Forskning på mus:

– Kan bremse utvikling av Alzheimers sykdom ved å redusere betennelse

<p>Alzheimers rammer mange eldre, og det finnes ingen kur mot sykdommen. I forsøk på mus har forskere sett en bedring i alzheimerlignende symptomer etter behandling med et stoff som motvirker betennelse. Forskerne håper etter hvert å teste behandlingen på mennesker. Illustrasjonsfoto: Colorubox.com</p>
Alzheimers rammer mange eldre, og det finnes ingen kur mot sykdommen. I forsøk på mus har forskere sett en bedring i alzheimerlignende symptomer etter behandling med et stoff som motvirker betennelse. Forskerne håper etter hvert å teste behandlingen på mennesker. Illustrasjonsfoto: Colorubox.com

Et stoff som reduserer betennelse, gir mindre problemer med hukommelse og atferd hos mus med Alzheimer-lignende sykdom, ifølge ny studie.

Mens man tidligere har antatt at Alzheimers sykdom forstyrrer hjernens immunforsvar, antyder en ny studie at betennelse i hjernen ikke bare skyldes sykdommen, men også kan være en driver i utvikling av demenssykdommen. Flere andre studier de senere årene, for eksempel av sykdommens genetikk, har pekt i samme retning.

Forskere i England har i forsøk på mus funnet at det å blokkere en reseptor i hjernen som regulerer immunceller, kan beskytte mot endringer i hukommelse og atferd som er av relevans for Alzheimers sykdom.

Funnene som er publisert i tidsskriftet Brain, antyder at man ved å redusere denne betennelsen, vil kunne bremse utviklingen av sykdommen.

Les også: – Demens kan forsinkes og forebygges

Flere immunceller i hjerner med Alzheimers

Forskerne studerte vev fra friske menneskehjerner og hjernevev fra personer som var rammet av Alzheimers, fra mennesker på samme alder. De fant at vev fra de syke hjernene hadde flere aktive immunceller, kjent som mikroglia, enn vev fra de friske hjernene. Forskerne så deretter på mikroglia hos mus som hadde blitt avlet frem for å få Alzheimer-symptomer. De ønsket å finne ut om man ved å blokkere reseptoren CSF1R, som regulerer disse immuncellenes aktivitet, kunne forbedre musenes kognitive evner.

De ga musene doser av stoffet GW2580, som skulle blokkere denne reseptorens signalvei, og fant at det kunne forebygge økningen i produksjonen av mikrogliaceller, som de så hos mus som ikke fikk behandlingen, etter hvert som sykdommen utviklet seg. Samtidig fortsatte produksjonen av immuncellene på et normalt nivå, noe som antyder at stoffet kun forhindrer overproduksjon av mikroglia.

I tillegg så de at stoffet forebygget tap av kommunikasjonspunkter, såkalte synapser, mellom nerveceller i hjernen som knyttes til Alzheimers sykdom. Og musene som hadde fått behandlingen, hadde færre hukommelses- og atferdsproblemer enn musene som var ubehandlet, ifølge forskerne.

– Neste steg er å jobbe tett med våre partnere i legemiddelindustrien for å utvikle en trygg og passende behandling som kan testes for å se om den virker på mennesker, sier hovedforfatter av studien, forsker Diego Gomez-Nicola, i en pressemelding.

Les også: – Alzheimer-pasienter mangler gen som beskytter hjernen

Effekt på flere sykdommer i dyreforsøk

Professor Lars Nilsson ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, forklarer at stoffet GW2580 er utviklet av et legemiddelselskap og ble beskrevet for første gang i 2005. Senere har det blitt testet i dyremodeller av artritt, kreft eller MS.

– I alle disse studiene har stoffet hatt en viss effekt. Det er imidlertid ikke brukt i noen kliniske studier, noe som antyder at det er et «problem» med molekylet, som har gjort at man ikke har gått videre til mennesker, sier Nilsson til ABC Nyheter.

I den ferske studien har forskerne behandlet en musemodell av Alzheimers sykdom med stoffet, og påvirker da produksjonen av mikroglialceller og demper utskillelse av hormoner som fremmer inflammasjon, såkalte proinflammatoriske cytokiner, forklarer farmakologiprofessoren.

– Mikroglia er en type lokale immunceller i hjernen som fungerer som sensorceller, som aktiverer ulike responser som kan påvirke nerveceller, men også glialaceller i hjernen. Behandlingen av musen knyttes til visse positive effekter på kontaktpunkter mellom nervecellene (synaptiske nerveutvekster) og forskerne har data som tyder på at den har en viss effekt på kognitiv funksjon hos dyrene. Derimot ser man ingen effekt på amyloid plakk i hjernen, sier han.

Ved Alzheimers sykdom vil nerveceller i hjernen forandres og dø. Dette fører til at hjernen gradvis mister funksjoner og blir mindre. En teori fra 1992 går ut på at opphopning av proteinplakk, såkalt amyloid plakk, i hjernen er årsak til denne negative utviklingen. Dette har lenge vært den ledende teorien om årsaken til denne formen for demens, men den har ennå ikke blitt bekreftet i behandling av mennesker.

Les også: Fjerner Alzheimer-plakk i musehjerner med ultralyd

– Andre forskere må følge opp studien

– Helt klart ser det ut til at GW2580 har effekter, sier professor Nilsson og fortsetter:

Jeg synes likevel det er litt uklart akkurat hvordan molekylet virker, basert på disse studiene, er det for eksempel inne i hjernen eller i periferien?

Han mener studien bør følges opp av andre forskningsgrupper med det samme stoffet eller andre substanser som har samme virkningsmekanisme, som GW2580.

– Ser man et mønster av gode farmakologiske og funksjonelle effekter fra flere dyrestudier fra uavhengige forskningsgrupper, kan det være en idé å forsøke å drive dette behandlingskonseptet videre til studier på Alzheimer-pasienter, sier professor Lars Nilsson til ABC Nyheter.

Les også: Nobelprisvinner mener ødelagt hukommelse kan repareres

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus