Mistanke om magesår? Ikke vent lenge før du drar til legen

Én av ti nordmenn vil i løpet av livet utvikle magesår, og det er like vanlig blant kvinner og menn.

Magesår forårsaket av Helicobacter pylori

Magesår oppstår i slimhinnen i magesekken eller i øvre del av tolvfingertarmen. Det er en infeksjon forårsaket av bakterien Helicobacter pylori (Hp).

– Denne bakterien lager en reaksjon, slik at man får en betennelse. Dette kan gi store smerter, sier Lars Aabakken, professor i medisin og seksjonsoverlege ved Rikshospitalet.

– Får man magesår på grunn av bakterien Helicobacter pylori blir man som regel kvitt det med antibiotika, sier Aabakken.

Magesår kan også oppstå på grunn av legemiddelbivirkninger. Blodtynnende medisiner av alle typer, og betennelsesdempende medisiner, gir økt risiko for magesår.

Les også: Dette er irritabel tarm-syndrom (IBS)

Symptomer på magesår

Sitter i mellomgulvet: Magesår oppstår i magesekken eller i øvre del av tolvfingertarmen.

Personer med magesår får ofte en brennende smerte i magen. Smerten er vedvarende.

– Typisk for magesår er smerte som forverres etter måltider. Smerten er lokalisert under ribbeina, ved midtlinja eller mot høyre side av magen, sier Ingrid Prytz Berset, overlege ved Klinikk for medisin, Møre og Romsdal, og medlem i spesialkomiteen for fordøyelsessykdommer.

Les også: IBS blir knyttet til mangel på vitamin D

Noen kan få blødninger som fører til blodig oppkast eller blod i avføringen. Avføringen kan også bli svart.

– Dette kan være farlig ettersom store blødninger kan føre til lav blodprosent. Da er det viktig å kontakte lege raskt. Ofte blir man innlagt og får øyeblikkelig hjelp, sier Berset.

Ved synlig blod blør man sannsynligvis ganske mye. Da er det nødvendig å undersøke raskt med gastroskopi, slik at man får stoppet blødningen.

Les også: Dette bør du vite om rotavirusvaksinen

Overlege i Klinikk for medisin: Ingrid Prytz Berset.

Magesår kan føre til kreft

Hvis du går rundt og kjenner på smerter daglig, og har gjort det i et par uker, er det lurt å kontakte en lege. Det kan komme av andre plager, slik som for eksempel spiserørskatarr, og da vil pasienten få syrehemmende medisin. Men disse bør man ikke gå på i mer enn to uker uten å bli henvist til gastroskopi.

– Man må ikke bli gående på medisiner som døyver smerten, uten å bli undersøkt. Sykdommen skal kartlegges, slik at man får rett behandling, sier Berset.

Les også: – Jeg ønsket meg bare én ting; utlagt tarm

I verste fall kan magesår som står ubehandlet over lang tid kunne utvikle seg til kreft.

– Det er viktig å få gastroskopi for å se hvordan det ser ut, og deretter ta en vevsprøve. Terskelen for å oppsøke lege bør være lav, slik at man kan utelukke alvorlig sykdom.

Les mer om: Cøliaki

Svært vanlig før i tiden

Det var veldig høy forekomst av magesårbakterien blant dagens besteforeldregenerasjon. Halvparten av befolkningen hadde denne bakterien i magesekken.

– De fleste var bærere av bakterien, kun et fåtall utviklet magesår. Grunnen til at det var vanligere før er fordi folk bodde tettere, og smitten ble da lettere overført mellom familiemedlemmer, forklarer Berset.

Les også: – IBS kan lett forveksles med andre sykdommer

Nå er det under 20 prosent av befolkningen som er bærere av bakterien. Trolig har ikke bakterien eksistert i mer enn noen hundre år, men da den først kom ble mange smittet.

– Bakterien er veldig vanlig i u-land, hvor vi tror omkring 90 prosent er bærere. Derfor ser vi også økt forekomst av magekreft blant innvandrere.

For å undersøke om man er bærer av bakterien, kan man ta en avføringsprøve, men best resultat får man av vevsprøver tatt ved gastroskopi.

– Man kan også ta en blodprøve, men den er ikke like sikker. Den gir utslag også om man har vært bærer, selv om man er kvitt det.

Har du spørsmål om magesår eller andre fordøyelsessykdommer? Spør en av våre leger her.