Fem ting du kan gjøre for å slippe unna influensaen

- Det er umulig å forutse hvordan neste sesong med influensa blir. Vi vet bare hvordan tidligere sesonger har vært, og generelt vil gjerne en mild sesong etterfølges av en hardere influensa, sier overlege Sveinung Sørbye ved klinisk patologi, Universitetssykeshuset i Nord-Norge.

Sist sesong var ifølge Sørbye middels hard og varte lenge, så det er vanskelig å vite om sesongen vi har i vente blir hardere eller mildere.

Seks til åtte uker

Det å spå når sesongen kommer er heller ikke mulig.

- I de fleste foregående sesongene har man imidlertid sett at antallet influensasyke begynner å stige en gang mellom midten av november og jul, sier Karine Nordstrand.

Hun er lege ved Avdeling for infeksjonsovervåkning i Nasjonalt folkehelseinstitutt.

De fleste utbruddene varer ifølge Nordstrand rundt seks til åtte uker, men noen ganger tar det lengre tid før man ser slutten på sesongen.

Store variasjoner

- Vi har altså heller ikke grunnlag for å si noe om hvor kraftig influensasesongen blir i år verken med tanke på alvorlighetsgrad av sykdommen eller hvor mange som blir syke. Dette avhenger blant annet av hvilken type eller hvilke typer influensavirus som vil dominere den kommende sesongen, sier Nordstrand.

Dette varierer fra år til år.

I tillegg kommer dette an på graden av allerede eksisterende beskyttelse i befolkningen mot det aktuelle viruset.

- Andre faktorer som har betydning er vaksinasjonsdekning samt sykdomsfremkallende egenskaper til selve viruset, sier Nordstrand.

Ukentlige rapporter

For at vi skal ha best mulig oversikt over influensasesongen, overvåker Folkehelseinstituttet forekomsten av influensavirus i Norge året rundt.

- I uke 41 starter også publikasjonen av ukesrapporter om influensaforekomsten på www.fhi.no, og denne rapporteringen foregår helt frem til uke 20, sier hun.

Hun legger til at man ikke kan spå når årets sesong når sin topp.

Dette varierer nemlig også fra år til år.

- Mens 2012-13-sesongen nådde toppen allerede rundt nyttår, kom toppen i fjorårets sesong så sent som i månedsskiftet februar mars, sier hun.

Hver vinter

At influensaen dukker opp mer eller mindre til samme tid hvert år, er trolig ikke tilfeldig.

- Hvert år ser man en økning i influensaforekomsten i løpet av vintersesongen, og dette gjelder både på den nordlige og sørlige halvkule. Dette har vært forsøkt forklart ut fra klimahypoteser, og hvor kjølig og tørr luften har vært, har blitt betraktet som hoveddrivkrefter bak de observerte sesongsvingningene, sier hun.

Vi vet at virus trives bedre i kald luft, og samtidig kan tørr luft føre til at slimhinnene våre blir mer mottagelige for infeksjoner.

- I tillegg er man tettere på hverandre om vinteren, noe som kan medføre økt smitte mellom folk. Noen fullgod forklaring på de regelmessige svingningene har vi likevel ikke, ettersom de også observerer sesongsvingninger i tropiske strøk, sier Nordstrand.

Vi blir sjelden syke

Heldigvis rammes vi ikke så ofte.

Vanligvis vil du kun registre at sesongen er her, men slippe unna sykdommen selv, og var du syk i fjor, er sjansene for at du holder deg frisk i år enda større.

- Årlig blir fem-til prosent av alle nordmenn syke av influensa, og en gjennomgått influensa reduserer risikoen for sykdom påfølgende år dersom nye influensavirus ligner på de gamle, sier Sørbye.

I gjennomsnitt får hver av oss en skikkelig influensa hvert 10-20 år.

- Men det er nok mange som gjennomgår en kraftig forkjølelse som tror de har hatt influensa. Det er også en del som gjennomgår influensa uten symptomer, så tallene er usikre, sier han.

Høy sykdomsfølelse

Får du influensa, må du regne med at allmenntilstanden blir såpass redusert at du foretrekker å holde sengen.

- Sykdommen varer typisk i en uke, gir høy feber og smerter i muskler og ledd, sier han.

Influensa har noen fellestrekk med forkjølelse , som for eksempel hoste , men ved forkjølelse er det vanligere å være snørrete, tett i nesen eller sår i halsen.

- Influensaen kommer gjerne brått og er verre og mer langvarig enn forkjølelse. Den har mer intense symptomer som feber , muskelsmerter , leddsmerter, hodepine, utmattethet og tørrhoste. Sykdommen gir vanligvis høy sykdomsfølelse i nærmere en uke, og deretter trenger man ytterligere en uke på å komme til hektene igjen, sier Sørbye.

Noen bør vaksineres

Med influensasesongen kommer også influensavaksinen, og selv om vaksinen ikke treffer like bra hvert år, er den viktig beskyttelse for dem som er i risikogruppen.

Her i landet anbefales omtrent 900 000 personer å ta den nøye sammensatte vaksinen.

- På den nordlige halvkulen rammer influensa bare i måneder som har bokstaven R i navnet, men på den sørlige halvkulen har de jo vinter når vi har sommer. Hvilke virus som inngår i influensavaksinen for 2015-16 ble derfor bestemt av hvilke virus som dominerte influensasesongen på den sørlige halvkule, sier Sørbye.

Ikke skadelig

- Vaksine anbefales dem som har økt risiko for alvorlig sykdom og død ved influensainfeksjon. Dette gjelder blant annet alle fra og med fylte 65 år, beboere i omsorgsbolig og sykehjem, gravide etter 12. svangerskapsuke og barn og voksne med kroniske sykdommer, sier Nordstrand.

Det betyr blant annet personer med diabetes , kronisk lungesykdom, hjerte- og karsykdom , nevrologiske sykdommer og nedsatt immunforsvar.

- Folkehelseinstituttet anbefaler også vaksinasjon til helsepersonell og visse andre grupper, men da primært for å beskytte andre, sier hun.

Det er ikke skadelig for unge, friske mennesker å ta vaksinen, så man kan derfor vurdere vaksine dersom man lever tett innpå eller jobber sammen med mennesker i risikogruppene.

Les også:

- Jeg ønsket meg bare én ting; utlagt tarm

- Du skal kunne forvente at legen din ønsker å finne ut hva det feiler deg

Gentester kan redde liv - men vil du egentlig vite?

Denne saken ble først publisert på Klikk.no.