– Fellesnevneren er at man er overfølsom i luftveiene

BEHANDLING: Innebærer ofte steroider via inhalasjon. Foto: NTB Scanpix
BEHANDLING: Innebærer ofte steroider via inhalasjon. Foto: NTB Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Symptomene på astma varierer noe fra person til person, men pipete og tung pust, slim i luftveiene, hoste og irritasjon er de vanligste.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han er også Lommelegens svarlege på spørsmål om lungesykdommer.

Fjeldstad forklarer at man ved astma ofte er plaget av pipete og tung pust.

– Mange opplever å få mer slim i luftveiene, noe som fører til hoste og irritasjon. Risikoen for å få luftveisinfeksjoner er også større, sier han.

Les også: Allergi kan utløse eller forverre astma

Symptomer på astma

Symptomene på astma er ifølge Helsenorge:

  • At man føler seg tett i brystet og tung i pusten
  • Pipelyder når du puster
  • Hoste

Det er vanlig at symptomene endrer seg fra dag til dag. De kan også forverres når du ligger. I noen perioder føler man seg fin og fri for plager.

En sjelden gang oppstår et alvorlig astmaanfall. Dersom du opplever at symptomene er kraftigere enn vanlig og kommer ut av kontroll, bør du ringe 113 med en gang, skriver Helsenorge.

Les også: – Fedme, angst og depresjon øker risikoen for astma

Legen svarer: Jeg har astma, hvorfor får jeg stadig luftveisinfeksjoner?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Irritantier

Det finnes mange forskjellige potensielle luftveisirritantier for en person med astma.

– Fellesnevneren er at man er overfølsom i luftveiene. Man kan reagere på alt mulig, og det er veldig individuelt hva man reagerer på, sier Fjeldstad.

Men han ramser opp noen vanlige irritantier:

  • Kulde
  • Fuktig vær
  • Røyking
  • Sterke lukter som parfyme
  • Eksos
  • Stekeos
  • Diverse støv
  • Pollen

Hvis man kjenner til sine irritanter, er det hensiktsmessig å i størst mulig grad unngå dem, sier Fjeldstad.

Les også: – Luftveisinfeksjoner utløser astma - ikke paracetamol

Les også: Symptomene på pollenallergi

Ulike former for astma

Man hører om ulike former for astma, som kuldeastma, anstrengelsesastma og stilleastma. Ifølge Fjeldstad er det ikke enighet i fagmiljøet om hvor mange typer astma det finnes.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det som ofte kan være nyttig å skille mellom, er om man har en allergisk komponent eller ikke. Har man en mild variant som utløses av infeksjon eller anstrengelse, vil man ikke nødvendigvis ha symptomer i det daglige, men få symptomer hvis man har en luftveisinfeksjon eller har trent hardt, sier Fjeldstad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lungelegen forklarer at noen har en dårlig regulert astma.

– Hvis man har slim, dårlig pust og hoste på nattestid jevnt over, kan dette være tegn på en dårlig regulert astma.

Les også: – Mer fiber i kosten kan gi mindre astmaplager

Behandling

Målet med behandling er å merke minst mulig til sykdommen i det daglige.

– Fellestrekk for behandlingen er å dempe den kroniske betennelsen, og det innebærer ofte steroider via inhalasjon, forklarer Fjeldstad.

Ifølge Helsenorge behandler leger astma trinnvis, avhengig av hvor alvorlig astmaen plager deg når du søker om hjelp. Dersom din nåværende behandling ikke har fått bukt med symptomene, må du i en periode ta en høyere dose eller en annen medisin i tillegg. Dette kalles "å trappe opp". Når astmasymptomene igjen er under kontroll, kan behandlingen trappes ned igjen. Legen vil alltid lete etter den lavest mulige dosen som gir god symptomkontroll. Jo lavere dose, desto mindre risiko for bivirkninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Man kan også bruke hurtigvirkende og/eller langtidsvirkende inhalasjonsmedisiner som får muskelcellene til å slappe av i tyngre perioder eller ved infeksjon. Ved tilbakevendende symptomer er det viktigste på sikt å dempe betennelsen som er der, forklarer Fjeldstad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han forteller at den etablerte behandlingen av astma fungerer bra, men det forskes og prøves stadig ut ny medisin.

– Det testes ut medisin som skal angripe betennelsen på flere nivå. Foreløpig er dette i utprøvingsfasen.

Stiller diagnose i alle aldre

Mange får diagnosen astma som barn, men det er heller ikke uvanlig at voksne får diagnosen, ifølge Fjeldstad.

– Man oppsøker fastlegen. Hvis fastlegen mistenker astma, vil legen kunne sannsynliggjøre og stille diagnosen på bakgrunn av sykehistorie, arvelig belastning og undersøkelser som pusteprøver, forteller Fjeldstad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han forklarer at alle fastleger i dag er pliktige til å ha mulighet til å utføre pusteprøven Spirometri.

Spirometri er en pustetest som måler lungefunksjon. Testen er til hjelp for å stille diagnose ved mistanke om lungesykdommer som astma og kols.

– Denne testen er ved astma oftest normal i gode perioder. Mistenker man likevel astma med normal spirometri kan man gjøre daglige målinger med en PEF-måler, som er en minipusteprøve som kan gjøres hjemme over en periode. Man vil da se etter variasjon fra dag til dag, hvilket gir en god indikasjon på om man har astma eller ikke, sier Fjeldstad.

Arv

Hvis flere i familien har astma, er sjansen større for at også du skal få det.

– Hvis det er flere tilfeller i familien, er sjansen større for at det dreier seg om astma, sier Fjeldstad.

Han forteller at forekomsten av astma har økt de siste årene.

– Men dette har vi ingen god forklaring på.

Har du spørsmål om astma? Send ditt spørsmål til lungelege Odd Magne Fjeldstad her.