Stamcelleforskere har grodd hjernedel i laboratorium

Kan føre til gjennombrudd innen forskning på sykdommer som Parkinson, demens og autisme.

Forskere i Singapore har klart å skape en fungerende miniutgave av mellomhjernen, noe som kan gi et medisinsk gjennombrudd i forskningen på såkalte nevrodegenerative sykdommer som Parkinson og demens.

Selv om forskere også tidligere har klart å gro hjernevev under kontrollerte laboratorieforhold, sier teamet fra Singapore at oppdagelsen av pigmentet nevromelanin i deres minihjerne gjør eksperimentet helt unikt.

Les også: Forskning: Andel eldre som får demens på vei ned

Mystisk materie

Nevromelanin finnes nemlig i fungerende menneskehjerner, nærmere bestemt nettopp i mellomhjernen, og er ett av tre melaninpigmenter i menneskekroppen. Mens røde og brune melaniner i hovedsak er med på å bestemme hud- og hårfarge, har forskere fortsatt en manglende forståelse av oppgaven til de sorte melaninene, nevromelaninene.

Det har blitt trukket paralleller mellom mengden nevromelaniner i mellomhjernen og utviklingen av nevrodegenerative sykdommer. Dette kommer av at forskere mener de sorte pigmentenes oppgave blant annet består i å forhindre celledød.

– Hos parkinsonpasienter ser vi en dramatisk mangel på nevromelanin i hjernen, sier forsker og daglig leder ved Genome-instituttet i Singapore, Huck-Hui Ng.

Les også: Forskere kan ha funnet «av-knapp» for fedme

– Gir bedre forståelse

Ved hjelp av den nylig fremstilte mellomhjernen håper han og de andre forskerne å kunne gjenskape sykdomssymptomer under kontrollerte forhold, og dermed følge med på endringene som skjer i mellomhjernen når en pasient utvikler for eksempel Parkinsons sykdom eller demens.

– Når vi får en bedre forståelse av sykdomsforløpet kan vi også begynne å forstå hvordan vi skulle kunne reversere tapet av nevromelanin, sier Huck.

I første omgang vil Parkinsons sykdom være i fokus for forskningen, da det råder bred enighet om at sykdommen skyldes svikt i mellomhjernen. Men potensialet til forskningen er stort, og kan bidra til å avdekke hemmeligheter rundt dårlig forståtte lidelser som autisme og schizofreni.