Selv om antallet personer med demens vil øke, har flere studier de senere årene imidlertid antydet at andelen personer med demens blant de eldre er på vei ned. Dette er også konklusjonen i en ny amerikansk studie. Foto: Colourbox.com
Forskning: – Andelen eldre som får demens er på vei ned
En amerikanske studie som har sett på utviklingen av demensforekomst siden midten av 1970-tallet, konkluderer med at andelen nye tilfeller er på vei ned.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Verdens befolkning blir stadig eldre, og de fleste land har nå en forventet levealder på over 60 år. Forekomsten av demens er forventet å øke i takt med at gjennomsnittlig levealder øker.
Selv om antallet personer med demens vil øke, har flere studier de senere årene antydet at andelen personer med demens blant de eldre er på vei ned.
En studie som nylig ble publisert i New England Journal of Medicine, støtter dette. Forskerne har brukt data fra Framingham Heart Study for å se på forekomsten av demens gjennom tre tiår, fra 1975 frem til 2008.
I analysen som inkluderte 5205 personer på 60 år eller mer, ble forekomsten av nye tilfeller av demens målt i fire epoker, der forskerne justerte for alder og kjønn:
- Fra 1979-1983 hadde 3,6 per 100 personer demens
- Fra 1986-1991 var forekomsten 2,8 per 100 personer
- Fra 1992-1998 var forekomsten 2,2 per 100
- Fra 2004-2008 var forekomsten 2,0 per 100
Totalt 371 tilfeller av demens ble observert. Forskerne så også en tendens mot en økende medianalder ved diagnosetidspunktet, fra 80 år i den første epoken til 85 år i den siste epoken.
Les også: – En stor suksess at folk lever lenger
Positiv utvikling knyttet til utdanning
Resultatene viser at det i gjennomsnitt per tiår siden 1977 har vært en 20 prosent reduksjon i forekomst av demens. Parallelt med denne utviklingen så forskerne en forbedring når det gjaldt de fleste indikatorer for hjerte- og karsykdom, bortsett fra forekomst av fedme og diabetes, skriver forskerne i New England Journal of Medicine.
Men den positive utviklingen ble bare observert blant mennesker som minst hadde fullført videregående skole, skriver NHI.no.
Tidligere norsk forskning har vist at folk med høyere utdanning har mindre risiko for å dø med demens.
Les saken: – Mindre demens med høyere utdanning
– Demens kan forebygges eller utsettes
Forskerne skriver at en styrke ved studien er at de har fulgt utviklingen over lang tid, mens en svakhet ved studien er at deltagerne hovedsakelig er amerikanere av europeisk opphav.
– Derfor må resultatene våre bekreftes av studier med grupper som inkluderer et større antall deltagere med andre raser og annen etnisk bakgrunn, skriver forskerne.
En annen svakhet var at forskerne ikke hadde data som tillot at de undersøkte effektene av noen antatte risikofaktorer for demens, som kosthold og fysisk aktivitet, som mulige forklaringer på trenden de observerte.
Forskerne konkluderer med at selv om beregninger antyder en voldsom økning i demenstilfeller de neste 40 årene, på grunn av at det vil bli et økende antall eldre mennesker, kan forebygging være nøkkelen til å redusere hvor stor den forventede økningen blir.
– Vår studie byr på forsiktig håp om at noen tilfeller av demens kan forebygges eller i det minste utsettes, skriver forskerne.
Men dette er et område der man trenger mye mer kunnskap, understreker forskerne.
– Slik at vi bedre kan forstå og muligens akselerere denne positive trenden, skriver de.
Les også: Positiv holdning til å bli eldre knyttes til bedre helse i alderdommen
– Demens rammer senere og færre blir syke
Professor Tormod Fladby fortalte i et intervju med ABC Nyheter i fjor at forebyggende innsats allerede har bidratt til at demenssykdommer både rammer senere enn før og at færre blir syke.
Man har fryktet at man skal få tre ganger så mange demente 15-20 år fram i tid, fordi det blir stadig flere eldre i befolkningen. Fladby mener det slik situasjonen er nå, er mer sannsynlig med en dobling i antall demente.
Og enda mer kan gjøres, ifølge nevrologiprofessoren som leder Klinisk nevrofaglig forskningsenhet på Ahus.
– Med presis og tidlig diagnostikk og risikokartlegging før pasientene når demensstadiet, skal vi komme mye lenger. Med målrettet forskningsinnsats både på diagnostikk og intervensjon kan vi krabbe videre nedover, fra dagens prognose på en dobling av antall demente. Det er målsetningen, sa Fladby til ABC Nyheter.
Les hele intervjuet: – Demens kan forsinkes og forebygges
