Disse kroppsdelene kunne vi klart oss uten

De fleste kroppsdeler har en tydelig og direkte funksjon, men det finnes også deler av kroppen man kan undres over hvorfor er der.

Ofte har dette sammenheng med at våre forfedre hadde andre behov enn oss.

Her er noen av kroppsdelene de fleste av oss føler at vi kunne klart oss helt fint uten.

1. Mandler

Det kan kanskje virke som mandlene i halsen din er der uten grunn, men dette stemmer ikke helt.

– Mandler har funksjon. En viktig funksjon er å fange opp bakterier og virus, men mandlene deltar også i immunforsvaret, sier overlege ved øre-nese-halsavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus, Shashi Gulati.

Allmennlege ved Volvat Miray Al-Mustafa bekrefter dette.

– Siden mandlene er første post av immunforsvaret i luftveiene og fordøyelseskanalen, antar man at de spiller en viktig rolle i kroppens forsvar mot bakterier og virus. På den annen side lager de ikke mye antistoffer, og hvis de blir kronisk infiserte er de mer til plage enn nytte, sier hun.

Når de likevel fjernes på noen, er altså grunnen til dette at mandlene blir utsatt for hyppig betennelse. Mandelbetennelse kan være ekstremt smertefullt.

Mange føler at de har en klump i halsen og får problemer med å svelge. Mandelbetennelse gir også ofte smerter i øret og utpreget dårlig ånde.

Det hender også at de fjernes fordi de blitt så store at de forårsaker hindringer i svelg eller pustestopp under søvn.

Saken fortsetter under bildetMANDLER: Når mandlene hovner opp, er det vanskelig å forstå hvorfor de egentlig må være der. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Se også: Derfor oppstår mytene om venstrehendte

– Det har vært spekulert i om mandlene spilte en større rolle i immunforsvaret for våre forfedre, og at det på samme måte som blindtarmen er en ”rest” som henger igjen etter vår evolusjonsutvikling, sier Al-Mustafa.

Les også: Fikk verkefinger av vortemiddel

2. Ytre øremuskel

Disse musklene har ingen funksjon, men kan ifølge overlege Shashi Gulati ha hatt det.

– For våre forfedre kan de ha hatt en funksjon ved at de kunne bevege ørene uten å bevege hodet. Noen mennesker klarer å bevege ørene også i dag, sier han.

Studerer du dyrene nærmere, vil du se at blant annet kaniner og hunder har funksjonelle øremuskler.

3. Vomeronasale organ

Mange pattedyr skiller ut kjemiske signaler som kales feromoner.

Disse inneholder informasjon om kjønn og fruktbarhetsstatus, og kan påvirke hvordan dyr av samme art oppfører seg overfor hverandre.

Disse feromonene oppfattes hos andre dyr av samme art av et spesielt sansesystem, som kalles det vomeronasale organet.

Organet sitter i den fremre delen av nesen.

Også menneskene har et slikt organ, men det inneholder ifølge www.helsenett.no ingen celler som likner sansecellene hos pattedyr.

Det er heller ingen forbindelse mellom organet og hjernen.

– For våre forfedre var muligens dette et funksjonelt sanseorgan med feromontaker for lukt og fremkalling av instinktiv adferd, sier Gulati.

Les også: Ekle, men ufarlige knekkelyder

I dag har imidlertid ikke dette organet noen funksjon for oss mennesker.

– Nå er det muligens representert av to små groper på hver side av neseskilleveggen.

4. Blindtarmen

Lurer du på hva som skjer når du svelger en tyggegummi? Den setter seg i alle fall ikke fast i blindtarmen eller blir værende i magen i årevis.

– Man tenker at blindtarmen gjennom evolusjonen har mistet sin opprinnelige funksjon. Denne delen av tarmen er rik på lymfoid vev, hvilket vil si at den er en del av immunforsvaret. Det kan derfor tenkes at den har spilt en rolle i vårt immunsystem tidligere, sier Miray Al-Mustafa.

I dag har den imidlertid ingen kjent funksjon, og kan derfor fjernes uten påviste senkomplikasjoner for immunforsvaret.

Al-Mustafa forteller at det finnes flere teorier for funksjoner blindtarmen har hatt for våre forfedre.

