Forskere har løst cøliakigåten:– Forskning tar tid, men har gitt resultater som kan gi ny behandling for cøliaki

En til to prosent av alle nordmenn har cøliaki, som er en delvis arvelig sykdom. De som har sykdommen, reagerer på gluten. Proteinet som finnes i hvete og andre kornsorter, utløser en immunreaksjon som skaper betennelse og ødelegger tarmtottene i tynntarmen. Slik det er i dag må cøliakere legge om kostholdet og leve glutenfritt resten av livet for å unngå plager.

Dette kan endre seg de nærmeste årene, takket være blant annet forskning fra norske forskere, som har bidratt til at man nå forstår mekanismene som gir plagene, forklarer overlege Knut Lundin ved Rikshospitalet OUS.

– Denne kunnskapen har bidratt til at vi kan stille diagnose bedre og kan prøve ny behandling mot cøliaki, sier han til ABC Nyheter.

– Angriper som om gluten var bakterie eller virus

Lundin som også er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, forklarer at forskningsmiljøet i Oslo er blant de aller fremste i verden når det gjelder cøliaki.

Professor Ludvig M. Sollid leder Senteret for immunregulering ved Universitetet i Oslo, og beskrives av Lundin som den drivende kraften innen dette feltet i Norge. Han og kollegene har gjennom mangeårig forskning bidratt til å avdekke årsaken til denne sykdommen. For å finne ut av dette har forskerne gått helt ned på molekylært nivå, skriver Universitetet i Oslo på sine nettsider.

Ved cøliaki reagerer kroppens immunforsvar på glutenproteiner fra korn på en slik måte at det blir en betennelse i tynntarmens slimhinne.

– Når en person med cøliaki spiser gluten, reagerer immunsystemet på gluten som om det var et virus eller en bakterie. Det går til angrep på gluten, og en del av dette angrepet fører til at immunsystemet angriper kroppen selv, sier professor Ludvig Sollid til NRK.

Se en mer detaljert beskrivelse av hva som forårsaker cøliaki i faktaboksen.

Les også: Ti tegn på at du ikke tåler gluten

– Alle finner det samme

– Disse funnene står veldig sterkt. Det er ikke sånn at vi fant løsningen i går, dette er et mangeårig arbeid. Ludvig Sollied og jeg har jobbet sammen siden midten av 80-tallet. Han er en av verdens fremste innen feltet. Det en liten håndfull andre som er på samme nivå i verden, sier Lundin og fortsetter:

– De andre som jobber med det samme, finner det samme. Her er alle helt enige. Det vi vet mindre om er hvorfor noen begynner å reagere. Hva skjedde den dagen et barn eller en voksen gikk fra å være frisk til å reagere på gluten. Hvorfor får man denne reaksjonen som nå er kartlagt i detalj?

Lundin forklarer at cøliakere blir født med vanlig immunsystem, men på et tidspunkt etter at de begynner å spise gluten, så begynner immunforsvaret å angripe gluten.

– Det kan skje før du er ett år, senere i barndommen eller i voksen alder. Hos de fleste skjer det i voksen alder, som med andre autoimmune sykdommer, sier overlegen.

– Forskning tar tid, men har gitt resultater

Han forklarer at da de begynte med cøliaki-forskningen på 80-tallet og fortsatte på 90-tallet var funnene de gjorde mer banebrytende enn de funnene man har gjort de senere årene.

– Men så har vi forfinet og forfinet, og nå har vi kommet frem til målet.

– Det viser jo også hvor lang tid forskningen bruker. Men resultater har det gitt, det er i dag ingen annen immunsykdom man skjønner så godt som cøliaki, sier Lundin.

Det at man nå forstår mekanismene som skjer i immunforsvaret hos en cøliaker, betyr også at man kan finne bedre metoder å stille diagnose og at man kan utvikle metoder å behandle sykdommen, som i dag holdes i sjakk ved å unngå gluten i kosten helt og holdent.

Les også: – Ikke kutt ut gluten på egenhånd

– Enzym kan beskytte mot tarmskade

Lundin forklarer at det er to spennende behandlingsmetoder som nå prøves på pasienter, i såkalte kliniske studier.

– Det første er en enzym-pille, som inneholder to enzymer, som skal hjelpe cøliakere med å bryte ned gluten, sier Lundin.

– Det er en veldig interessant tilnærming, som testes i regi av et amerikansk legemiddelfirma, sier overlegen.

