– En stor suksess at folk lever lenger - og har det bra

OSLO (ABC NYHETER): – I dag er det bare halvparten så risikofylt å være 80 år som det var da jeg ble født, sa professor Kaare Christensen ved Syddansk Universitet torsdag morgen under geriatrikonferansen EUGMS 2015, som denne uken arrangeres i Oslo.

Christensen viste til at dødsraten for 80-åringer er halvert i hans levetid.

– Det er en suksess. Vi er glade for at folk lever lenger, sa han.

Og det handler ikke bare om bedre overlevelse, men også bedre livskvalitet i den siste delen av livet, ifølge professoren som sammen med sine kolleger har undersøkt nettopp dette.

Forskningen deres viser at de som lever svært lenge, får det stadig bedre.

Det samme viser studier fra Sverige. Selv om ikke helsen er perfekt, klarer mange seg bra selv helt opp til 90-årene, fortalte professor Laura Fratiglioni ved Karolinska Institutet under konferansen.

Les også: – Test kan gi et tidlig varsel om Alzheimers sykdom

30 prosent flere ble 93 år

Professor Kaare Christensen fra Syddansk Universitet snakket om at vi ikke bare lever lenger, men også lever har bedre livskvalitet de «ekstra» årene, under konferansen for European Union Geriatric Medicine Society som arrangeres i Oslo denne uka. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter

Kaare Christensen og kollegene har gjennomført studier der de forsøkte å inkludere samtlige dansker født i 1905 som fremdeles var i live, på det tidspunkt de var 93 år gamle, og samtlige dansker født i 1915, da de var 95 år gamle.

I det andre kullet var det 30 prosent flere som klarte seg til 93 år.

– Grunnen til at vi måtte vente to år med å studere 1915-kullet, var at det var så mange 93-åringer sammenlignet med den første gruppen. Vi hadde ikke kapasitet til å nå ut til alle og måtte vente til noen av dem hadde falt fra, fortalte Christensen.

Om lag to av tre fra hvert kull ønsket å delta. Forskerne oppsøkte hver og en av dem enten i hjemmet eller på sykehjem om det var der de bodde. Deltagerne ble bedt om å gjennomføre en rekke fysiske tester og tester av kognitive evner, altså det som har med tenking og hukommelse å gjøre.

Forskerne fant ut at mentalt sett får de eldste i befolkningen det stadig bedre.

– Selv om de var to år eldre da vi undersøkte dem, var det flere som fungerte bedre intellektuelt og bedre når det gjaldt daglige gjøremål i kullet som ble født i 1915, mens gripestyrken var omtrent like bra hos de to kullene, sa Christensen.

– Ti år skilte de to kullene, og det var 30 prosent flere i det siste kullet som ble over 90 år – og de fungerte bedre, oppsummerte han.

Les også: Halvparten vil leve til de er 100 år

– Grunn til optimisme

Professor Christensen viste også til forskning fra England, som tyder på at kognitiv svekkelse og demens nå kommer senere i livet enn det gjorde tidligere.

– Ja, det er store grupper mennesker som går over i alderdommen nå, men det tyder på at de vil klare seg bedre lenger, sa forskeren.

Han mente også data fra forskning på danske militærrekrutter gir grunn til forsiktig optimisme, med tanke på utviklingen fremover.

– Man har gjennomført samme tester ved sesjon siden kullet som ble født i 1930, og vi ser blant annet at rekruttenes intelligens øker. Noen mener at de som er født senere og har høyere IQ, vil klare seg bedre i alderdommen kognitivt sett. Hvis denne teorien stemmer, er det godt nytt, sa Christensen.

Han mener også at de eldstes daglige funksjon kan forbedres ytterligere ved hjelp av ny teknologi, som teknologikyndige, fremtidige eldre vil være flinke til å håndtere.

Forskeren viste også til danske data for tilfredshet, som viser at folk er omtrent like fornøyde helt frem til de fyller 85 år, som de var midt i livet. Fra 85-årsalderen går tilfredsheten imidlertid noe nedover.

– Det er viktig å legge til at danskene skiller seg kraftig ut fra andre land når det gjelder tilfredshet med livet, vi dansker er generelt mye mer fornøyde enn andre. Det til tross for at vi har dårlig livsstil og kort levealder i OECD-sammenheng, sa Christensen.

Les også: – Stoffer fra grønne tomater og epler kan motvirke muskelsvinn

– Flere sykdommer, men klarer seg bra

POSITIVT: Professor Laura Fratiglioni minner om at det er positivt at folk blir stadig eldre, og viser til ferske data fra Sverige som viser at folk klarer seg selv langt inn i alderdommen. Foto: Stefan Zimmerman (ARC)

Professor Laura Fratiglioni ved Karolinska Institutet er leder for Aging Research Center (ARC) i Stockholm og har ansvar for Stockholm-delen av befolkningsundersøkelsen Swedish National study on Aging and Care (SNAC).

