Store kunnskapshull om eggstokkreft

En fersk rapport fastslår at forskning på eggstokkreft vil kunne oss mange svar dersom den kanaliseres i riktig retning. Foto: Colourbox
En fersk rapport fastslår at forskning på eggstokkreft vil kunne oss mange svar dersom den kanaliseres i riktig retning. Foto: Colourbox
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ny rapport etterlyser mer fokusert forskning på «den tause morder».

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Eggstokkreft

  • En rekke ulike celletyper i eggstokkene kan gi opphav til kreft. I dette ligger også ulikt potensiale for aggressivitet når det gjelder vekstmønster og spredning.
  • Hyppigheten øker med økende alder. Kvinner som ikke har født barn, har høyere risiko enn kvinner som har født barn. P-pillebruk i 5-10 år halverer risikoen.
  • Eggstokkreft gir svært lite symptomer, og er derfor ofte relativt langt utviklet før den oppdages som en svulst i bekkenet.
  • Det vanligste symptomet er at veksten av svulsten fører til at magen blir større. Andre symptomer kan være endret vannlatning eller avføring.
  • Behandlingen er operasjon, etterfulgt av cellegift. Utsiktene for helbredelse er avhengig av egenskapene til den enkelte svulsten og om den har spredt seg når behandlingen begynner.
  • Cirka 300 kvinner dør av sykdommen hvert år i Norge.

Kilde: Store medisinske leksikon

Eggstokkreft er relativt uvanlig, men samtidig en av de dødeligste kreftformene. Selv om vi i de siste årene har sett en rekke lovende fremskritt innenfor forskningen på feltet, er det fremdeles flere hull i grunnleggende kunnskap om og forståelse av eggstokkreft.

I en rapport som ble sluppet onsdag denne uken, har National Academies of Sciences, Engineering and Medicine samlet et ekspertutvalg for å undersøke og oppsummere forskning på en kreftform som tar livet av 60 prosent av pasientene innen fem år.

Les også: Lavere doser cellegift kan holde kreft i sjakk

«Den tause morder»

Ifølge Store medisinske leksikon oppstår det cirka 450 nye tilfeller av eggstokkreft i året. Sykdommen er svært sjelden hos kvinner under 40 år. Dersom den oppdages på et tidlig stadium, kan man vanligvis bli frisk. Sykdommen kan bremses med behandling, selv om det skulle vise seg å være spredning.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Like fult kalles denne kreftformen ofte for «den tause morder». Dette skyldes at den kan være vanskelig å oppdage som følge av at symptomene kommer sent og er ukarakteristiske.

Rundt 300 kvinner dør som følge av sykdommen hvert år i Norge.

I løpet av sine respektable 377 sider, fastslår rapporten store hull i kunnskap om grunnleggende biologi, risikofaktorer, diagnostikk og behandling av eggstokkreft. Utfordringen blir å adressere forskningen i riktig retning dersom man skal få ned antallet diagnoser og dødsfall.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Menn har høyere kreftrisiko ved oralsex

(Saken fortsetter under)

Eggstokkreft rammer hvert år vel 450 norske kvinner. Dette er en alvorlig sykdom fordi den ofte oppdages sent. Foto: Iakov Filimonov / Shutterstock
Eggstokkreft rammer hvert år vel 450 norske kvinner. Dette er en alvorlig sykdom fordi den ofte oppdages sent. Foto: Iakov Filimonov / Shutterstock

Etterlyser omfattende genetisk testing

Rapporten konstaterer at forskning blant annet må fokuseres på Serous Carcinoma, den vanligste og dødeligste undertypen av eggstokkreft. En bedre forståelse av omfanget av andre undertyper er også nødvendig.

Genene BRCA1 og BRCA2 beskytter mot kreft. Men mutasjoner i disse genene kan gjøre at de ikke virker som de skal, og det kan gi svært stor fare for å utvikle bryst- og eggstokkreft. Mutasjonene kan gå i arv fra generasjon til generasjon, og ekspertutvalget etterlyser derfor mer omfattende genetisk testing.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De fleste kvinner som får eggstokkreft, kan ikke vise til tidligere tilfeller i familietreet. Rapporten etterlyser derfor en fornyet innsats når det kommer til å se på blant annet hormonelle, atferdsmessige, sosiale og miljømessige faktorer for å kartlegge risikoen for å utvikle sykdommen.

Les også: Dette bør du spise for å unngå kreft

To store hindre

Jerome Strauss har ledet komiteen som har skrevet den ferske rapporten. Han forklarer at forskning på eggstokkreft står overfor to store utfordringer.

– Selv om det er den syvende vanligste kreftformen hos kvinner over hele verden, kan kliniske studier melde om færre deltakere enn til for eksempel brystkreft. Dermed må forskerne få mest mulig ut av sine data.

Det må utvikles nye former for kliniske studier som er mer informasjonsrike i form av molekylær karakterisering og metadata. På den måte kan klinisk nyttige konklusjoner trekkes raskt ut fra mindre kildemateriale.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Kreftsyke Norma (90) takket nei til behandling for å nyte sitt livs siste reise

Et annet stort hinder er selve behandlingen. De fleste kvinner med eggstokkreft, behandles i første omgang med platinabasert cellegiftbehandling.

– Mens mange reagerer positivt i starten av behandlingsperioden, så ender nesten samtlige tilfeller av tilbakevendende eggstokkreft med å være motstandsdyktige mot dagens behandlingsmetode, skriver Strauss i rapporten.

En meget stor eggstokkreft som sett på CT. Foto: Wikipedia
En meget stor eggstokkreft som sett på CT. Foto: Wikipedia

Les også: Mannlige kreftoverlevende er oftere barnløse