En studie fra Finland som testet denne metoden, ble publisert i fjor. Der fikk cøliakere spise to gram gluten daglig (tilsvarer cirka en brødskive) i seks uker. Noen fikk enzym-pillene, mens en kontrollgruppe fikk narrepiller.

– Resultatene viste at hos de som fikk enzymene, skjedde det lite med tarmtottene, men hos dem som fikk narremedisin skjedde det som forventet mye i tarmene, da de spiste gluten hver dag i seks uker. Funnene tyder på at enzym-tilskuddet kan beskytte mot denne tarmskaden, sier Lundin.

Overlegen forteller videre at Rikshospitalet nå er involvert som en av mange institusjoner i verden, i en stor studie med totalt 500 pasienter.

– Vi hadde fire pasienter fra Norge. Det var 12 ukers behandling med enten enzym eller narremedisin. Dataene er ikke ferdig ennå, men vi forventer at de presenteres under et stort europeisk møte til høsten.

– Det vi så hos de fire som vi fulgte opp, var at det var to hadde veldig god effekt av den. Og så var det en som trakk seg fordi hun ikke likte smaken av medisinen.

– Kan bli godkjent neste år

Lundin forklarer at de som deltok hadde behandlet cøliaki, de hadde kuttet ut gluten, men var fortsatt ikke helt bra. Det var fremdeles tarmtottforandringer og problemer.

– Og det vi tror er at denne behandlingen kan brukes som tilskudd til et glutenfritt kosthold. Selv om man lever glutenfritt, så er det mange som får litt gluten i seg. Enten det er mat fra i kantina eller noe de har spist på en restaurant, så får de noe gluten i seg. For å være helt glutenfri må man være veldig nøye, sier han.

Lundin forklarer at denne typen behandling har vært etterspurt av cøliakere lenge og at det nå ser ut som den er på full fart inn.

– Vi kan forvente at den kanskje kan bli godkjent neste år eller året etter, det kommer an på hva studien viser. Det er en prosess som tar tid, men det er sannsynlig at behandlingen blir godkjent.

– Det vi ikke vet noe om, som man kan tenke seg som en mulighet, er at enzym-tilskuddet kan brukes når cøliakere er ute og det ikke finnes glutenfrie alternativer. Kanskje kan de ta tilskuddet og så spise vanlig mat av og til. Det gjenstår å se, fortsetter han.

Les også: – Glutenintoleranse eksisterer kanskje ikke likevel

Utvikler vaksine

Forsker Ludvig Sollid ved Universitetet i Oslo er en av de fremste i verden innen cøliaki-forskning, og har bidratt til at man i dag vet hva som forårsaker sykdommen. Foto: UiO

Det andre behandlingsprinsippet, som både Ludvig Sollid og Knut Lundin bidrar i utviklingen av, er en slags vaksine.

Lundin forklarer at behandlingen minner om den som brukes ved pollenallergi, der allergikere får sprøytet pollen inn under huden om vinteren for å slippe allergien når våren kommer. Slik behandling testes også ved for eksempel peanøttallergi og vepseallergi. Målet er å lære opp immunsystemet til å forstå at stoffene kroppen reagerer på ikke er farlig.

– Teorien bak den type forskning er at hvis vi setter en sprøyte med gluten i huden så skal immunforsvaret skjønne at det ikke er farlig. De forsøkene har kommet mye kortere, men vi snakker hele tiden med dem som jobber med det, sier overlegen.

Les også: Denne brødskiven kan være grunnen til at du er mye trøtt

– Kan være en kur

Overlege ved Rikshospitalet og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo Knut Lundin tror behandling mot cøliaki kan bli tilgjengelig i løpet av et eller to år. Foto: UiO

Han forklarer at det også her er et legemiddelfirma som står bak, og at det har vært forsøk på pasienter blant annet i Australia og USA, men at det fremdeles er tidlige faser.

– Her er det veldig aktuelt at Norge skal være med å prøve ut disse medisinene. Det regner vi med vil skje til neste år, sier Lundin.

Han understreker at det ikke er resultater som er offentliggjort enda, men at det så langt ser ut til at behandlingen har en effekt.

– Dette er et lovende prinsipp og vi som er immunologer, tenker at det vil være smart. Det vi ikke vet er om det for de som har cøliaki, vil det være en kur eller om de må ta slike sprøyter hele tiden.

– Hvis de må ta det hele tiden, for eksempel få en sprøyte tre ganger i uken, så tror jeg likevel det vil være greit for mange cøliakere hvis de kan ha et helt normalt kosthold, sier overlege Knut Lundin ved Rikshospitalet OUS til ABC Nyheter.