Hun fortalte at selv om data fra Sverige viser at mange eldre har kroniske sykdommer, så klarer de seg bra.

– Rundt 80 prosent av dem over 85 år har minst to kroniske sykdommer, sa Fratiglioni og la til at det er hjerte- og karsykdom, metabolsk sykdom og hjernesykdom som er vanligst blant de eldste, sa Fratiglioni.

Men det betyr altså ikke at de ikke fungerer, understreket hun og viste til tall fra Stockholm.

– Våre undersøkelser viser at opp til 85 år har en stor andel eldre ikke problemer med å gjøre ting som å spise, kle på seg, gå på toalettet og handle selv. 50 prosent klarer seg bra selv opp til de er 90 år, til tross for at de har kroniske sykdommer, sa professoren.

Det aller beste er selvsagt om hver og enkelt gjør sitt for å unngå fedme, diabetes, høyt blodtrykk, slag og hjertesykdom, men får man det er det avgjørende med riktig korrigerende behandling fra helsevesenet, sa Fratiglioni.

Les også: – Bivirkninger av medisiner kan forveksles med demens

– Vi kan selv gjøre mye

Det er flere ting man kan gjøre for å påvirke hvor bra alderdommen blir, ifølge professoren.

Ved å velge en sunn livsstil uten røyking, med moderat forbruk av alkohol, sunt kosthold og fysisk aktivitet, legger man et godt grunnlag, sa Fratiglioni.

Hun viste også til nyere kunnskap om at hjernen er plastisk, eller formbar, gjennom livet, og at det dermed er viktig å fortsette å ta til seg ny kunnskap. En hypotese går ut på at man ved å stimulere hjernen på denne måten, kan bygge seg opp en «kognitiv reserve».

– Våre erfaringer kan endre hjernestrukturen. Etter at man har lært noe nytt, øker hjernekapasiteten. Vi vet nå at nye hjerneceller dannes gjennom hele livet, i motsetning til det man trodde tidligere, sa Fratiglioni.

Man tror derfor at man ved å bygge opp en slik reserve kan øke hjernens evne til å tåle negative forandringer i som kommer i alderdommen.

– Vi har sett at de som har høy utdanning, en mentalt krevende jobb, et godt sosialt nettverk, har fritidsaktiviteter og en fysisk aktiv livsstil har lavere risiko for å utvikle demens. Dette gjelder også for dem som i utgangspunktet har en økt genetisk risiko for demens, forklarte Fratiglioni.

– Det er også slik at om man mangler høyere utdanning, men har en kompleks jobb og et aktivt liv kan havne i gruppen med lav risiko til tross for det dårlige utgangpunktet, fortsatte hun.

Professoren mener man per i dag har kunnskap nok til å handle, for å sikre en enda bedre alderdom i fremtiden.

– En sunnere aldring er allerede en realitet, men vi kan gjøre det enda bedre i fremtiden, sa Fratiglioni.

Les også: – Positivt at befolkningen blir eldre

– Bedre ernæring kan gi bedre livskvalitet

Et område der det er rom for forbedring, er de eldstes kosthold, ifølge professor Fati Nourhashemi ved Université de Toulouse.

Hun snakket torsdag morgen om viktigheten av god ernæring dersom man ønsker å bedre mulighetene for en alderdom med god livskvalitet.

– Det er mye underernæring blant de eldre. De får gjerne i seg for lite proteiner og vitaminer, og dette øker risikoen for skrøpelighet, sa Nourhashemi.

Skrøpelighet kjennetegnes av blant annet svakhet, ufrivillig vekttap, trøtthet, lav fysisk aktivitet, dårlig balanse og nedsatt hukommelse, men fysisk aktivitet og bedre kosthold kan motvirke eller være med å reversere tilstanden.

Nourhashemi viste til flere ulike studier der trening kombinert med proteintilskudd eller andre kosttilskudd har gitt positiv effekt på fysisk form og i noen tilfeller også kognitive evner.

Ifølge professoren er det mye spennende forskning på dette området, blant annet lovende forsøk der man tester ut et personlig tilpasset opplegg.

– I fremtiden har vi et individuelt tilpasset program for ernæring og trening å tilby til folk, som vil bidra til en bedre alderdom, sa Fati Nourhashemi.

Les også: Store variasjoner i pengebruk på mat til eldre