Leger reserverer seg uten grunn mot godkjente legemidler - staten taper millioner

Regningen på merutgiftene går rett til folketrygden.

– Vi får av og til tips fra apotek som sier at én lege, eller én sykehusavdeling ser ut til å benytte legereservasjon nærmest som en regel, uten at det skulle være grunn til det, sier seniorrådgiver i Statens legemiddelverk Anne Marthe Ringerud.

Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) gjennomførte fra desember 2014 til april 2015 kontroller hos 15 leger med 20 tilfeldig utvalgte reservasjoner hver i kontrollen. Det ble sendt brev til legene og bedt om relevante journalopplysninger og en begrunnelse for legens reservasjonspraksis.

Kontrollutvalget mottok tilstrekkelig dokumentasjon til å kunne avgjøre om 226 av 299 kontrollerte reservasjoner brøt regelverket. Kun 76 (34 prosent) hadde vilkårene oppfylt, de resterende 150 (66 prosent) forskriftene manglet en faglig begrunnelse for reservasjon, ifølge rapporten.

Bakgrunn: Enorme prisforskjeller på medisiner

Koster staten millioner

– Flere av legene med høy reservasjonsrate mener kanskje at legemidlene ikke er likeverdige, eller er generelt i mot bytteordningen, det er ikke gyldig grunn, sier Ringerud i Legemiddelverket.

- Tallene uten gyldig medisinsk begrunnelse er alvorlig, sier seniorrådgiver i Statens legemiddelverk Anne Marthe Ringerud. Foto: Pressebilde Statens legemiddelverk

Hensikten med det generiske bytter er å bidra til lavere medisinpriser for staten og enkeltpersoner.

De femten legenes reservasjoner kostet staten alene fra desember 2014 til april 2015 3,15 millioner kroner.

Generiske likeverdige legemidler er godkjent av Statens legemiddelverk. Statens legemiddelverk vurderer også hvilke likeverdige legemidler som er trygge å ta med i bytteordningen. Tidligere kontroller fra HELFO viser at det gjøres feil ved legens reservasjon og at det ofte ikke foreligger tungveiende grunner for legen til å reservere seg mot bytte eller at begrunnelsen ikke er journalført.

– De økonomiske konsekvensene er betydelige, skriver HELFO i sin rapport fra 2015.

HELFO sin analyse i 2014 viser at samlet estimat for samfunnskostnadene er 145 millioner for hele 2013.

Les også: Nye tiltak mot ulovlig import av legemidler

De 15 legene som ble plukket ut var ikke tilfeldig valgt. Legene hadde både under undersøkelsen i 2013 og 2014 høye reservasjonsandeler og høye økonomiske konsekvenser.

Andel forskrivninger med reservasjoner for alle leger i Norge var i snitt 7,5 prosent. De 15 legene i kontrollen hadde en reservasjonsandel fra 17 til 66 prosent.

– Legene har forskjellige pasienter med ulike behov for reservasjon mot bytte. Noe av variasjonen kan nok forklares ut fra dette, men det er klart at tallene for legereservasjoner uten medisinsk begrunnelse er alvorlig, sier Ringerud som også mener reservasjonen er sentral del av ordningen for medisinbytte.

– Reservasjon mot bytte er helt nødvendig for pasienter som har særlig risiko ved medisinbytte. Det at andelen legereservasjoner i snitt ligger på 7,5 % mener vi kan høres rimelig ut. HELFO sin kontroll viser imidlertid at det er stor variasjon blant legene, og kontrollrapporten omhandlerleger som reserverer seg mest. Blant disse legereservasjonene er det altså en stor andel der HELFO ikke finner at vilkårene for legereservasjon er oppfylt , sier Ringerud.

Se tabell:

Denne tabellen viser de 15 utvalgte legenes reservasjonsandel og merutgifter for samfunnet fra desember i fjor til april i år. Foto: Tabell HELFO

Ulike begrunnelser

HELFO ba legene om i undersøkelsen om begrunnelse for deres reservasjonspraksis og etterspurte dokumentasjon.

Av de 150 reservasjonene hvor vilkårene ikke var oppfylt manglet 108 forskrifter begrunnelse eller begrunnelsen var ikke relevant. For 26 forskrivninger oppga legen begrunnelsen kun i brev til HELFO. I de siste 16 ble reservasjonene journalført etter at legene mottok HELFOs innhentingsbrev.

Ringerud understreker at det i noen tilfeller er viktig å reservere seg for legene.

– Det er et problem for noen pasienter å bytte. Den vanligste årsaken er større risiko for feilbruk. Personer som bruker mange medisiner og er vant til et spesielt legemiddelmerke kan ha større risiko for å bruke legemidlene feil etter medisinbytte. I tillegg har noen allergier, men dette er kun en liten andel.

