Derfor tar vi treningsselfies

Det er mildt sagt klamt i feeden på sosiale medier for tiden. Det poseres i treningstøy og sjekkes inn på treningssentre på Facebook, flekses skamløst på Snapchat og strutter av sprettrumper og topptrente kropper på Instagram. For folk løfter ikke lenger bare vektene foran speilet eller beina på joggetur – de løfter også mobilen.

Armen ut. Finstilling av vinkel og uttrykk. En liten touch. Og vips, så er en svett selfie ekspedert i cyberspace.

Ikke for å skryte, men ...

«På 80-tallet var mosjonistene mye sprekere enn i dag. Da løp folk, nå er mange mer opptatt av å formidle at de løper. Det er ikke så farlig hvor ofte du trener, bare folk ser deg når du gjør det», sa løpedronning Ingrid Kristiansen til Aftenposten forleden.

Det er selvfølgelig ikke for å skryte. Eller … er det egentlig nettopp det? Har vi blitt en narsissistisk gjeng med skrytepaver?

- Begrepet «skryt» har en negativ klang, men det er vel ingen tvil om at en del av det vi legger ut på sosiale medier er skryt eller selvhevdelse i større eller mindre grad, sier Christine Thune, treningsekspert og fagsjef i helse- og treningskjeden Stamina.

Det er riktignok ikke noe nytt at mennesker er selvopptatte. (Selv kunstner Edvard Munch tok selfies etter at han skaffet seg sitt eget kamera i 1902.) Men det som er nytt, er at vi ikke lenger legger skjul på det.

- Å dele fysiske prestasjoner og kroppsidealer på sosiale medier er en del av den nye generelle delingskulturen. Dette er ting som gir sosial status i dagens samfunn, og sosiale medier gir jo nettopp muligheten for å få bekreftelse og anerkjennelse fra en stor heiagjeng, påpeker Thune.

Berit Skog, førsteamanuensis ved NTNU som forsker mye på sosiale medier, påpeker at normene for å fronte og vise fram seg selv er blitt endret. I dag oppleves det ikke flaut å forevige seg selv med rødflammede kinn og svett hår klistret til panna. (Selv om mange gjerne tar bilde før økta har begynt, for å se best mulig ut.) Skog er enig i at trenden med å legge ut treningsbilder i sosiale medier henger sammen med tendensene i samfunnet generelt.

- Normene for å fronte og vise fram seg selv er endret. Fokuset på helse, kropp og trening er generelt stort i mediene, og mange har rollemodeller som fronter disse tingene. Det alminneliggjør at man legger ut treningsselfies, forklarer hun, og legger til:

- Disse treningsbildene er ikke nødvendigvis rene skrytebilder, men kan også være bilder man deler for å ha det gøy, påpeker Skog.

Et kjempestort speil

Vi lever i en verden der individualismen og selvdyrkelsen står sterkt, og teknologien gjør det enkelt å dyrke og dele seg selv med omverden. I sosiale medier kan vi regissere og skape et ønsket bilde av oss selv: man kan velge en gunstig vinkel, legge på et filter for å dekke over en blussende rød kvise eller andre ting vi skulle ønske å tone ned og ha full kontroll. Og de fleste av oss må vel innrømme at dette er ganske så beleilig.

Christine Thue kaller sosiale medier for «et kjempestort speil», der vi kan speile oss i andre mennesker for å få bekreftelse og forstå hvem vi er i fellesskapet.

- Vi er alle avhengige av å speile oss i andre mennesker. Men speiler vi oss for mye, kan det slå negativt ut. For mye bekreftelse og avhengighet av den, kan gi selvtillit uten forankring i god selvfølelse – noe som gjør oss sårbare og utrygge, påpeker Thune.

- Samtidig er det mye god helse i støtten og bekreftelsen fra en bra heiagjeng – enten det er på sosiale medier, på jobben eller hjemme. Sosial støtte er viktig for å lykkes med å legge om livsstilen og for å holde motivasjonen oppe, og sånn sett kan likes og kommentarer bidra til at man holder koken når motivasjonen butter.

Til beundring og irritasjon

- Men hva med mottagerne, da? Tror du de fleste blir inspirert eller irritert av å se andres svette selfies?

- Begge deler. Jeg tror man både blir inspirert og irritert, avhengig av eget ståsted. Mangler du tid eller motivasjon til å trene, kan det være demotiverende og gi en følelse av mislykkethet å se at «alle andre» får det til og ikke du. Det er det samme med ferier, høytider osv., der mange deler at de har det fantastisk, mens andre føler sitt utenforskap enda tyngre, , sier Christine Thune, og fortsetter:

Men treningsbildene fungerer også som verdifull inspirasjon og drahjelp, og kan derfor være en positiv bidragsyter til bedre folkehelse. Det hender jeg selv har halt meg ut på en løpetur etter å ha blitt inspirert av noen som har postet bilder av det. Det er en balanse her: avstanden mellom det vi får til og interesserer oss for og det vi blir matet med på sosiale medier, må ikke være for stor om det skal fenge. Sånn sett er jo Instagram veldig fint, fordi vi selv kan velge hvem vi vil følge.

Mye tyder på at hun rett i at treningsbilder kan få ulik mottagelse. Samtidig som denne type bilder gjerne genererer mange positive kommentarer og tomler som peker opp, viser en spørreundersøkelse gjennomført av Novus for mobilprodusenten Nokia at treningsbilder er noe av det nordmenn irriterer seg mest over i sosiale medier. For det kan jo faktisk være sabla irriterende å se friskuser som sprudler og spretter rundt i treningstights, når en selv purker på sofaen.

Belfies og andre buskevekster

Selfie ble i fjor kåret til årets nyord i Storbritannia, etter at bruken av ordet økte med 17 000 % på ett år. Og som alle buzzord har det begynt å få avgreininger. En trend som vokste fram tidligere i år, er såkalte «belfies» (også kalt «buttfies» og «buttselfies»), som rett og slett er en selfie av rumpa.

Amerikanske Jen Selter var blant dem som fyrte opp trenden. Hun er i dag verdenskjent for sin veldreide bakdel, og har 4,5 millioner følgere på Instagram (@jenselter). Det tok ikke lang tid før kjendiser som Kim Kardashian og andre sprekinger fulgte etter.

Les også:

Du gjetter aldri hva denne pizzabunnen er laget av

Du kommer til å bli overrasket over hvor mye du forbrenner

Vi ble med Sandra Lyng på yoga - se øvelsene bilde for bilde

Saken er opprinnelig publisert på Klikk.no.