Bjørka sprer seg til lands – og i lufta med

Pollensesongen er en plagsom affære for svært mange, og den blir stadig lenger. Foto: NTB scanpix
Pollensesongen er en plagsom affære for svært mange, og den blir stadig lenger. Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hver femte innbygger i Norge reagerer på pollen, og antallet øker hvert år. Samtidig blir pollensesongen lengre og bjørka øker i utbredelse.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Pollenallergi

*Pollen er bitte små partikler fra planter som spres med vind eller insekter for å bestøve planter av samme art.

*Ved pollenallergi aktiveres immunforsvaret i slimhinnene ved kontakt med proteiner i pollenet, og det oppstår en betennelsesreaksjon i nese og/eller øynene

*Stadig flere får pollenallergi i verden, og Verdens helseorganisasjon har kalt situasjonen alarmerende

* I Norge har omkring 20 prosent av befolkningen pollenallergi

*Helsedirektoratet har anslått at pollensesongen koster samfunnet 10 milliarder kroner i året blant annet på grunn av fravær fra jobb og utdanning.

*De pollentypene som har størst betydning i Norge kommer fra tresortene or, hassel og bjørk og fra samtlige gressarter, særlig timotei og hundegress. I tillegg kommer pollen fra Salix (selje, vier og pil) og burot.

*Muggsoppsporer kan ved høy tetthet gi de samme plagene som pollen.

*Pollenallergi omtales også som sesongallergisk rhinitt eller høysnue.

(Kilde: naaf.no) (©NTB)

– Vi stålsetter oss allerede fra starten av februar, sier kommunikasjonssjef Bo Gleditsch i Astma- og Allergiforbundet (NAAF) til NTB.

– Vi vet aldri nøyaktig når vi ser de første pollenkornene i målerne, men midtukene i februar er blitt vanlig, så det er godt i gang nå. Blomstringen fra or og hassel begynner faktisk å gå mot slutten, pollen fra selje og vier gir fortsatt symptomer hos en del, og snart står bjørka for tur.

– Det som er helt sikkert, er at pågangen hos oss øker for hvert år, i takt med at stadig flere utvikler pollenallergi, sier Gleditsch.

Han anslår at omkring en million personer i Norge har en eller flere pollenallergier, og det kan dukke opp når som helst i løpet av et livsløp.

– Vi mener for øvrig at pollenallergi har antatt nær epidemiske proporsjoner når så mange mennesker i Norge får nedsatt livskvalitet og samfunnskostnadene ligger i milliardklassen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Klimabidrag

Hallvard Ramfjord er pollenanalytiker ved NAAFs laboratorium ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU):

– Pollensesongen har gradvis startet tidligere og tidligere de siste 30 årene, i takt med blant annet klimaforandringer og økt utbredelse av bjørkeskog.

I fjor startet bjørkepollensesongen i Oslo-området 20. april, mens snittet for siste ti år var 25. april.

– I år har vi hatt en mild vinter og venter at starten kan komme enda tidligere.

Or og hasselsesongen startet i år tre uker tidligere enn tiårsnormalen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Varmere temperaturer gir store utslag på utviklingen av rakler på de tidligste pollentypene. Det er selvsagt ugunstig for pollenallergikere at eksponeringen varer lenger, og det hjelper heller ikke at det blir stadig mer bjørkeskog i Norge, sier Ramfjord.

Skoggrense

Ramfjord peker på to faktorer som setter fart i utbredelse av bjørk, og dermed mengden av bjørkepollen:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Klimaendringene medfører at tregrensa kryper oppover og frigir nye arealer for tilvekst av skog. Bjørka etablerer seg lett om den ikke hindres. Du ser det allerede for eksempel på Dovre: Bjørkeskogen klatrer oppover i høyden. Samtidig har bjørka spredt seg kraftig på grunn av omleggingen av kulturlandskapet, særlig i Sør-Norge. Områder som tidligere ble holdt i sjakk av beitedyr, vokser over når det ikke beites lenger. Seterområder og utmark dekkes.

Dobbeltreaksjon

Pollenallergi er en overfølsomhet overfor i utgangspunktet ufarlige proteiner som finnes i noen pollentyper. Pollen pustes inn i luftveiene og fester seg til hud, hår og øyne hos alle. Der det er en overfølsomhet vil pollen aktivere immunforsvaret, med alle plagene og reaksjonene det medfører.

– I tillegg får en andel av pollenallergikerne kryssallergier, der de reagerer på proteiner i mat som ligner på proteinene i pollen. Dermed kan de reagere på eple, hasselnøtt eller gulrot, for å nevne noen. En overfølsomhet for overfølsomheten, rett og slett. Vi vet en del, men skulle gjerne visst enda mer om hva som gjør at vi mennesker i stadig økende grad reagerer på og blir syke av ufarlige elementer i naturen rundt oss. Vi må fortsette å jobbe for å finne ut hvordan vi kan stanse utviklingen, sier Gleditsch. (©NTB)