurisme på hjerteveggen

Etter et hjerteinfarkt kan man få en svakhet i veggen på hjertet som kan gi en utposning. Dette kan øke risikoen for blodpropp til blant annet hjernen, hjertesvikt og rytmeforstyrrelser i hjertet.

Aneurisme på pulsårene i hjernen

Ved hjerneblødning, er det ofte (70%) en sprukket aneurisme på en pulsåre i hjernen som er årsak. Ved akutt blødning i hjernen vil man kunne få tegn som akutt og sterk hodepine og fallende bevissthet, kvalme, oppkast og eventuelt nevrologiske symptomer. Aneurismet er ofte uten symptomer, det vil si man merker ikke noe til det, før det eventuelt sprekker. Noen kan ha noe hodepine som kommer og går som symptom i forkant av at den sprekker. Man kan forebygge at aneurismer sprekker ved å oppdage og behandle kirurgisk. Man kan også gjøre noe med risikofaktorer som røyking, høyt blodtrykk, kokainbruk og høyt alkoholforbruk. Det er anbefalt å undersøke med billeddiagnostikk av hjernen hos enkelte pasientgrupper med økt risiko og hos de med to eller flere nære slektninger med aneurisme i hjernen. I tillegg vil de som har hatt aneurisme i hjernen tidligere, ha økt risiko for å få nye, og bør også undersøkes jevnlig.

Les også: Hjernesvulst

(Saken fortsetter under)

Aneurismet er ofte uten symptomer, det vil si man merker ikke noe til det, før det eventuelt sprekker. Foto: NTB Scanpix

Når skal man kontakte lege?

Ved smerter i mage og rygg er det mange årsaker som er mulige og man bør således kontakte lege for å få avklart dette. Ved akutte smerter i ben, som kan skyldes blodpropp må man også kontakte lege. Ved akutte mage- eller brystsmerter, samt ved akutt hodepine, bør man kontakte lege eller 113. Årsakene her også kan være flere, og farlige – enten det er aneurisme eller noe annet som er årsak.

Denne artikkelen er ikke ment å erstatte kontakt med lege.

Har du et spørsmål om hjerte- eller karsykdom? Send ditt spørsmål til indremedisiner Nina Bryhn.

Les også:

Aterosklerose - åreforkalkning

Angina pectoris

Hjertesvikt

Åreknuter hos gravide

Ødem

Blodtrykksfall: Ulike årsaker

Saken ble opprinnelig publisert på Lommelegen.no