Forsker: – Alvorlig kompetansemangel i eldreomsorgen

– SVIKTER: I en kartlegging ble ansatte i eldreomsorgen i ni kommuner både bedt om å evaluere seg selv og de ble testet med spørsmål av typen: «Hvordan vil du handle når fru Olsen har falt to ganger siste uke?». Resultatene viser kompetansen gjerne svikter når pasienten blir dårligere. Foto: Colourbox.com
– SVIKTER: I en kartlegging ble ansatte i eldreomsorgen i ni kommuner både bedt om å evaluere seg selv og de ble testet med spørsmål av typen: «Hvordan vil du handle når fru Olsen har falt to ganger siste uke?». Resultatene viser kompetansen gjerne svikter når pasienten blir dårligere. Foto: Colourbox.com

– I verste fall kan det føre til at eldre pasienter ikke får den behandlingen de skal ha, sier Pia Cecilie Bing-Jonsson som har kartlagt kompetansen i ni kommuner.

En spørreundersøkelse i ni norske kommuner viser at mange ansatte i eldreomsorgen ikke klarer å gjøre en god nok jobb for de eldre, verken på sykehjemmet eller i hjemmetjenesten.

Undersøkelsen avdekker at de ansatte særlig sliter med å se når sykdom blir verre, sette i gang riktige tiltak og å følge opp pasienten ved å gjøre systematiske målinger og skrive ned hva som skjer med den eldre.

– Dette er alvorlige mangler. I verste fall kan det føre til at pasienter ikke får den behandlingen de skal ha, sier førsteamanuensis i sykepleievitenskap Pia Cecilie Bing-Jonsson, som jobber ved Høgskolen i Sørøst-Norge, til forskning.no.

Les også: – Sykehjemspasienter med demens lider unødig

Svikter mest når pasienten blir dårligere

Sammen med kolleger har forskeren undersøkt hva mer enn 1000 sykepleiere, helsefagarbeidere og ufaglærte assistenter gjør i jobben. Dette er første gang noen i Norge har målt hva de ansatte i eldreomsorgen faktisk kan, skriver nettstedet.

I undersøkelsen som er publisert i tidsskriftet BMC Nursing, har de ansatte både evaluert seg selv og blitt testet ved at de måtte ta stilling til spørsmål som: «Hvordan vil du handle når fru Olsen har falt to ganger siste uke?»

Resultatene viser at de ansatte har kompetanse på områdene som er testet, men ofte ikke bra nok kompetanse, og det er særlig når pasienten blir dårligere at det svikter mest. Når de ikke oppdager at sykdommen blir verre, klarer de heller ikke å sette i gang riktige tiltak.

For å klare å følge med på pasientens utvikling må de måle systematisk, for eksempel hvor mye omkretsen på leggen har økt de siste dagene eller om kroppstemperaturen øker, og det man finner må skrives ned. Det er viktig informasjon for legen.

Les også: – Vi må snakke om hvordan eldre pasienter ønsker å dø

Ansatte i hjemmetjenesten kan mindre

Ifølge Statistisk sentralbyrå får stadig flere eldre hjelp hjemme, fremfor å bo på institusjon. Samtidig er denne gruppen sykere enn før. Undersøkelsen til Bing-Jonsson og kollegene viser at de ansatte i hjemmetjenesten kan mindre enn de som jobber på sykehjem.

Forskerne har ikke undersøkt hvilke konsekvenser den manglende kompetansen får for pasientene, men det skal de gjøre i neste studie som skal gjennomføres i samarbeid med Universitetet i Oslo.

Bing-Jonsson mener det er økt forståelse for at eldre trenger avansert sykepleie. Likevel viser undersøkelsen at de ansatte i pleie- og omsorgstjenestene ikke har fått tilbud om opplæring i takt med nye utfordringer, som følge av at samhandlingsreformen fra 2012 har sørget for at eldre tilbringer mer tid hjemme eller på sykehjem framfor på sykehuset.

I Oslo kommune finnes det flere muligheter for kompetanseheving, men disse blir ikke benyttet fullt ut, ifølge leder Torunn Wibe i Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Sykehjemsetaten i Oslo. En vanlig forklaring er at det er vanskelig for de ansatte å komme fra jobben.

Les også: – Samfunnet vil tjene mye på å lytte til de vise eldre

– De mest syke og sårbare vi har

– Noen tror det er en enkel sak å ta vare på de gamle. Men de ansatte trenger høy kompetanse, for dette er de sykeste og mest sårbare menneskene vi har, sier Bing-Jonsson, som selv er utdannet sykepleier, til forskning.no.

Blant annet er eldre mennesker, som ofte har sammensatte og kompliserte lidelser, storforbrukere av medisiner. I Norge står folk over 65 år står for halvparten av det totale legemiddelbruket. Og en studie som ble publisert i 2014, viste at sykehjemspasienter i Trondheim i gjennomsnitt fikk 10 medisiner hver, og på det meste 30 ulike medisiner.

Det er viktig å sørge for å få en legemiddelgjennomgang, har overlege Morten Finckenhagen ved Statens legemiddelverk tidligere forklart til ABC Nyheter.

– Hos en del eldre kan trøtthet og sløvhet som kanskje oppfattes som demens, faktisk være alvorlige legemiddelbivirkninger, sa Finckenhagen.

Les mer: – Pasienter og pårørende må ikke stole blindt på legen

Les også: – Eldres psykiske helsetilbud er ikke-eksisterende

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus