Trodde du multitasking var lurt?

STRESS: Det er flere ting du kan gjøre for å redusere stresset - selv om du har det travelt. Foto: Colourbox.com
STRESS: Det er flere ting du kan gjøre for å redusere stresset - selv om du har det travelt. Foto: Colourbox.com

Åtte råd som senker stresset på jobben.

– Dager hvor jeg er i møter absolutt hele dagen, og jeg får mange e-poster som jeg ikke rekker å svare innen gitte tidsfrister, stresser meg absolutt mest på jobb, sier Silje Sundal til Kvinneguiden.

Hun er en av topplederne i Hewlett Packard Norge, og Europasjef for Operations.

TOPPLEDER:Silje Sundal, en av lederne i Hewlett Packard, jobber med å kontrollere arbeidsstresset hver dag. FOTO H&P.
TOPPLEDER:Silje Sundal, en av lederne i Hewlett Packard, jobber med å kontrollere arbeidsstresset hver dag. FOTO H&P.

I en slik posisjon er jobbhverdagen hennes naturlig nok fylt med evig prestasjonspress som igjen kan føre til mye stress dersom hun mister oversikt.

Men hun tror det er mulig å kontrollere dette.

– Jeg kjenner kvinner og menn som blir superstresset på jobb, samtidig vet jeg også om kvinner og menn som alltid ser ut som de har ting under kontroll, selv om de kanskje innvendig opplever stress, forteller Sundal.

Selv forsøker hun hele tiden å jobbe med seg selv og liste opp hva som er viktigst og må gjøres, kontra det som bør gjøres. Hun lager en prioriteringsliste og er ikke fan av multitasking.

Les også: Stress kan være like smittsomt som et gjesp

– Det går galt om jeg gjør alt på en gang! Så etter at jeg har fått oversikt og klarhet i hva må gjøres og hva som kan vente, pleier jeg å se om det er oppgaver som andre kan hjelpe meg med og som kan delegeres. Erfaringsmessig får man hjelp om man ber om hjelp, sier lederen.

Norge på stress-toppen

TRAVELT ER SUNT: Ingrid Finboe Svendsen, direktør ved Arbeidstilsynet, mener at det en gang i blant kan være sunt å ha det travelt. FOTO: Arbeidstilsynet.
TRAVELT ER SUNT: Ingrid Finboe Svendsen, direktør ved Arbeidstilsynet, mener at det en gang i blant kan være sunt å ha det travelt. FOTO: Arbeidstilsynet.

Men det er slett ikke alle som klarer å være like strukturert på jobben som Sundal er. Faktisk viser det seg at Norge ligger i Europa-toppen når det kommer til stress i arbeidslivet. Vi deler fjerdeplassen med Island, bak Sverige, Danmark og Finland.

Dette viser en fersk undersøkelse som Arbeidstilsynet har gjennomført.

Ingrid Finboe Svendsen, direktør i Arbeidstilsynet, mener at dette først og fremst skyldes et stort krav til produktivitet i de nordiske landene, og høyt kostnadsnivå i samfunnet.

– Vi ser at det som stresser oss mest er overtid og at man har for mye å gjøre, korte frister, for mye press, og gjerne organiseringen på arbeidsplassen. Dette blir særlig ille dersom man ikke får støtte fra kollegaer eller ledere, sier Finboe Svendsen til Kvinneguiden.

Les også: Under­sø­kel­se: Fire av ti opplever økt jobb­stress

Rune Helland, prosjektkoordinator ved Mental Helse, har holdt flere foredrag om temaet stress på jobb. Han mener at det å skulle prestere på mange nivåer er det som først og fremst skaper stresset på jobb.

– Krav til leveranse, høyt tempo og høyt arbeidspress uten strukturerte pauser for time-out er det som stresser oss mest. Mennesker er ikke nevrologisk designet for å skulle være i drive modus hele tiden. Vi skal som dyrene kunne gå inn i stress og prestasjon for deretter å kunne trekke oss inn i en hvile-modus for å regenerere. Dette er direkte knyttet til hjertet og det autonome nervesystemetet, sier Helland til Kvinneguiden.

Les også: Stress på jobb trenger ikke forårsake fedme

Helsemessige konsekvenser

NEGATIVT FOR HELSEN: Rune Helland, prosjektkoordinator ved Mental Helse, forteller at stress på arbeidsplassen er årsak til svært mange helseproblemer. FOTO: Mental Helse.
NEGATIVT FOR HELSEN: Rune Helland, prosjektkoordinator ved Mental Helse, forteller at stress på arbeidsplassen er årsak til svært mange helseproblemer. FOTO: Mental Helse.

Dersom man ikke klarer å ta tak i stressproblemene på jobb, vil dette få flere negative konsekvenser for helsen på sikt.

– Her har man en lang liste over helseproblemer som kan skje som følge av stress på jobb, sier Helland.

Han nevner blant annet:

Hodet: Man påvirkes mentalt, og stress gir utslag som humørsvingninger, sinne, depresjon, tristhet og tap av energi, søvnproblemer, endring av appetitt, hodepine, konsentrasjonsproblemer, angst og panikkanfall.

Huden: Stress kan gi utslag som akne hudirritasjon og atopisk eksem.

Ledd og muskler: Stress kan gi symptomer som verking, smerter og spenninger.

Hjertet og lunger: Stress kan gi økt blodtrykk, høyere hjertefrekvens og kolesterol, forknytt pust, astma og hoste.

Bukspyttkjertelen: Langvarig, negativt stress kan føre til diabetes.

Mage og tarm: Stress kan gi hard eller løs mage, magekramper, udefinerte smerter, vektendringer, og over tid kan noen utvikle magesår og magekatarr.

