Utvikler nesespray som skal hjelpe mot psykiske plager

Forskere ved Universitetet i Oslo har utviklet en nesespray som ser ut til å virke slik at pasienter får effekt av en lav dose av hormonet oksytocin, som leveres rask til hjernen ved hjelp av et spesielt apparat (innfelt). Håpet er at dette skal kunne hjelpe personer med autisme, psykose eller andre lidelser som gjør sosiale situasjoner vanskelig. Foto: Colourbox / UiO
Forskere ved Universitetet i Oslo har utviklet en nesespray som ser ut til å virke slik at pasienter får effekt av en lav dose av hormonet oksytocin, som leveres rask til hjernen ved hjelp av et spesielt apparat (innfelt). Håpet er at dette skal kunne hjelpe personer med autisme, psykose eller andre lidelser som gjør sosiale situasjoner vanskelig. Foto: Colourbox / UiO
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norske forskere utvikler en nesespray med «det sosiale hormonet» oksytocin, som de håper skal hjelpe folk med autisme eller psykotiske lidelser med å takle sosiale situasjoner bedre.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mer om oksytocin

Oksytocin eller oxytocin har lenge vært kjent for hvordan det virker på livmoren under svangerskap og fødsel og utskilling av melk under amming. Celler over hele kroppen har mottakere for hormonet. De bidrar til å regulere hjerterytmen og væskenivå. Nyere forskning har vist at hormonet har en betydning i sosial atferd.

Oksytocin er et såkalt nevropeptid og ble oppdaget i 1953. Peptid er en gruppe molekyler som består av en kjede aminosyrer. Aminosyrer og også kjent som byggesteiner til protein, som vi finner i alle typer celler.

Hormonet blir produsert i hypothalamus som er hjernens samordnede senter for hormonsystemet.

Kilde: Universitetet i Oslo

Hva er autisme?

Autismespekterforstyrrelser er en type utviklingsforstyrrelser som omfatter vansker med gjensidig sosialt samspill, kommunikasjon og repeterende atferd. Symptomene ved autismespekterforstyrrelse varierer fra person til person. Noen har alvorlig psykisk utviklingshemning og svært lite språk, mens andre har gode intellektuelle evner og normalt språk.

Vansker med å forstå andre mennesker og delta i gjensidig sosialt samspill med andre er de mest framtredende trekkene blant de som har normale intellektuelle evner. Den store variasjonen i symptombilde gjør at man snakker om et «spekter» av forstyrrelser. Barneautisme, atypisk autisme og Asperger syndrom er de mest vanlige diagnosene i autismespekteret.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Oksytocin er et menneskelig hormon som ofte kalles kjærlighetshormonet eller det sosiale hormon, fordi det ser ut til å skape en følelse av samhørighet og kjærlighet mellom mennesker. Det frigis i hjernen foreksempel når man koser eller kysser.

Hormonet er viktig i forbindelse med fødsel og amming, og syntetisk oksytocin kan gis til ammende kvinner for å øke utdrivningen av melk eller det kan gis for å sette i gang en fødsel.

Norske forskere jobber nå med å utvikle en spesiell nesespray som skal føre hormonet raskt inn i hjernen og forhåpentlig kunne hjelpe folk som har psykiske lidelser som gjør at de sliter i sosiale situasjoner.

– Vi har brukt et vanlig menneskelige hormon, oksytocin, og testet ut effekten av det hormonet på sosial atferd, sier professor Ole A. Andreassen ved Universitetet i Oslo til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I en liten studie med 16 friske, mannlige deltagere har Andreassen og kollegene vist at en liten dose av hormonet påvirket hvordan deltagerne oppfattet andre menneskers ansikter. Studien ble publisert i tidsskriftet Translational Psychiatry forrige måned.

– Dette er et kjent hormon som brukes blant annet for å øke melkeproduksjon eller sette i gang fødsel hos kvinner, men vi vil ha det inn i hjernen der vår sosiale atferd har utgangspunkt, sier Andreassen, som er forsker ved NORMENT - K.G. Jebsen senter for psykoseforskning ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han forklarer at tidligere forskning har vist at folk blir mer sosiale når de tar inn hormonet, men at det har vært et problem å få hormonet inn i hjernen på en effektiv måte.

– Vår samarbeidspartner OptiNose har utviklet en ny type nesespray som i denne studien ser ut til å virke med en lav dose oksytocin, så lav at den ikke kunne måles i blodet, sier Andreassen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Omega 3 kan ha langtidseffekt mot psykisk sykdom

– Oppfattet ansiktene som mindre sinte

I studien som var såkalt dobbelblindet, slik at hverken deltagerne eller forskerne visste hvem som fikk hormonet og hvem som fikk narremedisin, ble mennene bedt om å se på bilder av ansikter som ga uttrykk for forskjellige følelser. Deltagerne skulle gi ansiktene en score etter hvordan de oppfattet dem.

