Ikke alle gleder seg til jul:– Julen kan være ekstra smertefull fordi det er så lett å se hva man mangler

Selv om de fleste i disse dager gleder seg til jul med familie og venner, så gjelder det ikke alle. Kirkens Bymisjon er en av flere hjelpeorganisasjoner som har et tilbud til folk som av en eller annen grunn trenger et sted å gå til, et fellesskap å delta i, i forbindelse med julen.

Generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal forteller at de ser mange ulike mennesker, i ulike livssituasjoner som deltar på arrangementene.

– Mange av dem som har dårlig råd, står utenfor fellesskapet til vanlig og som har lave forventninger til å få være med julefesten og julebordet kommer til oss. Men vi ser også de som akkurat nå er i en sårbar livsfase, som ellers synes at julen er helt grei, men som akkurat denne julen trenger en stol rundt et bord, sier Firing Hvambsal til ABC Nyheter.

– Og så ser vi over hele landet mennesker i alle aldre som søker til familiearrangementene våre, for et måltidsfellesskap og gaveutdeling. Vi ser først og fremst at det betyr mye for hver enkelt, fortsetter hun.

I Kirkens Bymisjons spørreundersøkelse «Forventninger til jul» svarte 15 prosent av de spurte at de enten gruer seg eller har et blandet forhold til julefeiringen. De som gruer seg, ble spurt om hva det er ved jula de gruer seg til. Grafikk: Sverre Frugard / ABC Nyheter

125.000 voksne gruer seg til jul

En undersøkelse IPSOS MMI nylig gjennomførte for Kirkens Bymisjon, blant et representativt utvalg av nordmenn over 15 år, viser at 3 prosent eller 125.000 mennesker gruer seg til jul.

Hele 15 prosent, tilsvarende 645.000 nordmenn, oppgir at de enten gruer seg eller har et blandet forhold til julefeiringen.

På spørsmål om hva ved julen de gruer seg til, svarer nesten en tredel av de som gruer seg, stress eller tidspress, mens de andre oppgir vanskelige familieforhold (22 prosent), økonomi eller høye kostnader (16 prosent) og ensomhet (14 prosent). Det er også 15 prosent av de som gruer seg til jul, som begrunner det med bekymring for at forventninger ikke blir innfridd.

Undersøkelsen viser også at de som har mest, både når det gjelder nære relasjoner og penger, er de som er mest positivt innstilt til julen. Gifte og samboende gleder seg mer enn de som er skilt eller i enkestand. De som har hjemmeboende barn scorer også høyt på «gledesskalaen». Målt etter inntekt er det de med samlet inntekt i husstanden over en million som gleder seg mest.

Generalsekretæren synes ikke det som kommer frem er overraskende, men hun synes det er interessant å se sammenhengen mellom vanskelige familieforhold, det å være dårlig stilt økonomisk og det at man resten av året kjenner at man står utenfor fellesskapet og kjenner på ensomhet. Jo mer folk svarer bekreftende på disse, jo mer sannsynlig er det at de gruer seg til jul, forklarer Firing Hvambsal.

– Det er fordi fellesskap, samhørighet og glede bygger seg opp som en forventning, og hvis den forventningen er vanskelig å se for seg at kan virkeliggjøres, vil man grue seg mer enn å glede seg. Det å glede seg til noe er å kjenne på sannsynligheten for at noe kommer til å bli fint, sier hun og legger til:

– Vi har spurt de voksne, hvis man i tillegg ser bak de kategoriene vil man finne mange flere barn som lever i den samme situasjonen, som vil kjenne på en uro frem mot jul.

– Hva kan vi som har det godt og gleder oss til jul gjøre, for å bidra til at noen som ikke gleder seg, likevel får en fin jul?

– For det første kan hver og enkelt tenke over om det er mennesker i ens omgangskrets som er mer ensomme enn andre, og vurdere om man kan invitere dem inn i fellesskapet sitt. Det andre er at det finnes flere organisasjoner som Kirkens Bymisjon, som legger til rette for disse inkluderende fellesskapene med gaveutdeling, så det å bistå økonomisk til disse eller melde seg frivillig er en annen måte å bidra på.

– Så er det også slik at når det gjelder den generelle målestokken for pengebruk og omfang av hva en perfekt julefeiring er, så ligger listen veldig høyt. Det at vi alle bidrar til å senke den listen og skru ned forventninger til pengebruk og stæsj vil hjelpe alle til å få mer levelige forventninger. Jeg tenker særlig på barnefamilier og økende barnefattigdom, hvor det for mange er helt umulig å være med på det racet som er i forbindelse med gaver.

Les også: En fattig mammas jul

– Julen kan være ekstra smertefull for dem som er ensomme

I undersøkelsen er det 14 prosent som oppgir at de gruer seg til jul, på grunn av ensomhet. Røde Kors har i mange år jobbet for å forebygge og lindre ensomhet, ikke bare i julen, men hele året.

