«Lyser opp» når vi gjør noe bra for andre:

– Fant hjernens «senter for generøsitet»

<p>Ved MR-scan av deltakerne i studien observerte de britiske forskerne økt aktivitet i et område av hjernen som lot til å være «fininnstilt på å hjelpe andre». (NB kun illustrasjonsfoto). Foto: Colourbox.com</p>
Ved MR-scan av deltakerne i studien observerte de britiske forskerne økt aktivitet i et område av hjernen som lot til å være «fininnstilt på å hjelpe andre». (NB kun illustrasjonsfoto). Foto: Colourbox.com

Empatiske mennesker lærer raskere å hjelpe andre, ifølge en ny studie.

I en britisk studie skannet forskerne hjernen til mer enn 31 menn i alderen 19 til 32, mens disse lærte å utføre en oppgave for egen vinning, til nytte for noen andre, eller uten at det var nyttig for noen.

Resultatene tydet på at deltakerne gjennomsnittlig hadde lettere for å lære hvordan de kunne «vinne» i oppgaven der de selv var den eneste som fikk gevinst. Men når det kom til å vinne premier til andre var de mest empatiske deltakerne de raskeste til å lære.

Forskere fra Oxford-universitetet og University College London har blinket ut områder i hjernen som «hjelper oss lære å være gode mot andre», heter det

– ‘Prososial’ adferd er sosial adferd som er nyttig for andre. Den er et grunnleggende trekk ved menneskelig samhandling, avgjørende for å skape sosiale bånd og sammenheng. Likevel er lite kjent om hvordan og hvorfor folk gjør ting for å hjelpe andre, sier Doktor Patricia Lockwood, som ledet studien, i en pressemelding fra Oxford-universitetet.

– Kan bidra til å forstå psykopati

Forskerne ønsket med studien å undersøke sammenhengen mellom empati og slike uegennyttige handlinger. Funnene fra studien kan bidra til forståelsen av tilstander som psykopati, der folks adferd er sterkt antisosial.

– Selv om mennesker har en bemerkelsesverdig hang til å engasjere seg i slik adferd, er det betydelige forskjeller mellom enkeltpersoner. Empati, evnen til å sette seg inn i og forstå andres følelser, har blitt fremsatt som en grunnleggende motivator for slik adferd. Vi ønsket å teste hvorfor og hvordan de eventuelt var knyttet sammen, sier hun.

Forskerne brukte en velprøvd modell for hvordan mennesker lærer å maksimere positive resultater for seg selv, og brukte denne til å forstå hvordan mennesker lærer å hjelpe andre. Mens de fikk hodet skannet i en MR-maskin, måtte deltakerne i studien tenke seg frem til hvilke symboler på en skjerm som økte sannsynligheten for at de eller noen andre ville få en belønning.

De fant at selv om deltakerne gjerne lærte seg å fatte valg som gagner andre, lærer de det ikke fullt så raskt som når resultatet kun var positivt for dem selv.

Les også: 20 tegn på psykopati

Fant «godhetssenter» i hjernen

Men forskerne påviste også et bestemt område i hjernen som var aktivt mens deltakerne lærte å sikre andre gevinst.

– Med andre ord later det til at dette området i hjernen til å være fininnstilt på å hjelpe andre, sier Lockwood.

Området heter på latin «cortex cingularis anterior, area subgenualis». Det er en region lokalisert i gyrus cinguli, som ligger som et belte rundt hjernebjelken.

Men dette området var ikke like aktivt hos alle som deltok i studien. Deltakerne som oppga at de hadde høyere empati-nivå, lærte raskere adferd som var til nytte for andre. De viste også mer aktivitet i dette området av hjernen da de gjorde noe som var til nytte for andre.

– Det er første gang noen har påvist en bestemt hjerneprosess for å lære uegennyttig adferd, og en mulig forbindelse mellom empati og slik læring. Ved å forstå hvordan hjernen opptrer når vi gjør noe for andre, og individuelle forskjeller i denne evnen, har vi et bedre utgangspunkt for å forstå hva som har gått galt hos dem med psykologiske tilstander som kjennetegnes ved antisosial likegyldighet til andres behov.

Les også: Musikksmaken din avspeiler hvor empatisk du er

– Avhenger av hvem

Professor i nevrovitenskap ved Universitetet i Reading, Bhismadev Chakrabarti, sier til The Guardian at studien bidrar til å øke mengden data som tyder på at empati og ‘prososial adferd’ er forbundet. Men han legger til at det fortsatt er usikkerhet om det å være mer empatisk fører til at man blir bedre til å lære å for eksempel vinne premier til andre, eller om det å være raskere til å lære slike oppgaver borger for økt empati.

– Det hadde vært interessant å undersøke om man hadde funnet de samme resultatene ved mer hverdagslige eksempler på ‘prososial’ adferd, sier Chakrabarti til The Guardian.

Han mener også det er en viktig faktor hvem du spiller et slikt spill for å hjelpe, din bestevenn eller en helt fremmed person.

– Empati er ikke en statisk størrelse, sier han til avisen.

Studien ble offentliggjort mandag i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences.

Les også:

Stresset? Da bør du hjelpe andre

Slik fungerer hjernen din under meditasjon

Hjernen kan lagre ti ganger mer enn først antatt


___

Redigert 18. august kl 14.30, med en presisering om navnet på området i hjernen (journ. anm.)

Personvernpolicy