– Deltagerne som hadde fått hormonet, oppfattet ansiktene som mindre sinte enn de gjorde da de ikke var påvirket av oxcytocin. De oppfattet folk mindre mistenkelig, sier Andreassen.

Han mener funnene tyder på at det nyutviklede nesesprayapparatet har fått hormonet inn i hjernen via bakre del av nesehulen.

– Det vi håper på er at denne nye nesesprayen med oxcytocin kan bli noe man selv kan bruke hjemme, at det kan tas i vanlig bruk og bli til nytte for folk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Blikkontakt knytter hund og eier sammen

Testes på pasienter

Det neste steget nå er å teste oksytocin på en liten gruppe pasienter med en autismespekterforstyrrelse.

– Vi har så smått begynt å teste det på pasienter. Vi er helt i startfasen og det er veldig spennende. Håpet er at oksytocin-sprayen skal hjelpe dem å takle sosiale situasjoner bedre, sier Andreassen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Målet med den nye studien er å se om det er virker slik og om det eventuelt har noen bivirkninger. Hormonet har vært testet på personer med autisme tidligere, men ikke på den samme måten, forklarer Andreassen.

– I neste runde har vi også tenkt til å jobbe med folk som er paranoide eller har en psykoselidelse. Der har mange problemer med at de er veldig mistenksomme og tror at folk er ute etter dem eller er sinte på dem. Vi håper at oksytocin et kan være en hjelp mot denne typen plager uten at det gir for mye bivirkninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han sier videre at hormonet ikke kan være skadelig for pasientene.

– Når man kan gi oksytocin til ammende mødre, der både mor og det lille barnet er i en sårbar situasjon, da er det minimal fare for bivirkninger. En del nye medikamenter kan være farlige, men oksytocin er et naturlig hormon og legemiddelet er testet på millioner av mennesker i mange år, sier Andreassen.

– Det som gjelder er å få det inn i hjernen på riktig måte, med riktig dose og se om det har riktig effekt i praksis, fortsetter han.

Les også: – Barn av eldre fedre er mer utsatt for psykisk sykdom

Ble mer negative til fiktive utlendinger

Det har de senere årene blitt forsket mye på hvordan oksytocin påvirker hjernen og vår sosiale atferd. En rekke studier har pekt på at hormonet gjør oss mer sosiale og positivt innstilt overfor andre mennesker, men i noen studier har hormonet også vist seg å ha en annen effekt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I en nederlandsk studie fra 2011, ble deltagerne mer positivt innstilt til oppdiktede personer med nederlandsklingende navn, men mindre positivt innstilt til fiktive personer med arabisk- eller tyskklingende navn.

Og i en studie fra 2010 fikk menn hormonet og ble bedt om å beskrive forholdet til moren sin. Resultatene viste at de som hadde et godt forhold til sin mor, fikk sterkere positive følelser, mens de som hadde et anstrengt forhold til mor, så moren i et mindre positivt lys etter at de fikk oksytocin.

– Vet man nok om hvordan hormonet påvirker hjernen og vår sosiale atferd?

– Oksytocin kjent som det sosiale hormon som øker tillit, slik at man stoler mer på folk og blir mindre mistenksom. Naturlig i mennesker virker det ved at den nybakte moren blir mer vennligsinnet overfor det nyfødte barnet sitt, sier Andreassen og legger til at det ikke er selvfølgelig i dyreriket at mor behandler ungene bra.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hovedpoenget er at dette er et hormon som gjør folk mer sosiale når det virker i hjernen. Men dette må testes ut nøye. Man må alltid teste hva salgs bivirkninger et stoff har, og kanskje finner man ut at det ikke virker slik man tror på alle. Kanskje vil man hos noen mennesker se at det ikke har den samme effekten som hos andre, men vi må først beskrive hovedeffekten, før vi kan si noe om unntakene, fortsetter professoren.

Forskeren understreker at det er mye som gjenstår før den spesielle nesesprayen med oksytocin eventuelt kan brukes av pasienter.

– Det er lovende at vi finner en effekt, men det er ikke garantert at det kommer til å virke i praksis hos pasienter. Det er mye som må testes ut og tenkes gjennom før vi kommer så langt. Man må gjøre grundige studier og se etter mulige bivirkninger, sier professor Ole A. Andreassen ved Universitetet i Oslo til ABC Nyheter.

Verken Andreassen eller førsteforfatter av studien, postdoktor Daniel Quintana, har eierskap i selskapet OptiNose, men to av medforfatterne av studien har det.