Muligheten er der for at antibiotikaresistente bakterier kan spres til befolkningen fra både fjærfekjøtt og levende gris og fjærfe, fastslår en ny forskningsrapport. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Usikkerhet om spredning av resistente bakterier
Muligheten er der for at antibiotikaresistente bakterier kan spres til befolkningen fra både fjærfekjøtt og levende gris og fjærfe, fastslår en ny forskningsrapport.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
I konklusjonen fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) heter det at både norske husdyr og norskprodusert mat generelt spiller en ubetydelig rolle for spredning av antibiotikaresistente bakterier til befolkningen.
Unntaket er altså fjærfekjøtt og levende gris og fjærfe, der sannsynligheten for eksponering vurderes som «ikke-neglisjerbar». Det fastslås likevel at det trengs mer kunnskap for å få en klarere vurdering av risikoen for spredning.
Antibiotikaresistens hos bakterier er et økende problem i hele verden. Bekymringen er derfor stor for at det blir vanskeligere å behandle alvorlige infeksjoner hos både mennesker og dyr i framtiden.
Les også: – Stoff i hvitløk kan ta knekken på resistente bakterier
I Norge vurderes riktignok problemet som mindre enn i de fleste andre land. Årsaken er først og fremst en generelt god dyrehelse, men også en restriktiv holdning til bruk av antibiotika når vi behandler husdyr.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Foredling og varmebehandling av mat vil ofte bidra til å redusere forekomsten av bakterier i maten. Dermed blir også sannsynligheten for at levende resistente bakterier overføres fra mat til mennesker mindre, sier Yngvild Wasteson, leder for Vitenskapskomiteens faggruppe for hygiene og smittestoffer.
Les også: – Kombinasjonen av tre antibiotika tar livet av multiresistente bakterier
Antibiotikaresistens:
* De er tre vurderinger av antibiotikaresistens Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) overleverte til Mattilsynet mandag.
* Det er ekstremt lite sannsynlig at mennesker får i seg koksidiostatika (narasin) fra kyllingkjøtt. Det svært lite sannsynlig at mennesker får i seg narasin-resistente bakterier ved å spise kyllingkjøtt, hvis kjøttet er gjennomstekt. Dersom man ikke følger rådene om god kjøkkenhygiene ved håndtering av rått kyllingkjøtt, er det mulig til sannsynlig at man får i seg koksidiostatika-resistente bakterier. Dersom man følger hygienerådene, vil sannsynligheten bli mindre.
* Norske husdyr og norskprodusert mat spiller generelt en ubetydelig rolle for spredning av antibiotikaresistente bakterier til befolkningen. Unntaket er fjærfekjøtt og levende gris og fjærfe. Her er sannsynligheten for eksponering ikke-neglisjerbar, men det trengs mer kunnskap for å kunne si noe mer om hvor stor sannsynligheten er.
* Det er dokumentert at antibiotikaresistente bakterier kan overføres mellom kjæledyr og mennesker, men det er ikke godt nok kunnskapsgrunnlag til å konkludere hvor stor denne sannsynligheten virkelig er.
(Kilde: VKM)