– Vi jobber med alle typer ensomhet som oppleves som vond og uønsket. Det vi er opptatt av er den varige og tunge ensomheten. Ensomhet er noe som kan oppstå som en følelse i en sosial setting, som en fest, eller i en spesiell tid av livet, en livsfase, men det kan gå over til å være en mer eller mindre varig tilstand. Det er veldig smertefullt, sorgbelagt og direkte helseskadelig. Vårt mandat er å bidra til å forebygge den typen ensomhet og lindre den, sier seniorrådgiver Einar Grøndalen i Røde Kors Norge til ABC Nyheter.

Han forklarer at den beste medisin når det gjelder ensomhet, er møter mellom mennesker.

– Selv om det er et stort problem, så er løsningen så fin og nærliggende. Det er at vi er til stede for hverandre og ser hverandre, sier Grøndalen.

Besøkstjenesten til Røde Kors består av 7.000 frivillige, som går på besøk til dem som melder behov for mer kontakt med andre.

– Dette gjøres hver dag. De frivillige bruker noen timer hver uke, gjennom hele året. Det er det viktigste for oss, å ta den jobben og gjøre det for andre i hverdagen, sier han og fortsetter:

– Så kommer julen, som kan være ekstra smertefull for dem som er ensomme, fordi det er en tid da man ser så godt hva man mangler. Derfor har vi i julen mange hundre ekstra arrangementer, blant annet for barn og på sykehjem, men også åpne hus, juletrefester og arrangementer på julaften eller i romjulen, som et tilbud til dem som kjenner det som ekstra tungt i julen.

Les også: – Ensomhet er et folkehelseproblem

– Få engasjementet til å vare hele året

Grøndal forklarer at de merker ekstra pågang fra folk som vil hjelpe andre, på denne tiden av året.

– Julen er en fin tid å tenke på andre og være oppmerksom på andre, for oss som har det godt med våre nære. Vi merker en stor pågang før jul fra folk som vil hjelpe, det er kjempefint. For eksempel er det mange som vil ha vår hjelp til å invitere en som er ensom, til julefeiring. Det er varmende å se det engasjement i julen.

– Det vi håper er å få engasjementet vi ser rundt jul til å være et varig engasjement gjennom hele året, gjennom at folk blir frivillige i Røde Kors eller andre organisasjon som jobber med dette, sier seniorrådgiveren.

– Barn med tøff hverdag, får en ekstra vanskelig jul

Kristin Oudmayer i UNICEF Norge forklarer at også når det gjelder barn er går de som har en tøff hverdag, også en ekstra vanskelig tid i møte i disse dager.

– Julens fokus på fellesskap og feiring, bidrar i mange tilfeller til å forsterke de problemene barn og voksne allerede står i. Når alle trykker sine nære og kjære enda tettere til seg, forsterkes også følelsen av å falle utenfor fellesskapet, sier Oudmayer til ABC Nyheter.

– Julen er en ekstra vanskelig tid for barn som i utgangspunktet lever i en tøff hverdag, av grunner som fattigdom, rus eller sykdom i hjemmet, ensomhet eller minoritetsbakgrunn, for å nevne noen, fortsetter hun.

Oudmayer viser til anslag fra Helsedirektoratet på at det er 150.000 barn som har foreldre som drikker for mye i julen, og mener det er nærliggende å tenke seg at svært mange av dem gruer seg til tiden vi nå går i møte.

– I tillegg vet vi at cirka 80.000 barn lever under fattigdomsgrensen. For mange av dem vil julen være en tid hvor forskjellene oppleves ekstra store og vanskelige. Hvor mange barn som gruer seg, fordi de mangler nettverk og nær familie å dele julen med, vet vi ikke – men dette er også et betydelig antall, sier Oudmayer.

– Hva kan vi som er voksne, gjøre for at disse barna skal få en bedre opplevelse av julen?

– Ved å løfte frem dette, er det viktig å si at vi ikke er ute etter å gi folk dårlig samvittighet, eller frata dem gleden over tiden vi går i møte. Det er lov å ha det bra og glede seg over det. Men, det vi ønsker, er å inspirere voksne til å være en som bidrar til at færre barn må grue seg til jul – og til at flere barn får gode minner de kan dele med andre. Vi vil gi voksne muligheten til å være en som bryr seg, svarer Oudmayer.

Hun har følgende tips:

1. Det hjelper ingen som har det vanskelig, at noen sitter for seg selv og tenker gode tanker om dem. Først når man handler på bakgrunn av tankene, utgjør det en forskjell for andre. Del de gode tankene du tenker om andre, med dem det gjelder.
2. Vet du om noen som er ensomme eller på andre måter har det vanskelig i førjulstiden og i julen, ikke vær redd for å ta kontakt med dem. Kanskje er det aktiviteter du og din familie skal gjøre, som blir enda hyggeligere ved å inkludere flere? Hvis du tar initiativ i god tid, vil kanskje en hel familie ha noe å glede seg til.
3. Husk at lite kan bety mye, og at vi ikke alltid vet hvem som trenger litt ekstra positiv oppmerksomhet. Møter vi mennesker i nærmiljøet vårt med åpenhet, raushet og et ønske om å skape gode minner sammen, vil vi treffe på noen det har ekstra stor betydning for!

Les også: Ikke alle barn gleder seg til jul