Reproduksjonsorganer: Stress kan gi redusert sexlyst, lavere spermieproduksjon, økte smerter under menstruasjon.

Immunsystemet: Man kan få redusert evne til å bekjempe sykdom og du kan oppleve langsom helingunder sykdom.

– Arbeidsgiver har ansvaret

Direktøren i Arbeidstilsynet mener at det først og fremst er arbeidsgiver som har ansvaret for at de ansatte skånes mot stresset på jobb.

– Det er først og fremst arbeidsgiver som har ansvaret. Stress er den nest største årsaken til sykefravær, etter muskel- og skjelettplager. Da er det viktig å ta tak i dette, sette seg ned og snakke om hvilke tiltak som bør iverksettes, vurdere tiltakene og hva som er lurest å gjøre, sier Finboe Svendsen.

Men de ansvarlige må samtidig involvere arbeidstakerne;

– De ansatte må fortelle hva som gjør at det blir stress, og man bør snakke sammen om hvordan man kan forebygge dette, for eksempel om man må organisere arbeidsplassen på en annen måte, sier hun.

Helland mener at det i større grad er begge parters ansvar;

– Det er helt klart at begge parter har ansvar. For arbeidstaker må selv sørge for å ta pauser og pleie seg selv, gjennom for eksempel å slutte å multitaske. Mens arbeidsgiver må sørge for å legge til rette slik at dette faktisk er mulig – slik viser også arbeidsgiver at de tar sine ansattes helse på alvor, sier Helland.

Samtidig peker han på samfunnsaspektet ved stress.

– I kjølvannet av New Public Management (en reformbølge som siden 80-tallet har hatt som mål å effektivisere offentlig sektor ved hjelp av styringsprinsipper fra privat sektor, journ.anm ) har mange flere fått en arbeidssituasjon som krever at mer må gjøres hurtigere. Og med sterkere krav til effektivitet og dokumentasjon vil mange oppleve reell nedgang i arbeidslyst og glede, forklarer Helland.

Slik tar du tak i stresset

Forebygg arbeidsrelatert stress

Identifiser farene og hvem som kan være utsatt.

Ledere og arbeidstakere må ha kjennskap til risikofaktorer og tidlige faresignaler på arbeidsrelatert stress.

Evaluer og prioriter risikofaktorene

Identifiser de mest bekymringsfulle risikofaktorene, og fokuser på å ta tak i disse først.

Planlegg forebyggende tiltak

Det må utarbeides en plan for å forhindre at arbeidsrelatert stress oppstår. Dersom risikofaktorene ikke kan unngås, er det viktig å finne måter å begrense dem på.

Gjennomfør planen

Spesifiser tiltakene som skal iverksettes, ressursene som trengs, hvem som skal være involvert, og tidsrammen.

Overvåk og revider tiltakene på løpende basis

Vær forberedt på å gjøre endringer i planen ut fra resultatene av overvåkingen.

(Kilde: Arbeidstilsynet)

Selv om arbeidsgiver bør iverksette tiltak for sine ansatte for å lette stresset på jobb, mener ekspertene at du samtidig må gjøre en egeninnsats her.

- Det arbeidstakeren kan gjøre selv, er å gjøre det han eller hun kan for å få til en god balanse mellom jobb og fritid. Si fra til sjefen hvis du opplever arbeidsrelatert stress. Legg fra deg jobben på jobb, om dette er mulig. Ta deg en treningsøkt eller gjør noe annet hyggelig på fritiden, råder Finboe Svendsen.

Helland lister opp åtte punkter han mener fungerer:

1. Lytt til kroppens signaler og følg dem. Både kroppen og psyken gir signaler når noe er i ferd med å gå galt, men det er ofte kroppen som reagerer først. Hvis du er oppmerksom på de advarslene som kroppen gir og tar dem på alvor, kan du forhindre at forbigående tretthet utvikler seg til utbrenthet.

2. Pust. I stressende situasjoner har vi en tendens til å puste hurtig og overflatisk. Forsøk å fokuser på pusten din og ta lange, dype pust.

3.Sov. Forsøk å få syv til åtte timers søvn hver natt. Hvis det ikke er mulig, ta en ti-minutters blund i løpet av dagen. Lengre blunder kan forstyrre søvnsyklusen din.

4. Tren. Regelmessig, moderat trening reduserer stress og gjør oss motstandsdyktige mot stress.

5. Gjør ting for gledens skyld. Mennesker som deltar i positive og gøyale aktiviteter, har lavere blodtrykk og kortisolnivå. Gå en tur, les en bok, hør på musikk, treff en venn på kafe.

6. Oppmerksomt nærvær. Tren på å være her og nå. Unngå så langt som mulig å gjøre flere ting samtidig.

7. Sett ting i perspektiv. Ofte vil det vi stresser over ha liten betydning for fremtiden. Sorter tankene så små problemer ikke får vokse seg store.

8. Be om hjelp når du trenger det. Snakk med en venn eller en kollega og få hjelp til å sortere tankene. Andre ganger kan problemene ha vokst seg så store at faglig profesjonell hjelp som bedriftshelsetjenesten, kan være nyttig.

– Kan være sunt i blant

Finboe Svendsen poengterer samtidig at stress på jobb ikke bare trenger å være negativt.

– Alle må regne med å ha det travelt innimellom, og det kan til og med være sunt en gang i blant. Det er tidspress over tid som kan være uheldig for helsa, sier hun.

Hewlett-Packard lederen tror at hvordan man håndterer stresset på jobb først og fremst handler om erfaringen man får iløpet av karrieren.

Man lærer seg bedre hva som gjøres kontra bør gjøres, og at noen ting faktisk kan vente!

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Denne saken ble først publisert i Klikk.no

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus