Slik eldes kroppen:Dette skjer med kroppen når du blir eldre

Selv om du føler deg akkurat like ung på innsiden, merker du kanskje at det skjer noe med kroppen.

Du myser litt mer enn før når du skal tre i synålen, det er vanskelig å få med seg det som blir sagt når det er mange i rommet og smilerynkene sprer seg videre til andre deler av ansiktet.

Det at kroppen eldes er selvfølgelig helt naturlig, og de første endringene kommer ganske tidlig.

For noen dukker de første grå hårene opp tidlig i 20-årene, men trøsten kan jo da være at synet i det minste er helt på topp.

Les også: – En stor suksess at folk lever lenger - og har det bra

De første grå hårene kan komme tidlig i 20-årene

Håret blir tørrere, tynner og hvitere.

De fleste, særlig kvinner, ønsker seg et vakkert og glansfullt hår.

Helst skulle vi jo beholdt en flott hårmanke gjennom hele livet, men det er helt naturlig at de første grå hårene kommer, og at håret endrer seg på andre måter etter hvert som årene går.

– Med alderen mister håret gradvis pigment og blir hvitt. Det blir også tørrere, tynnere i vekst og grovere i tekstur, sier frisør og medieansvarlig hos Hairport, frisør Lill Signe Solli.

Les også: – Stoffer fra grønne tomater og epler kan motvirke mus­kel­svinn

Vanlig i 30-årene

Årsakene til at disse endringene skjer, er at håret produserer mindre melanin etter hvert som vi blir eldre.

Også stress vil påvirke melaninproduksjonen.

– Samtidig reduseres produksjonen av sebum, som igjen fører til at håret blir tørrere. Etter hvert som hårsekkene svekkes, svekkes dessuten hårveksten, sier hun.

Når dette skjer, vil variere mye, og som oftest er det genetisk betinget.

– Noen vil kunne oppdage de første grå hårene tidlig i 20-årenene, men som regel kommer de i slutten av 30-årene, sier Solli.

Les også: – Test kan gi et tidlig varsel om Alz­hei­mers sykdom

Gi håret godt stell

Du har kanskje hørt at den opprinnelige hårfargen din har betydning for når de første grå hårene vises, men ifølge Solli spiller dette liten rolle.

– Men det er klart at de hvite hårene synes lettere i et mørkt hår enn et lyst, sier hun.

Frisøren anbefaler for øvrig å gi det aldrende håret den pleien det fortjener og behøver.

Godt stell blir nemlig ikke mindre viktig med alderen.

– Tvert imot. Etter hvert som håret eldes, økes behovet for pleie. Bruk da gjerne kvalitetsprodukter som er spesielt egnet til aldrende hår, da disse produktene kan tilføre fukt og bedre elastisiteten, sier hun.

Les også: Hud­syk­dom­mene som kan være noe annet

Normalt å glemme navn på personer og steder

Sammenlign deg med en yngre utgave av deg selv.

HUSKER IKKE: Det er ingen grunn til bekymring selv om noen navn blir glemt. © Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det å bli litt glemsk, er en naturlig konsekvens av det å bli eldre.

Det at du glemmer navnet på steder du har vært eller mennesker du har møtt, trenger med andre ord ikke å være et tegn på at noe galt er fatt.

– Ofte vil man merke at dette begynner å skje når man er i 60-70-årene, har Per Kristian Haugen tidligere uttalt til klikk.no.

Haugen er seniorforsker ved Nasjonalt Kompetansesenter for aldring.

Les også: – Øvre alders­grense i arbeids­li­vet bør oppheves

Noen er mer glemske

Vær imidlertid oppmerksom på at du ikke kan sammenligne deg med andre på egen alder, barn eller barnebarn for å finne ut om du er blitt mer glemsk.

Det er nemlig slettes ikke sikkert du hadde samme utgangspunkt som dem.

– Noen av oss er mer glemske enn andre gjennom hele livet, og da er det ikke noe faretegn om denne personen glemmer noe andre husker som 70-åring. Det er først grunn til bekymring når du for eksempel glemmer at du hadde besøk i forrige uke eller du opplever klare kvalitetsforskjeller på hvordan du fungerte før og hvordan du fungerer nå, ifølge Haugen.

Les også: Forsker: – Jeg skal bli 150 år og det skal mange av dere også

Det er vanligvis de pårørende som merker hørselstapet først

Og hvis du nekter, er du ikke alene.

Det at hørselen svekkes med alderen er ikke uvanlig.

– Det starter gjerne med at man begynner å si «hva» i spesielle situasjoner. Det kan for eksempel være når det er en del bakgrunnsstøy eller når flere snakker samtidig mens du forsøker å lytte til en bestemt person, sier Einar Laukli.

Han er professor emeritus ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Tromsø.

I samtaler med bare en person vil det imidlertid som regel gå greit den første tiden.

– I tillegg påpeker kanskje pårørende at du må ha TV-en høyt på. Som oftest benektes dette av den som begynner å høre dårlig, men generelt er det nok de pårørende som gjerne merker hørselstapet først, sier han.

Les også: – Vi har oppdaget en viktig mekanisme ved aldring

Få hørselshemmede under 40

Når dette skjer, varierer en del.

– Et hørselstap defineres ofte ut fra høreterskelverdien i dB, og vanligvis vil du begynne å merke problemer i visse situasjoner når høreterskelen kommer opp til rundt 30-40 dB i det midtre toneområdet der talefrekvensene ligger, sier han.

Opp til 40-årsalder ligger andelen hørselshemmede i henhold til disse kriteriene på under en prosent, og under 70-årsalder er andelen under 20 prosent.

Etter fylte 70 år, øker imidlertid andelen hørselshemmede raskt.

– I aldersgruppen 70-80 år er andelen i overkant av 40 prosent og i aldersgruppen 80-90 år er den rundt 70 prosent. Blant dem over 90 er den på hele 75 prosent, sier Laukli.

Les også: Slik bremser du hudens aldring

Mer normalt enn unormalt

Etter at man fyller 80 år er det altså vanlig å høre dårlig.

– Det å høre dårlig når man blir eldre er mer normalt enn unormalt, sier han.

Laukli forteller at dette primært skjer fordi det skjer en degenerasjon av hårcellene i det indre øret.

Dette er strukturene som omformer mekanisk energi fra mellomøret til elektriske nerveimpulser som sendes videre gjennom sentrale hørselbaner til hjernen.

– I tillegg er det hos eldre også en degenerasjon av signalgangen i disse sentrale banene. For øvrig vet man at det også er arvelige faktorer involvert, så dersom dine foreldre hørte dårlig, er det større risiko for at også du vil gjøre det, sier han.

Les også:

Røyking og uforsiktig soling gir mer rynker

Men noen lever hele livet med glatt hud.

Et av de synligste tegnene på at du blir eldre er rynker.

Ofte ser vi nok de aller første rynkene best selv, men speilbildet lyver jo ikke.

Les også: Hud­eks­pert: Du kan selv motvirke 90 prosent av årsaken til aldring

Avhengig av livsstil

– Årsakene til at du får rynker er flere. Mengden kollagen, hyaluronsyre, elastin og andre bindevevsproteiner reduseres i huden. Samtidig oppstår et volumtap med reduksjon i mengden fettvev. I tillegg forandrer selve skjelettstrukturen din seg, sier hudlege Kjetil Guldbakke ved Oslo Hudlegesenter.

Resultatet blir at det danner seg fine linjer og rynker.

Når dette skjer varierer mye, og avhenger i stor grad av hvordan du lever.

Hvis du røyker, må du regne med at rynkene kommer tidligere, og det samme gjelder dersom du er uforsiktig i solen.

– Det beste man kan gjøre for å utsette hudens aldring er faktisk å bruke solkrem fra man er ung, sier han.

Les også: Har snudd aldringen i cellevev

Store forskjeller

Tenk også gjennom hva du spiser.

Dette kan i alle fall til en viss grad påvirke aldringen.

– Kostholdet har stor betydning for huden, for huden lever faktisk av det vi putter i oss. Hvor stor betydning det har, kommer imidlertid an på hvem som spiser, alder og genetisk disposisjon, har hudlege Bjørn Bondevik tidligere uttalt til klikk.no.

Han forteller at mens noen av oss er så heldige at de kan spise hva som helst, og leve til de er 100 år uten en rynke, får andre kviser bare de spiser en eneste sjokoladebit.

Les også: – Sunnere livsstil kan reversere ald­rings­pro­ses­sen

Synet svekkes fra du er omtrent 35 år

Ti prosent av alle over 70 år har mistet lesesynet.

Synet ditt var ikke ferdig utviklet da du ble født, og de første årene foregikk det en rekke ulike prosesser i øynene dine.

– Mange av synets funksjoner er ferdig utviklet når vi er seks til åtte år gamle. Videre stabiliseres synet og brillestyrken seg, og synet oppleves som regel som aller best fra 18-20-årsalder, sier fagsjef i Norges Optikerforbund Hans Torvald Haugo.

Les også: Forskere har snudd ald­rings­pro­ses­sen i mus

Vanlige gjøremål blir vanskeligere

Det gode synet holder seg så stabilt omtrent til du fyller 35 år, men deretter er det helt naturlig at det svekkes.

– Du merker da gjerne at oppgaver og ting du gjorde med letthet før, blir vanskeligere. Du unngår å lese, synes det er vanskelig å kjøre i mørket og selv det å se på TV blir litt slitsomt. Det at du myser, blunker mye, vrir på hodet eller gjør andre ting for å se bedre, er tegn på at du ser dårligere enn før, sier Haugo.

Les også: Forskere kan ha løst ald­rings­gåte

Varier synsoppgavene

Selv om en viss aldersendring er uunngåelig, er det noen ting du kan gjøre for å beholde et så godt syn og så god synskomfort som mulig.

Han anbefaler blant annet at du varierer synsoppgavene i det daglig.

– Hvis du jobber ved en PC, er det lurt å ta noen pauser innimellom. Se for eksempel ut av vinduet. Det samme gjelder dersom du leser mye, sier han.

Synet er rett og slett ikke laget for statisk arbeid på samme avstand over tid, så øynene dine vil trives bedre med litt variasjon.

– Videre er mat som er sunn for kroppen også sunn for øynene. Spis mat med antioksidanter og mye farge, lyder råder fra optikeren.

Ifølge Norges Blindeforbund har ti prosent av alle over 70 år mistet lesesynet og hver tidende person over 70 år er praktisk bind av aldersbetinget makula degenerasjon.

Les også: Fra 25-års alderen begynner hjernen å svikte

De fleste av oss beholder egne tenner

Husk bare å pusse skikkelig.

Det er ikke mange tiår siden uttrekking av tenner og innsetting av gebiss var en vanlig behandlingsform, men i dag er det ikke lenger slik at folk flest går alderdommen i møte med løstenner i munnen.

– Nyere undersøkelser viser at flertallet av alle over 65 år har egne tenner, og antallet øker. Fordi vi vet mer om tannsykdommer, vet vi i dag også mye om hvordan vi kan forebygge det å miste tennene, sier tannlege Erik Svendsrud.

Les også: Fra 25-års alderen begynner hjernen å svikte

Alder er ikke en risikofaktor

Godt renhold i munnhulen er første bud dersom du vil beholde en god tannhelse.

LØSTENNER: Det er ikke lenger så vanlig å ende opp med gebiss. © Illustrasjonsfoto: Colourbox

– Ved å holde rotoverflaten ren og glatt, vil du kunne hindre tannråte og tannkjøttsykdommer. Rengjør godt både langs tannkjøttranden og mellom tennene, sier han.

Alder i seg selv er i utgangspunktet ingen risikofaktor for å utvikle tannkjøttsykdommer, og derfor behandles sykdommene likt hos eldre og yngre.

– Forskjellen er imidlertid at noen eldre har større problemer med egenpleie enn de hadde da de var yngre. Det kan for eksempel skyldes kroniske sykdommer. I slike tilfeller kan det være aktuelt med ekstra fluortilskudd og hyppigere rengjøring hos tannlege eller tannpleier, sier Svendsrud.

Les også: – Trening i 70-årene kan hindre at hjernen krymper

Mer utsatt

En del eldre vil merke at de blir tørrere i munnen, og dette kan sammen med uheldige kostholdsvaner og utilstrekkelig renhold føre til mye tannråte.

– Eldre er også mer utsatt for sår i kinnslimhinnen. Dette kan bedres ved bruk av mild tannkrem uten såpetilsetning. Ellers er det et godt råd å sørge for et sunt kosthold for det som er sunt for kroppen, er også sunt for tennene. Velg sukkerfrie alternativer når det er mulig, sier han.

Topper du det hele med regelmessige besøk hos tannlegen eller tannpleier, ligger alt til rette for at du skal leve godt med egne tenner i munnen.

Les også:

Tipset som redder inngrodde hår

Ble du solbrent som barn har du større risiko for hudkreft

Tobarnsmor Mari (31) lever med cerebral parese og sitter i rullestol

Artikkelen ble først publisert på Klikk.no Helse