Du kan forebygge åreknuter til en viss grad

Åreknuter er ifølge Helsenorge vener som har svulmet opp fordi blodet ikke strømmer gjennom dem som de skal. Foto: NTB Scanpix
Åreknuter er ifølge Helsenorge vener som har svulmet opp fordi blodet ikke strømmer gjennom dem som de skal. Foto: NTB Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er økt risiko for åreknuter når du er gravid. Stillestående arbeid øker også risikoen, men arv har stor betydning.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Åreknuter er utvidede blodårer like under hudoverflaten, og opptrer oftest på leggene. Åreknuter heter varicer på i medisinsk terminologi.

- Arv og stillestående arbeid er de viktigste risikoene for hvor utsatt du er for åreknuter. Sitter eller står du mye øker du risikoen. Under svangerskap er østrogen- og testosteronnivået endret. Dette kan være med på å bidra, i tillegg til at fosteret etter hvert klemmer på de store venene i bekkenet. Trykket forplanter seg ned i beina, og klaffene i venene kan bli ødelagt. Da blir det lekkasje, sier Einar André Brevik, karkirurg ved Sykehuset Innlandet og leder av Norsk karkirurgisk forening.

Les også: Symptomer og behandling av åreknuter

Hva er åreknuter?

Åreknuter er ifølge Helsenorge vener som har svulmet opp fordi blodet ikke strømmer gjennom dem som de skal.

Einar André Brevik, karkirurg ved Sykehuset Innlandet og leder av Norsk karkirurgisk forening. Foto: Privat
Einar André Brevik, karkirurg ved Sykehuset Innlandet og leder av Norsk karkirurgisk forening. Foto: Privat

Hjertet pumper blod gjennom kroppen din, og blodet går i arterier med oksygen til cellene. Når cellene har mottatt oksygenet de trenger, returnerer blodet tilbake til hjertet gjennom venene. Veneblod fra beina ledes oppover, og derfor har venene klaffer som hindrer blodet i å strømme bakover.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Åreknuter oppstår når klaffene i noen av venene i beina ikke fungerer. Da øker trykket i venene slik at de utvides. Åreknuter oppstår ofte på baksiden eller innsiden av leggene, og noen ganger går de oppover låret. Det er lettere å få åreknuter hvis du er gravid eller overvektig.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Umulig å unngå åreknuter

Ulike typer åreknuter

Ifølge Brevik deles åreknuter inn i:

  1. Telangiektasier: synlige små utvidede venyler < 1mm
  2. Venektasier eller retikulære vener: synlige små utvidede venyler < 4mm
  3. Varicer (åreknuter): palpable utvidede vener > 4 mm
  4. Ødem
  5. Lipodermatosklerose: hudforandringer med pigment, indurasjon, fortykkelse og eksem
  6. Aktivt eller sår tilhelet hovedsakelig lokalisert til leggen eller perimalleolært
  7. Venøs klaudikasjon: smerter, spreng etter belastning.

Man skiller også mellom primære og sekundære åreknuter, ifølge Store medisinske leksikon:

Ved primære åreknuter foreligger det en medfødt mangel på veneklaffer eller en medfødt defekt i det elastiske vevet i veneveggen. Årsakene til dette er ikke kjent, men arvelige faktorer spiller trolig en vesentlig rolle. Tilstanden opptrer langt hyppigere i visse familier enn i befolkningen for øvrig.

Sekundære åreknuter er en følge av en kjent veneskade, for eksempel en sykdom som har ødelagt klaffene og svekket veneveggen, slik at klaffene ikke lenger slutter tett sammen. En vanlig årsak er blodpropp i de dype vener. Svulster i det lille bekken, for eksempel leiomyomer i livmoren eller kreftsvulster i eggstokker, livmor eller i endetarm, som trykker på de store bekkenvenene slik at blodtransporten fra bena blir hemmet, kan fremkalle åreknuter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les på Mammanett.no: ABC for førstegangsgravide

Åreknuter kan forebygges

Ifølge Helsenorge ser åreknuter ut som lokale blålige hevelser på leggen eller låret. De kan stå ut fra huden, og både se og kjennes klumpete ut. Bena kan kjennes vonde eller pulserende, eller føles tunge. Noen ganger klør det. Åreknutene kan bli større dersom du står oppreist lenge eller i varmt vær. ​

