Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det er et internasjonalt forskerteam, med blant annet britiske, svenske, danske og amerikanske forskere som står bak en ny metode for å teste om kroppen aldres sunt eller om det er økt risiko for sykdom i alderdommen.
Forskerne har vist at det de kaller en «gensignatur», som man kan finne i en enkel blodprøve, kan brukes til å forutsi om en person er i risikosonen for å utvikle Alzheimers sykdom.
Forskerne mener en slik «signatur» vil være nyttig med tanke på å kunne finne frem til mennesker som har risiko for å utvikle aldersrelaterte sykdommer tidligere enn andre. De mener en slik test kan være bedre enn bare å lene seg på alder og tradisjonelle tegn på sykdom, som for eksempel høyt blodtrykk.
– Vi bruker fødselsår, eller kronologisk alder, for å avgjøre alt fra forsikringspremie til hvorvidt du får et medisinsk inngrep eller ikke. De fleste aksepterer at ikke alle 60-åringer er like, men det har ikke eksistert noen god test for å slå fast «biologisk alder», sier hovedforfatter av studien, professor James Timmons ved King’s College London, i en pressemelding.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenGeriatriprofessor og overlege ved Akershus universitetssykehus (Ahus), Börje Bjelke, som ikke har vært involvert i studien, mener den er viktig og veldig spennende.
– Dette tror jeg vil være viktig i årene fremover. Det er som forskerne selv sier: Vi har fra før ingen sikre data som gjør at vi hos friske individer kan si at «Det er så stor risiko for at du vil utvikle sykdom». Dette er første steget for å finne sikre genetiske parametere som kan forutsi sykdomsutvikling, såkalte genetiske prediktorer, sier Bjelke til ABC Nyheter.
Professoren forklarer at det er flere solide, vitenskapelige miljøer som står bak den ferske studien som er publisert i tidsskriftet Genome Biology. Bjelke mener den er av svært høy kvalitet.
Les også: – Alzheimer-pasienter mangler gen som beskytter hjernen
Han forklarer at når man ser på friske og syke aldrende mennesker, så er det mye som styres av et medfødt genetisk program.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Man kan si at 70-80 prosent av utfallet, om du er frisk eller syk i alderdommen, styres av gener. Resten styres av livsstilsfaktorer, som vi kan påvirke. Denne studien fokuserer på det medfødte. Forskerne har valgt visse sikre parametere som ikke påvirkes av livsstilsfaktorer. Så har de tatt steget videre og sett på disse faktorene i sammenheng med Alzheimer-utvikling.
– Det man vil oppnå med denne nye metoden er at man ved å analysere en enkel blodprøve skal kunne si hvorvidt en person har økt risiko for å utvikle aldersrelatert sykdom. Med denne studien har forskerne kommet frem til en analysemetode for å kunne forutsi utvikling av Alzheimers sykdom. Der er man altså allerede i dag, men man vil forske videre for å sikre resultatene, fortsetter Bjelke.
Geriatriprofessoren ser for seg at man vil kunne bruke samme metode også på flere andre sykdommer som er vanlige i alderdommen, for eksempel aldersdiabetes eller hjerte- og karsykdommer.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Dette er foreløpig spekulasjoner, men man kan se for seg at man i fremtiden vil kunne si at har du et visst genetisk program, skal du være enda nøyere med å ta hensyn til livsstilsfaktorer.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hvis du er i risikosonen genetisk så kan du likevel påvirke risikoen for sykdom med kanskje 20-30 prosent, ved å ta de riktige livsstilsvalgene. Men så er det uansett slik at man aldri vet hvordan livet utvikler seg, prøver kan ikke vise om man blir overkjørt av en buss. Livet er til en viss grad uforutsigbart.
Les også: – Livsstilsendring er uglamorøst, men har en utrolig effekt
Enkelt forklart har forskerne, for å lage denne nye testen, først sammenlignet RNA, som er markører for aktivitet i genene, i muskelvev fra friske mennesker på 25 år og 65 år. Så har de funnet frem til genetisk friske parametere som er felles i disse aldersgruppene. Totalt har de funnet 150 RNA-gener som er tegn på frisk aldring.