Les også: Du kan få flere visdomstenner når du nærmer deg 40

– En teori, fra Darwin, er at den opprinnelig spilte en tolle for vår fordøyelse i tider da matinntaket og bakteriefloraen var helt annerledes enn i dag. En annen, og nyere teori, går ut på at blindtarmen er som et lager eller oppholdssted for snille bakterier som kunne komme til nytte under mage-tarminfeksjoner, sier hun.

Med annen diett og annen bakterieflora gjennom årenes løp, tenker man imidlertid at blindtarmen har krympet og mistet sin direkte funksjon.

5. Visdomstenner

Mens det meste vi spiser i dag er tilberedt for maks tyggekomfort, møtte våre forfedre på større utfordringer i matveien.

Den gang kunne tennenes kvalitet bety forskjellen på liv og død, og med visdomstennene kunne de tygge seg gjennom datidens grove kost.

– Visdomstennene er i dag bare en overflødig rest fra fortiden, men de fire, store jekslene var i realiteten våre forfedres kjøkkenmaskiner, sier tannlege Camilla Steinum.

Les også: Fingrene avslører deg

Visdomstennene kan bryte fram fra 17-18-årsalder og helt opp i 30-årene, og det er ingen selvfølge at alle får fire av dem.

Noen får fire, andre en, to eller tre, mens en liten del av oss mangler alle fire.

Navnet kommer av at disse tennene en gang var et bevis på klokhet.

– Det sies at tennene kalles visdomstenner fordi man for mange hundre år siden trodde at mennesket var blitt vist når disse tennene brøt frem, sier tannlegen.

6. Gåsehud

Gåsehud har du ingen styring over.

De små knuppene på huden spretter frem når du fryser eller når du blir engstelig, redd, rørt eller stressa.

Saken fortsetter under bildetFØLSOM: Jo mer emosjonell man er, jo mer gåsehud får man sannsynligvis, ifølge hudlege Jon Langeland. Foto: Scanstock

Les også: Gåsehuden røper deg

– Stressa og ustabile mennesker kan visstnok få gåsehud noe oftere enn andre, forteller hudlege Bjørn Bondevik.

Når du får gåsehud, er det en muskel rundt hårsekken som strammer seg slik at hårene reiser seg, men hva som forårsaker dette, er vanskelig å si.

Den nuppete huden har nemlig ingen nytte for oss mennesker slik den har for dyrene.

Blant dyrene reguleres nemlig pelsens isolasjonsevne ved at dyret får gåsehud

– Dyr får oftere gåsehud enn oss mennesker, og i dyreverden har gåsehuden flere funksjoner. Den brukes også til å komme med signaler til omverdenen, sier Bondevik.

Når en hund blir skremt eller skal tøffe seg vil man tydelig se at hårene reiser seg, og du har kanskje sett hvordan piggene reiser seg på pinnsvinet når det skal beskytte seg.

Les også: Det er særlig to ting som kan gi brudd og skader i halebenet

Selv om det ikke minner så mye om knuppene du får på huden når du fryser, snakker vi faktisk her om akkurat samme fenomen.

7. Mannens brystvorter

Mannens brystvorte er ifølge Illustrert Vitenskap helt overflødig.

De kan spores tilbake til den felles malen for de to kjønnene tidlig i fosterstadiet.

Brystvortene er altså på plass allerede før embryoet endrer seg og tar for form for å bli gutt eller jente.

Menn er også født med melkekjertler, og noen menn har dermed også potensiale til melk i brystene.

Siden menn har brystvev, kan det også utvikles kreftsvulster her. Symptomene på brystkreft hos menn er temmelig like symptomene hos kvinner.

8. Halebeinet

I svært sjeldne tilfeller blir menneskebarn født med hale, og da blir den fjernet kirurgisk.

Halebeinet kan sies å være restene etter en hale som menneskeslekten hadde for lenge, lenge siden, og den nederste delen av ryggsøylen vår fungerer på ingen måte som halen til andre dyr.

Disse nederste virvlene ha ingen praktisk funksjon, og man kan uten problemer operere vekk halebeinet dersom det skaper problemer.

Det hender nemlig at man blir svært bevisst sitt halebein.

Halebeinsmerter forårsakes ifølge Norsk Helseinformatikk oftest av skader i halebeinet. Dette skjer som regel etter fall bakover eller etter en vanskelig fødsel.

I andre måned av svangerskapet kan man se en velutviklet hale på et embryo, men denne forsvinner hos de aller fleste.

Les også:

Ikke miks smertestillende og alkohol

7 grunner til at hodebunnen klør som besatt

Denne drikkeleken koster liv