Her er tegnene på depresjon

- Det er viktig å kunne kjenne igjen symptomene på depresjon, og har man har hatt disse symptomene i minimum to uker, er det trolig at man har en depresjon, sier psykolog Ingrid M. Høisen.

De mest fremtredende symptomene på depresjon er lavere stemningsleie, lite overskudd, interesse og glede i hverdagen, overdreven negativ tenkning, søvnvansker og liten matlyst eller trøstespising.

Hvor lenge har du hatt symptomene?

- I tillegg til at visse kriterier skal oppfylles, går det et viktig skille ved tid. Et grunnleggende spørsmål er om man har opplevd symptomene i 14 dager. Det kan være et tegn på depresjon og bør forfølges videre, sier psykolog Tom Henning Øvrebø.

Det er vanlig å si at man er deprimert, uten at man reelt oppfyller symptomene på depresjon.

Denne testen viser deg om du kan ha depresjon.

I noen tilfeller vil det ikke være snakk om depresjon, men vanlig tristhet, eller sorg som kan gå over i kompleks sorg og i noen tilfeller også depresjon. For en periode kan etterlatte være mer utsatt for depresjon.

Normale reaksjoner bør ikke sykeliggjøres

- Mange kan ha godt av bare å få sjekket det ut, ryddet opp og få høre at dette er helt normale reaksjoner som ikke bør sykeliggjøres, sier Øvrebø.

Han er opptatt av å få frem at også folkeopplysning om helt normale reaksjoner er viktig.

Om symptomene har vart i to uker eller mer, skal du uansett ta situasjonen på alvor - snakke med en du har tillit til eller søke profesjonell hjelp for å sortere i tanker og følelser for å finne ut av hva som må til for å kunne endre på situasjonen, og få det bra igjen.

- Skillet er viktig å sette hvis man opplever at man har hatt et negativt tankemønster om seg selv og omverdenen, som vender tilbake dag etter dag og gjør at ting føles tyngre i hverdagen, sier Høisen.

Les også: Depresjon gir risiko for uføretrygd

Årsaker til depresjon

Det er ulike typer depresjon og forskjellige årsaker til hvorfor man kan få en depresjon.

Det kan være situasjonsbetingede faktorer, tidligere livsbelastninger, biologisk sårbarhet, at man er arvelig belastet, eller at man har en personlighet som gjør at man har høyere risiko for å utvikle depresjon fordi man har en måte å føle, tenke og handle på som gjør en mer sårbar i møte med livsbelastninger.

- Det er viktig å vite at en depresjon ofte er en naturlig reaksjon på belastninger vi møter i hverdagen, og kroppens måte å fortelle oss at vi ikke har det bra på, sier Høisen.

Mange pasienter kan ha en depresjon og bli veldig overrasket over dette, men når man går igjennom hvordan den siste tiden har vært eller tidligere erfaringer, er det som regel noe som har skjedd som utløser depresjonen.

- Det er viktig at man ikke bare ser på symptomene, men på helheten. Hva har skjedd i livet? Helheten er viktig, sier Øvrebø

Han forteller at dette er vesentlig kartlegging før man eventuelt behandler for depresjon.

Les også: Du kan hjelpe deg selv ut av depresjon

Deprimert ... eller bare sliten?

Du kan være deprimert uten å vite det, men du kan også være frisk uten å vite det. Det er et viktig skille, og du må finne ut av det for å kunne ta tak i det, skriver coach og psykologistudent Ann Cathrin Andersen i et innlegg på annacathrina.com

Det er lett å si at man er "litt deprimert om dagen", men disse vet kanskje ikke helt hva det vil si å være deprimert, men tror at de er det. Samtidig kan det være noen som tror de bare er slitne hele tiden, men som egentlig er deprimert.

Grader av depresjon

Det er også mange som går gjennom en depresjon som ikke tenker på at det er det de går gjennom der og da. De tenker kanskje på perioden som krevende og vanskelig, og satser på at det vil gå over ved å gjøre ting man pleier.

Les også: Depresjon gir risiko for uføretrygd

- Her vil det alltid spille en rolle om depresjonen er mild, moderat eller alvorlig, sier Høisen.

Når du har mild eller moderat depresjon er du ofte i stand til å gjøre de samme tingene som før selv om det kjennes tyngre; trene, være sosial og lignende.

Det er med på å forebygge at depresjonen utvikler seg, og bidrar til depresjonssymptomene sakte forsvinner.

- Det er viktig å se på funksjonsnivået ved depresjon, hvordan man fungerer i hverdagen, i tillegg til tanker og følelser, sier Øvrebø.

Han påpeker at med så mange som lider av depresjoner, er det desto viktigere å se på kompetanse, ferdigheter og funksjonsnivå da mange vil si til seg selv at «jeg har det jo egentlig greit, men…"

Kjennetegn og symptomer på depresjon

Først og fremst, en depresjon vil ta over hele personen; følelsene, kroppslige funksjoner, atferd og tanker. Det skjer en nedvurdering av verden, og en nedvurdering av seg selv, skriver coach og psykologistudent Ann Cathrin Andersen på bloggen sin.

Følelsene

Et hovedkjennetegn på depresjon er et deprimert humør ute av proporsjoner til enhver sak. Det er ikke en spesifikk årsak til at du har et såkalt «deprimert humør» – du bare har det. Et gjennomgående symptom er mangel på interesse for alt i livet – anhedoni. Anhedoni er at du ikke er kapabel til å føle glede av ting du vanligvis får glede av, ofte en følelse av tomhet.

Du mister lysten til å gjøre noe som helst

Sosial omgang frister ikke, du får ikke glede av en god film, trening, sex, hobbyer – alt mister mening. Det skjer en endring i appetitt, søvnmønster og aktivitetsnivå. Noen mister appetitten, mens andre spiser hele tiden – noen sover hele dagen, andre opplever dårlig søvn (typisk her er å våkne midt på natten uten å få sove igjen).

Atferden

Atferdsmessig og fysisk blir mennesker med depresjon «slowed down» – en tilstand som kalles «psykomotorisk hemning»; de går tregere, gestikulerer saktere, snakker saktere og lavere, og reagerer tregere.

Endret energinivå

Du føler mangel på energi, og kronisk utmattethet. En minoritet av deprimerte opplever det motsatte – de føler seg fysisk oppspilt, kan ikke sitte stille, beveger seg hele tiden og fikler med noe konstant.

Tankene

Tankene til mennesker med depresjon er fylt med emner som verdiløshet, skyld, håpløs-het og til og med selvmord. De har problemer med å konsentrere seg og ta avgjørelser.

Kilde: Coach og psykologistudent Ann Cathrin Andersen

Denne artikkelen ble først publisert i Klikk.no