Norges siste puppe-tabu:

- Får jeg amme barnet ditt?

Utallige barn verden over har overlevd fordi en annen kvinne enn moren har gitt det bryst, sier ammeekspert Gro Nylander. Foto: Colourbox
Utallige barn verden over har overlevd fordi en annen kvinne enn moren har gitt det bryst, sier ammeekspert Gro Nylander. Foto: Colourbox

Kanskje er det Norges siste puppetabu: Nemlig å tilby sin egen pupp til en annen kvinnes barn for å tilby trøst, og egentlig for å tilby mat og næring også. - Kanskje merkelig, men også nødvendig, mener ekspert.

– Iblant kan det være nødvendig å amme andres barn eller la sitt eget barn få melk fra en annen kvinne, sier Norges ammeguru Gro Nylander til Babyverden.

Blogger Vilde Bojang - alias Mumsemamma - stiller spørsmålet om man kan by "fremmed" spebarn brystet sitt om det er urolig - selv om man selv ikke har melk. Selv beskriver hun problemstillingen som Norges siste puppe-tabu i blogginnlegget sitt.

Amme-ekspert Gro Nylander mener det er et interessant spørsmål. Hun vet selv om to unge, ressurssterke bærumskvinner som hadde stor nytte av kryssamming. De ville ikke at barna skulle få kumelk-proteiner i seg for tidlig, og passet hverandres barn etter tur.

Gro Nylander. Foto: PrivatGro Nylander. Foto: Privat

– Noen syns det er en uvant og kanskje ubehagelig tanke. Det gir seg oftest dersom man tenker MAT som inneholder forebyggende MEDISIN, i stedet for å tenke kropp. Men barnets mor må selvsagt være innforstått med at en annenn ammer barnet hennes, sier Nylander.

Les også: Hva er ammetåke?

– Mange har overlevd på denne måten

Hun sier at utallige barn verden over har overlevd fordi en annen kvinne enn moren har gitt det bryst. Jamfør An-Magritt i forfatter Johan Falkbergets bok.

– Selv har jeg som ung mor ammet en venninnes barn noen ganger. Min stakkars førstefødte, som fikk så lite fra meg, fikk seg en god sup av en snill nabo ved minst én anledning. Jeg byttelånte også brystbarn et par ganger med min storesøster en juleferie da vi begge hadde brystbarn, husker jeg, sier Nylander.

– Jeg har også vært med å legge til rette for kryss-amming på barsel i gamle dager, før HIV dukket opp. En mor som hadde en daff liten unge og lite melk på grunn av dårlig stimulering av brystet, kunne få fart på melkeproduksjonen dersom hun ammet en energisk storsuger en gang eller to. Og omvendt, den daffe kunne få energi og iver av å oppleve et bryst med masse melk. Dette har vi ikke anledning til å gjøre i dag på grunn av bekymringen for mulig smitte, og det har nok heller ikke vært spesielt vanlig tidligere, sier Nylander.

Les også: 10 kjappe om ammeproblemer

Saken fortsetter under bildet

– Tørramming kan roe barnet

– Hva med «tørr-amming»?

– Én gang hadde vi en ung afrikansk kvinne med et nyfødt barn boende i noen uker. Moren var sliten, og jeg tilbød meg å passe en del timer en natt. Barnet våknet og var utrøstelig, inntil jeg fant på å legge det til brystet. Da roet det seg fornøyd.

I flere uker etterpå kjente jeg prikking og litt brystspreng. Det bringer jo tanken hen på "bestemor-amming". Det er ganske vanlig i Afrika. Den unge moren drar til storbyen, bestemor sitter igjen med babyen og legger den til brystet. Da inntreffer samme mekanisme som når en adoptivmor ønsker å amme: Barnets suging utløser hormoner som kan sette i gang melkeproduksjon. En pasient fortalte meg til og med at hun hadde delt brystbarnet sitt i noen dager med en venninne som skulle på stort galla-ball og gjerne ville ha struttepupper.

Les også: - Å ikke kunne amme sitt eget barn

Melke-søsken

– Kjenner du noen som har ammet andres barn?

– I dag kjenner jeg flere som de siste årene har donert sin morsmelk direkte til en medsøster som ikke hadde melk til sitt eget barn. Det har blant annet dreid seg om en svært syk mor i koma, en med hormonforstyrrelser, en som har fått operert bort brystene på grunn av kreft(risiko) og flere.

Disse barna regnes da som "melkesøsken", og får faktisk noen varige immunceller felles. Det er én grunn til at visse innvandrermiljøer ikke liker melkebanker, og ikke vil at barna skal få bankemelk selv om de trenger det. De gangene jeg har vært med å etablere slik direkte kontakt, har jeg anbefalt at donormoren testes som om hun skulle donere til en melkebank. I praksis er det nok svært liten risiko for farlig smitte, siden alle gravide blir HIV-testet, sier Nylander.

Nylander bekrefter at det er forskjell på om den som tilbyr et bryst har melk eller ikke.

– Selvfølgelig er det det. Det er jo langt mer fristende for barnet å suge når det samtidig får deilig søt, varm, nærende melk. Ikke alle spedbarn er interessert i å bruke et bryst som "smokk", sier hun.

Les også: For mye og for lite melk

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus