Bedre rygg med armbånd og en app
Ny teknologi hjelper deg med å følge opp legens råd og tilpasser tiltakene til dine behov.
selfBACK
- Prosjekt-koordinator: Paul Jarle Mork, NTNU
- Varighet: 60 måneder (januar 2016 - desember 2020)
- Økonomisk ramme: 50 millioner kroner
- Mål: Utvikle et beslutningsstøttesystem som kombinerer teknologi og kunnskap om ryggsmerter for å kunne gi pasienter en bedre hverdag
Hvis dette viser seg å fungere, har vi en svært kostnadseffektiv løsning som kan lette hverdagen for mange pasienter med ryggplager, sier Paul Jarle Mork.
Professoren ved Institutt for samfunnsmedisin på NTNU snakker om selfBACK, et prosjekt som nylig mottok fem millioner euro (47 millioner norske kroner) av EU. Det overordnede målet med selfBACK er å hjelpe ryggpasienter til å håndtere plagene på egen hånd, redusere smertene og bedre funksjonen.
Les også: Symptomer på hjerneslag
Hvert år oppsøker 1 av 15 voksne i den generelle befolkningen lege eller fysioterapeut på grunn av uspesifiserte smerter i nedre del av ryggen. Slike plager er en vanlig årsak til funksjonsnedsettelse og sykmeldinger.
SelfBack kombinerer dagens kunnskap om slike smerter med nyskapende teknologi. Resultatet skal bli et beslutningsstøttesystem som baseres på data samlet inn via et armbånd og en app til smarttelefonen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDenne informasjonen brukes i neste omgang til å skreddersy et opplegg for videre håndtering av ryggplagene.
– Armbåndet fanger opp fysisk aktivitet, hjerterytme og antall steg. Basert på data samlet inn via båndet og appen kan vi gi råd til pasienten om blant annet fysisk aktivitet og søvn, to kritiske aspekter relatert til ryggplager, sier Mork, som er hovedkoordinator for prosjektet.
Les også: Ny app måler trening
Frykt for å være aktiv
Hos legen og fysioterapeuten er det vanlig å få tips og råd om hva man kan gjøre selv for å håndtere ryggplagene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Utfordringen er å følge opp disse rådene i hverdagen på en systematisk måte, sier Mork.
Han forteller at det for eksempel er vanlig å oppleve frykt for å være fysisk aktiv når ryggsmerter oppstår.
– Mange tror aktivitet vil forverre smertene. Men i realiteten er det helt motsatt – smertene vil forsvinne raskere hvis man fortsetter å være aktiv.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Katten kan gi deg toksoplasmose – men hvor farlig er det egentlig?
(Saken fortsetter under)
Ryggtreneren i lomma
Det er nettopp her selfBACK kommer inn i bildet. Gjennom feedback og oppfølging, basert på informasjonen om pasienten, kan appen og armbåndet fungere som en slags personlig rådgiver som pasienten har med seg gjennom hele dagen.
Gjør pasienten øvelsene riktig? Gjør de øvelsene lenge nok? Husker de å tøye? Disse spørsmålene kan selfBACK hjelpe pasientene med å få svar på.
Helsepersonell som behandler ryggplager – leger, fysioterapeuter eller kiropraktorer – kan gjennom selfBACK få tilgang til viktig informasjon som vil gjøre det mulig å følge opp pasienten på en bedre måte enn det gjøres i dag.
Mork koordinerer prosjektet sammen med Kerstin Bach, som er tilsatt som forsker på prosjektet ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap på NTNU. Hun er primus motor på datasiden, der professor Agnar Aamodt er fagansvarlig, og der også flere av instituttets øvrige fagpersoner bidrar.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Dette er bipolar lidelse
Deres arbeid vil gå ut på implementere en form for kunstig intelligens. Denne skal være bygget på åpen kildekode, og sørger for å samle inn kritiske data fra pasienten. Den kontinuerlige registreringen av data legger hele grunnlaget for beslutningsstøttesystemet som skal gi personlige råd til hver enkelt.
– Pasienten skal kunne gå inn i appen og se hvordan og hvorfor de bør følge rådene. Disse rådene er basert på bakgrunnsinformasjonen om pasienten samt all den informasjonen armbåndet og appen samler inn fra pasienten, sier Bach.
Les også: Speilet som ser et fremtidig hjerteinfarkt
Internasjonalt samarbeid
NTNU-forskerne har flere samarbeidspartnere med på laget, totalt syv fordelt på fem ulike land.
I løpet av de neste fem årene skal forskere fra København, Odense, Aberdeen, Glasgow, Paris og Nederland jobbe med selfBACK.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe to siste årene av prosjektet skal det gjennomføres en randomisert kontrollert studie på 300 ryggpasienter. Forventninger er at bruk av selfBACK-systemet fører til forbedret funksjon og redusert smertenivå sammenlignet med en kontrollgruppe som får vanlig oppfølging av lege eller fysioterapeut.
Les også: Mange stoler ikke på appene sine
Godt dokumentert
SelfBACK er langt i fra den første appen som tar sikte på å gjøre noe med helsa til folk, men den skiller seg likevel ut fra de fleste andre – den baserer seg nemlig på råd og kunnskap som er vitenskapelig utformet og godt dokumentert av fagfolk.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det eksisterer allerede 283 smerterelaterte apper til smarttelefonen, men ingen av dem har dokumentert effekt støttet av vitenskapelige studier, forteller Mork.
Retningslinjene for hvordan man skal håndtere uspesifikke ryggsmerter, ble utviklet av en ekspertgruppe i 2005. Disse retningslinjene har senere blitt revidert og videreutviklet og danner grunnlaget for selfBACK-systemet.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: – Kvinner med brystkreft som er fysisk aktive, har lavere dødsrisiko
(Saken fortsetter under)
Veien videre
Mork er strålende fornøyd med å få drahjelp av EU.
– Finansieringen vi har fått fra EU gir oss muligheten til å bygge opp et svært godt prosjekt som forhåpentligvis resulterer i ny og banebrytende kunnskap. Det å være koordinator for et slik prosjektet oppleves som et stort privilegium og jeg ser virkelig frem til komme i gang.
Prosjektstart er 1. januar.
– Kan det være aktuelt å se på muligheten til å bruke teknologien for andre lidelser?
– Vi fokuserer på ryggplager i denne omgang, fordi det er en så vanlig årsak til funksjonsnedsettelse, og fordi vi vet at pasientens egeninnsats har stor betydning for det videre forløpet. Det kan være aktuelt å utvide systemet til andre lidelser, men det er i så fall et stykke frem i tid, forteller professoren.
Les også:
Langt liv med sykdom og plager
10 saker om trening for et bedre liv
Kvinner vegrer seg for å søke hjelp for dette
Artikkelen ble opprinnelig publisert på Gemini.no