– Det finnes ikke noe grunnlag for å si at originalen er bedre enn kopien, understreker Oddbjørn Tysnes, direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen.

Tysnes sier som Ringerud at legene som oftest reserverer seg fordi de er redd for at pasientene skal bli forvirret.

– For eksempel kan pasientene ta to like legemidler samtidig fordi de har forskjellig navn, sier Tysnes.

HELFO vurderte begrunnelsen for reservasjon som ikke relevant når:

• det var oppgitt at en annen lege (vikar, tidligere fastlege, spesialist eller sykehuslege) hadde startet forskrivningen
• reservasjonen var pasientens ønske
• det var oppgitt at pasienten generelt ikke tåler generika eller det var referert til erfaringer med bytte av andre legemidler
• det var oppgitt at pasientene hadde forsøkt et annet virkestoff i samme legemiddelgruppe
• det var henvist til at byttbare legemidler ikke er likeverdige

Les også: – Et mål å redusere antall medisiner hver pasient får

Hvorfor avvik?

I kontrollen ba HELFO legene begrunne hvorfor deres reservasjonsandel avviker fra gjennomsnittet til landets leger.

Mange av begrunnelsene var felles for flere av legene. Mange sa eldre pasienter ofte forveksler legemidler, og at de ikke tør ta dem eller tar dobbel dose. Flere leger sa at det er utfordrende å overtale en pasient til å skifte, noen mente at legemidlene som er bedømt likeverdige av legemiddelverket ikke er det, og flere leger sa det var vanskelig å vurdere om pasientenes opplevelser av bivirkninger bør være en reell begrunnelse for reservasjon.

– Er det å gå for langt å si at det kan virke som noen har interesser?

– Det er i hvert fall sterkt å si, kanskje det heller dreier seg om usikkerhet om generika virkelig er så gode som originalen?, spør Ringerud.

Av de 15 legene var tolv menn, tre kvinner. Elleve av legene var over 60 år.

– Er det slik at eldre leger i større grad reserverer seg?

– Vi har ingen tall som beviser dette utover denne undersøkelsen, men det kan virke sånn. Det kan ha noe med å gjøre at vi i dag i større grad har fokus på virkestoff-navnet, tidligere var det vanlig å snakke om handelsnavnene til legemidlene, sier seniorrådgiveren.

Les også: – Får medisiner med større bivirkninger enn effekt

Forvirrende systemer

– Mange av legene som reserverer seg oppgir i rapporten at de synes det er vanskelig å bruke reseptsystemene rett. For eksempel nevner de at reservasjonen er automatisk valgt og aktivt må fjernes dersom legen vil tillate bytte, sier Ringerud.

Nå skal systemene ifølge seniorrådgiveren være endret slik at dette ikke lenger er et problem.

Flere av legene angir i begrunnelsen for reservasjonsmangler i journalene at de i videre praksis vil endre praksis og følge regelverket. Flere som deltok i årets undersøkelse har fått pålegg om endring av praksis.

– Til pasientenes beste

– På en eller annen snodig måte klarer legemiddelverket å mistenkeliggjøre leger i dette systemet. Når leger bruker reservasjonsretten er jo ikke sin egen del, det er for å ivareta pasientene, sier Petter Brelin leder i norsk almennlegeforening.

Brelin mener det ikke er uproblemtisk for pasienter å få nye medikamenter fra gang til gang.

– For unge oppegående mennesker som bruker få medikamenter går det sikkert fint, men for eldre pasienter er det et lite pasientvennlig system.

Brelin påpeker at grunnen til at eldre leger ofte reserverer seg oftere enn yngre, er fordi eldre leger ofte har en gruppe eldre pasienter.

– Legemiddelverket har laget et system som er lite hensiktsmessig. Lite vekt på at pasientene skal kjenne inn medisinene sine og bli vant til de samme pakningene, sier lederen.

Brelin er oppgitt over at fokuset settes på legene som gjør dette i beste mening.

– Letteste for en lege er å si at vi ikke reserverer seg noe. Da får vi ingen som gransker oss, men det er langt i fra det beste for pasientene.

– Er det slik at ingen leger reserverer seg for mye?

– Det er sikkert noen som reserverer seg for mye, og som ikke alltid har noen veldig gode grunner. Det tviler jeg ikke på, men jeg tror nok det finnes bedre måter å håndtere legemiddeldistribusjonen på.

– Dette er jo økonomisk motivert, man må tenke på pasientene og tenke helt ned på hvordan pasientene skal håndtere dette hjemme på kjøkkenbordet. Vi må sikre oss at pasientene kjenner igjen medisinene sine hver gang de skal ta dem sier Brelin.