Artikkelen fortsetter under annonsenDeretter har de funnet ut at de kan se de samme friske parameterne i blodprøver, som er både enklere og mindre smertefullt enn å hente ut muskelvev.
Forskerne har så sett på blodprøver fra en gruppe med Alzheimer-pasienter for å finne hva som er annerledes hos dem, sammenlignet med prøvene fra de friske personene.
– Det man har gjort er å sette opp en analysemetode. Denne gangen er det Alzheimers sykdom, men man kan også bruke tilsvarende metode for å se på andre sykdommer som i stor grad er genetisk styrt, sier Bjelke.
Les også: –Sykehjemspasienter med demens lider unødig
Det er flere grunner til at denne informasjonen er viktig, mener forskerne bak studien. Blant annet vet man at tidlig behandling er viktig ved Alzheimers sykdom, derfor er det en fordel å kunne finne de som har størst risiko. Forskerne ser også for seg at testen kan brukes når man skal bestemme hvilke middelaldrende mennesker som bør få tilbud om å delta i kliniske studier, mange år før symptomene på Alzheimers sykdom først opptrer.
Artikkelen fortsetter under annonsenProfessor Börje Bjelke støtter dette.
– Denne kunnskapen vil påvirke medisinske valg. Som de er litt inne på her, så er de medisinene vi har i dag kun lindrende på symptomer i sluttfasen av sykdommen. Men utvikling av Alzheimers sykdom begynner ti-femten år før symptomene kommer. Her har vi en sikkert prediktor på at det er stor risiko for at en person vil utvikle sykdommen. Håpet er at man kanskje vil kunne bremse og styre sykdomsforløpet i større grad ved å begynne behandlingen tidligere og samtidig ta tak i livsstilsfaktorene.
– Og om man i fremtiden finner en kur for Alzheimers, vil dette være veldig nyttig informasjon. Da kan man komme i gang med behandling før sykdommen gir symptomer, fortsetter han.
– Er det på noe vis problematisk å få denne kunnskapen?
– Kunnskap kan alltid anvendes på ulikt vis, man brukte samme kunnskap til å utvikle kjernekraft for å varme opp husene våre og til å utvikle atombomben. Man kan se for seg at man i fremtiden vil få en situasjon der det stilles krav om en genanalyse når man skal tegne livsforsikring, og at de som har dårligere gener får en høyere forsikringspremie. Men det at kunnskap kan misbrukes skal ikke stoppe forsøket på å få frem sannheten. Misbruk av kunnskap er noe vi får styre innen politiske og etiske direktiver.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Folk kan også tenke at de ikke vil vite dette, og det er greit. Det er opp til hver enkelt å ta sin egen beslutning, svarer Bjelke.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Håper å få bekreftet 22 år gammel Alzheimer-teori
Bjelke forklarer at man så langt ikke har fått de store resultatene fra denne typen forskning innen genomfeltet.
– Denne nye studien er så langt man har kommet innen dette feltet, det er frontlinjen. Forskerne har jobbet i mange år for å få frem disse resultatene.
– Dette er veldig, veldig spennende. Det er en stor spredning i forskningsgruppene, folk fra ulike fagfelt, så man har en bred kunnskapsbase bak denne studien. Dermed blir resultatene mer solide, man får frem ny informasjon, sier professoren.
Han forklarer at feltet er utrolig komplekst og det at miljøfaktorer kan påvirke i så stor grad, ved at gener skrus av og på, har gjort det umulig å tolke en del andre resultater som har kommet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi kjenner etter hvert hele det menneskelige genomet, men på grunn av genuttrykk kan man få så mange variabler. Vi har druknet litt i muligheter, og ikke fått de store resultatene, sier Bjelke.
– Dette er en av de første studiene der man har tatt steget videre og funnet visse markører, denne gang for Alzheimers sykdom, og rettet seg inn på dem. Dette kommer man til å se mer av fremover, sier professor og overlege Börje Bjelke til ABC Nyheter.
Les også: Tre nye studier: Fysisk aktivitet forebygger og behandler Alzheimers
