Pulmonal hypertensjonNår høyt blodtrykk rammer lungekretsløpet

PULMONAL HYPERTENSJON: Symptomene kan være kortpustet, tretthet, ha smerte i brystet og hjertebank. Foto: NTB scanpix / Shutterstock
PULMONAL HYPERTENSJON: Symptomene kan være kortpustet, tretthet, ha smerte i brystet og hjertebank. Foto: NTB scanpix / Shutterstock
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den sjeldne sykdommen lar seg ikke påvise ved vanlig blodtrykksmåling.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Høyt blodtrykk kan også ramme lungekretsløpet. Dette er en alvorlig, sjelden tilstand som ikke fanges opp ved vanlig blodtrykksmåling.

Pulmonal hypertensjon er en sykdom hvor det er øket trykk i lungearteriene. Disse arteriene fører blod fra hjertet ditt til lungene dine for å hente oksygen.Det er en sjelden, og lite kjent sykdom med ca 150-250 antatte pasienter i Norge.

Les også: Hva er normalt blodtrykk?

Hva er pulmonal hypertensjon?

Kroppen vår har to sirkulasjonssystemer, blod som går fra hjertet og ut i kroppen og tilbake, og blod som går fra hjertet til lungene og tilbake. Blodtrykket legen din måler i armen måler trykket hjertet må bruke for å føre blod ut i kroppen, men det har ingenting med trykket hjertet må bruke for føre blod inn i lungene å gjøre. Dette måles via et kateter som føres inn i den høyre siden av hjertet. Trykket i denne delen av hjertet er normalt rundt 14mm/Hg ved hvile.
Hjertet har fire kammere, og et høyre og venstre atrium og en høyre og venstre ventrikkel. Den høyre ventrikkelen pumper oksygenfattig blod inn i lungene hvor det plukker opp oksygen, og så går tilbake til det venstre atriet, og videre til den venstre ventrikkelen som så pumper ut blod i kroppen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I pulmonal hypertensjon er kapillærårene snevret inn og hjertet må jobbe hardere for å føre blodet inn i lungene, og derved oppstår et høyere trykk enn normalt.

Les også: Mykoplasma lungebetennelse

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
LUNGEKRETSLØPET: Ved pulmonal hypertensjon vil det være en større motstand i lungekretsløpet som gjør at hjertet må jobbe hardere enn vanlig. Foto: NTB scanpix / Shutterstock
LUNGEKRETSLØPET: Ved pulmonal hypertensjon vil det være en større motstand i lungekretsløpet som gjør at hjertet må jobbe hardere enn vanlig. Foto: NTB scanpix / Shutterstock

Det finnes to typer pulmonal hypertensjon (PH):

Primær pulmonal hypertensjon

Denne typen pulmonal hypertensjon forekommer uten andre feil i hjertet eller lungene, og pasienten er ellers frisk. Denne typen PH er vanligst i kvinner mellom 20-40, kan være genetisk basert eller komme som følge av medisiner som reduserer appetitt som for eksempel fenfluramine.

Les også: – Høyere risiko for høyt blodtrykk hos kvinner med PMS

Sekundær pulmonal hypertensjon

Sekundær ulmonal hypertensjon oppstår som følge av andre sykdommer som sykdommer i hjertet , lungesykdommer som KOLS, apne, blodpropper i lungene, organomfattende sykdommer som blodsykdommer, infeksjonssykdommer, revmatiske sykdommer eller metabolske sykdommer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Høyt blodtrykk som ikke blir behandlet kan gi alvorlige komplikasjoner

NINA BRYHN: Indremedisiner Foto: Privat
NINA BRYHN: Indremedisiner Foto: Privat

Risikofaktorer:

  1. Alder, det er vanligere hos yngre mennesker
  2. Overvekt og fedme
  3. Andre i familien har PH
  4. Du har sykdommer som kan føre til PH
  5. Du bruker ulovlige medikamenter som kokain
  6. Du bruker medisiner for å dempe appetitten din

Symptomer på pulmonal hypertensjon:

  • Kortpustethet
  • Tretthet
  • Svimmelhet og besvimelse
  • Brystsmerter eller trykk i brystet
  • Hevelse i bena og av og til vann i magen
  • Cyanose, blåfargete lepper og hud
  • Rask puls

Komplikasjoner

Du kan få høyresidet hjertesvikt, som også kalles cor pulmonale. Du kan også få blodpropper, arrytmier og blødning fra lungene.

Les også: Ved astma er symptomene ofte pipete og tung pust, slim i luftveiene, hoste og irritasjon

Slik stiller man diagnosen:

Den viktigste delen av diagnosen er anamnesen og at legen din er mistenksom hvis du kommer inn med symptomer som kan tilsi at du skal sjekkes for PH. Det er ofte vanskelig å stille diagnosen fordi symptomene er veldig like andre hjerte og lungesykdommer. Når legen din mistenker at du har PH, vil du gå igjennom flere prøver. De vanligste er et EKG, et ekkokardiogram, et røntgenbilde av lunger og hjerte, blodprøver og til slutt et høyre hjertekateter hvor et kateter føres inn i den høyre delen av hjertet ditt for å måle trykket.
Av og til vil du også ta en MR, en lungefunksjonstest, en radioaktiv måling av hvordan lungene dine tar opp oksygen og hvordan oksygen går gjennom lungene dine, og en sjelden gang må man ta en lungebiopsi.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Blodtrykk - hva er normalt?

Fire stadier

PH har fire stadier som definerer hvor du er i sykdomsforløpet.

Stadium 1

  • Du har ingen symptomer ved vanlig aktivitet

Stadium 2

  • Du har ikke symptomer når du hviler, men du kan få noen symptomer når du er gjør vanlige ting

Stadium 3

  • Du er komfortabel når du hviler, men du har symptomer når du beveger deg

Stadium 4

  • Du har symptomer enten du hviler eller er i aktivitet

Les også: Lungebetennelse

Behandling

PH kan ikke kureres, men det finnes nå medisiner som kan hjelpe, inkludert blodåreutvidende medisiner som epoprostenol, medisiner som stopper forsnevring av kapillærårene, men disse kan ikke tas hvis du er gravid og de kan skade leveren din. Medisiner som kan åpne blodårene som sildenafil, kalsium-kanal blokkerende medisiner som amlodipine, medisiner som hjelper årene å hvile, blodfortynnende midler oksygen, vanndrivende medisiner og digitalis.

Av til kan man også operer pasienter og noen trenger til slutt lungetransplantat.

Les også: Vanskelig å behandle lavt blodtrykk

Prognose

Ubehandlet har pulmonal hypertensjon en dårlig prognose og det beregnes at etter fem år er nærmere 70 prosent av ubehandlete pasienter døde. Med behandling kan man leve lenger, men det er veldig viktig med tett og aggressiv oppfølging fra leger.

(Kilder: PubMed, Mayo, PHANorge, NHL, AHA)