Troende kreftpasienter har mindre vondt

Kreftpasienter som er religiøse i større grad enn andre, opplever også mindre fysiske symptomer når de er syke med kreft og i behandlingen av kreften. Flere nye forskningsstudier tyder på dette, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Studiene er såkalte meta-studier, de har altså sett på tidligere forskjellig forskning og samlet resultatene. Over 44.000 tusen pasienter har vært gjenstand for undersøkelsene, og det kan tyde på at troen i seg selv kan være sykdomslindrende, uavhengig av hvilket religiøst livssyn man har.

Resultatene er basert på pasientenes egenrapporterte grad av tro og grad av opplevd helse. Funnene gir dermed ikke grunnlag for å si at ikke-troende pasienter bør ta til seg en religion under sykdomsforløpet.

– Pasienter skal ikke presses på en religion. Ikke-troende pasienter kan helt fint oppleve god helsetilstand, sier forsker Heather Jim til Reuters.

Les også: – Im­mun­te­rapi vil få store kon­se­kven­ser for behand­lin­gen av kreft

Religion og fysisk helse

Tor Johan Grevbo er professor i sjelesorg og jobbet tidligere som sykehusprest ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Der møtte han blant annet mange kreftpasienter. Gjennom sin erfaring som både akademiker og praktiserende teolog, har han sett hvordan en sterk tro kan styrke livskreftene.

– At tro har betydning for helsen, har jeg og kolleger ofte sett selv. Enkelttilfeller er så klart ikke det samme som forskning, sier Grevbo til ABC Nyheter, men legger til:

– De siste 25 årene har det skjedd et spennende skifte på forskningsfronten. Tidligere har sammenhengen mellom tro og helse vært underkommunisert. Diskusjonene har gjerne vært preget av foregitte ideologiske overbevisninger, men det er interessant at bred internasjonal forskning de siste 25 år underbygger det vi teologer har erfart. I Norge er denne forskningen imidlertid altfor lite kjent.

Les også: – Forkjølelsessår-virus kan behandle føflekkreft

– Lite i Norge

Den voksende mengden forskning som gjøres om tro og helse, er for den tidligere sykehuspresten ingen stor overraskelse.

– Som sykehusprest så jeg at det for mange var en styrke å ha en tro å forholde seg til. En del studier konkluderer også med at mellom pasientgrupper med tilnærmet lik diagnose, ser vi positive helseeffekter for de troende, endog lever de lenger, sier Grevbo.

Den pensjonerte professoren som fortsatt er gjesteforeleser ved det teologiske fakultetet i København, gjør sitt for å spre budskapet om koblingen mellom tro og fysisk helse.

Han understreker at slik forskning ikke setter tro og fysisk helse i et årsak-virkningsforhold, ei heller at det er et gudsbevis. Men den samvariasjonen som gjentatte studier viser, burde gi det mer legitimitet i helse-Norge.

– Det burde vært mer vektlagt i helseutdanningene. Pasienter sier ofte at de ikke får nok tid til å diskutere eksistensielle spørsmål, ikke bare med presten, men også med annet helsepersonell. Til dette hører også spørsmålet om hva som er en sunn og bærekraftig tro. Ikke alle former for tro er helsefremmende.

Les også: - Frisører kan forebygge kreft

Noe større

Marie Storjord er sykepleier og har jobbet med kreftpasienter i mange år. Særlig psykisk helse er hennes felt, og hun jobber i Kreftforeningen med dette som felt. Kreftforeningen er årlig i kontakt med nærmere 14.000 pasienter og mange av dem vet at de skal dø.

Storjord har selv sett hvordan en personlig tro kan gi styrke.

– Når pasienten har noe større enn seg selv å forholde seg til, kan det være mye trøst i det. En tro kan for eksempel gjøre det lettere å slappe av, som gir bedre søvn, som kan gi mindre smerter, sier Storjord til ABC Nyheter.

Les også: Høyt inntak av alkohol øker risikoen for brystkreft

Reuters skriver i omtalen av forskningen at deler av forklaringen på en mulig sammenheng mellom tro og symptomnivå, kan være at troende pasienter har sunnere vaner, som å unngå alkohol og dop, og at gjennom støtten i sitt trosmiljø får en hverdag som generelt er litt mindre strevsom.

Storjord sier hun ikke kjenner til konkrete forskning på dette i detalj, men har ingen problemer med å tro på det.

– Psyken kan både forverre og bedre den fysiske helsen. Det betinger at man har en positiv tilnærming til sin gud, sier hun.

Les også: – Etter to måneder kjente jeg at kreften begynte å smuldre bort

Sosioøkonomisk gevinst

Professor Grevbo forteller at sykehusprester og sjelesorg vies mer oppmerksomhet i USA, enn for eksempel her hjemme.

Der ser de, som i Norge, på presten som en samtalepartner og en bygger av håp for pasienten, men også som en ressurs rent økonomisk.

– Dette aspektet er ikke det jeg er mest opptatt av, men det kan være økonomisk lønnsomt hvis for eksempel liggetiden går ned, sier Grevbo.

Les også: Hjelper immunforsvaret med å angripe de farligste kreftcellene

Ikke-troende

Studiene Reuters har referert og omtalt, og den forskningen Grevbo kjenner til, tar utgangspunkt i pasienter med en tro hvor det guddommelige er inne i bildet. På norske sykehus ligger det pasienter med alle slags bakgrunner, også de som ikke tror på noe guddommelig.

Selv om de ikke er omfattet av studiene, tror Grevbo at også de kan få god veiledning av en religiøs sjelesørger.

– Sykehusprester er også til for ikke-religiøse. De kan være til hjelp også for dem. Håpsdimensjonen handler ikke bare om evig liv, men også om livet her og nå. Håpet kan utvikles også i møte med folk som ikke har en religion de bekjenner seg til.

Les også: Norsk kreftmedisin sprenger kreftceller og skaper immunitet