Men det kan forebygges, ifølge Brevik:

  • Bruk støttestrømper
  • Unngå høye hæler
  • Ikke sitt med beina i kors
  • Ha varierende arbeidsstilling

Les også: Svangerskapsforgiftning

(Saken fortsetter under)

Artikkelen fortsetter under annonsen
Svært vanlig, og du får flere jo eldre du blir. Foto: NTB Scanpix
Svært vanlig, og du får flere jo eldre du blir. Foto: NTB Scanpix

Behandling av åreknuter

Det er vanlig at gravide får åreknuter. Noen får så store plager at det behandles, andre behandler åreknuter av kosmetiske årsaker. Ifølge Brevik anbefales det ikke at åreknutene behandles under svangerskapet. Det beste er å vente med eventuell behandling til du har fått alle barna du regner med du skal ha.

- Noe kan forsvinne etter svangerskapet. Flere svangerskap øker risikoen for åreknuter og økt mengde åreknuter, sier Brevik.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Åreknuter nivå 2-3: Her ser man både spindelvevsårer og åreknuter. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
Åreknuter nivå 2-3: Her ser man både spindelvevsårer og åreknuter. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock

Det finnes en rekke ulike type behandlinger, ifølge Norsk karkirurgisk forening:

  • Skleroterapi: Man sprøyter inn et kjemisk middel (ofte noe som heter aetoxysclerol – en form for alkohol) inn i den/de årene som man ønsker å behandle/bli kvitt. Dette skaper en betennelse på innsiden av årene, som gjør at åren som behandles går tett. Med andre ord transporterer den ikke lenger blod, og har ingen funksjon
  • Kompresjonsterapi: I all hovedsak er dette støttestrømper, men for noen pasienter er ikke strømper bra nok. I de tilfellene må det legges elastiske bandasjer med nok trykk til å transportere blodet mer effektivt tilbake til hjertet. Altså pasienter med mer enn bare åreknuter. Det vil si dyp venøs svikt etter f.eks. DVT (dyp venøs trombe).
  • Endovenøs behandling: Behandling av åren fra innsiden. Dette er den mest moderne behandlingen, og er en mer skånsom metode enn kirurgi. Det brukes enten varme (RF – radiofrekvens ablasjon, damp, laser) eller andre metoder (lim, mekanisk sclerosering).
  • Kirurgi: Åreknutekirurgi, dette er kirurgi som utføres i det overfladiske venesystemet. Stripping av vene safena magna fra kneet til lysken gir de beste langtidsresultater og mindre forekomst av skade på safenus nerven, som kan gi dropp-fot
  • - Åpen kirurgi er kun å anbefale i spesielle tilfeller og/eller at den enkelte ikke egner seg for de nye metodene (forskjellige krav avhengig av metode). Derfor viktig at hver og en får skreddersydd sin behandling avhengig av årsak, funn på UL og hva som egner seg best. Dette bør gjøres av en karkirurg, som er spesialist innen dette faget, sier Brevik.

Ifølge Brevik skal man ha ganske store plager for å få behandling av offentlige midler.

- At du har plager er ikke nok. Du skal ha vondt, det holder ikke lenger med at det klør og er stygt. Altså fra klassifisering tre og oppover (se over), sier Brevik.

Les også: Seks vanlige misforståelser om graviditet

Pelvic congestion syndrom

En tilstand som kan forekomme hos gravide kvinner, er Pelvic congestion syndrom.

- Det er åreknuter i bekkenet, sier Brevik.

Han forklarer at åreknuter i bekkenet viser seg ved åreknuter på kjønnslepper eller i skjeden.

- Det kan gi ubehag og plager, spesielt når man står oppreist, under samleie og under menstrasjon. Det typiske er økte plager starten av menstruasjonen, og dette skyldes at åreknutene ligger i bekkenet, nær eggstokkene, forklarer Brevik.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En hemoroide er simpelthen en blodåre (vene) nær endetarmsåpningen som er forstørret - en slags åreknute. Dette kan du lese mer om her!

Les også:

Ødem

Blodtrykksfall: Ulike årsaker

Symptomer på hjerneslag

Hjertesykdom

Høyt blodtrykk

Hjerterytmeforstyrrelser

Saken ble opprinnelig publisert på Lommelegen.no

Denne saken har også blitt publisert på Mammanett.no