Mat som gir plager:Her er de vanligste matallergiene

Allergi er plagsomt, så hvis du mistenker at det er mat eller drikke som gir barnet ditt mageknip, diaré , eksem eller andre plager er det viktig å ta en tur til fastlegen.

Legen vil da gjerne starte med å ta en blodprøve eller prikktest.

– Blodprøver og hudprikktest påviser om personen har dannet antistoffer. Dette er en test på om personen er sensibilisert, sier Torbjørn Øien.

Han er spesialist i allmennmedisin og fastlege ved Hallset legesenter samt førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU.

Mamma Elin trodde sønnen Even (5) var forkjølet, men han hadde pollenallergi. Slik ser du forskjell.

Les også: – Flåttbitt kan gi kjøttallergi

Symptomer og testresultat

Svaret på disse testene vurderes så opp mot symptomene.

Uten symptomer på allergi er det ikke grunnlag for å si at personen er allergisk.

– Mengden av allergiantistoffer betyr også mye. Desto flere allergener personen har dannet allergiantistoffer mot, og desto høyere konsentrasjoner er av allergiantistoffer jo større er sannsynligheten for at personen er allergisk, sier han.

Må ikke bety allergi

Lavt nivå av allergiantistoffer, eller spesifikt IgE, i blodet eller en liten reaksjon på hudprikktesten trenger med andre ord ikke å bety at personen er allergisk.

– Det er fullt mulig å være sensibilisert uten å ha klinisk allergi, og det er derfor helt avgjørende at resultatene sammenholdes med en grundig sykehistorie, sier han.

Er du allergisk, nyser du ofte i serier. Ved en forkjølelse nyser du gjerne bare ett eller to nys om gangen.

Les også: – Dårlig inneklima kan gjøre deg syk

Arvelige plager

Årsaken til at noen av oss blir allergiske, er flere.

Arv er en viktig faktor.

– Arv spiller en stor rolle for utvikling av allergi. Hvis en av foreldrene er allergisk, er sjansen for at barnet skal utvikle allergi omtrent 40 prosent. Har derimot begge foreldrene allergi stiger risikoen til rundt 80 prosent, sier seniorrådgiver Grethe Amdal i Norges Astma og Allergiforbund (NAAF).

Hun forteller at mer enn 40 prosent av befolkingen får allergiske reaksjoner en eller flere ganger i løpet av livet.

Røyking øker risikoen

Miljø er en annen faktor som påvirker risikoen for å utvikle matallergi.

– Blant miljøfaktorer er det godt dokumentert at sigarettrøyking under svangerskapet og passiv røyking øker risikoen for både astma og allergi hos barnet, sier Amdal.

Kostholdet kan også påvirke risikoen, og det er etter hvert godt kjent at fullamming de første fire til seks månedene ser ut til å ha en forebyggende effekt.

Les også: Gransker astma hos barn

Introduser mat tidlig

Har du derimot hørt at du helst skal utelukke enkelte matvarer fra babyens kosthold den første tiden, kan du glemme dette.

– Nyere forskning viser at det er gunstig å introdusere så mange nye matvarer som mulig i løpet av ammeperioden, sier Amdal.

Det ser faktisk ut til at innføring av fast føde i små smaksporsjoner med fordel kan strarte allerede fra fire til seksmåneders alder mens mor fortsatt ammer.

Les også: Sjekk om du vasker for mye

Også egg og fisk

– Dette gjelder også egg og fisk. Det er naturlig at introduksjon av matvarer kan gi endringer i barnets fordøyelse, men ved vedvarende mage- og tarmplager må man selvfølgelig ta kontakt med helsesøster eller lege, sier Grethe Amdal.

Det er for øvrig ingen holdepunkter for å anbefale gravide eller ammende å utelukke matvarer med tanke på allergiforebygging.

Les også: Her er maten som hjelper

Mange vokser det av seg

Noen allergier er vanligere enn andre.

– Blant de minste er det vanligst å være allergisk mot melk, egg, fisk, skalldyr og belgfrukter, mens større barn og voksne oftest reagerer på nøtter, rå gulrot, epler, pærer, andre steinfrukter og skalldyr, sier Amdal.

Matallergier er vanligst hos små barn, og de aller fleste vokser allergien sin av seg.

Vær forsiktig

– Allergi mot egg og melk vokser de fleste barn av seg. Jeg vil imidlertid ikke anbefale at foreldre prøver seg frem på egenhånd dersom barnet har hatt svært kraftige reaksjoner. Da bør dette undersøkes under kontrollerte betingelser, sier Øien.

Dersom barnet forstsatt er allergisk når han eller hun når tenårene, er det ifølge Øien uvanlig at vedkommende vokser allergien av seg.

Les også: Antibakterielt stoff kan gi økt allergirisiko hos barn

Noen allergier beholder man

Det er heller ikke alle typer allergier man kan regne med å vokse av seg.

– Inhalasjonsallergier som pollen, katt og hund, samt medikamentallergier som penicillin vokser man ikke av seg. Det samme gjelder matvareallergier som nøtteallergi og allergi mot fisk, sier han.

Ulike symptomer

Symptomene på matallergi varierer kraftig.

– Det kan dreie seg om alt fra milde reaksjoner som går over etter kort tid til alvorlige og noen ganger livstruende reaksjoner, sier Amdal.

Hun forteller at oralt allergi syndrom, som innebærer kløe i munn og svelg og svelling i slimhinner, er typisk ved kryssreaksjoner på matvarer.

– Typiske symptomer fra mage- og tarmkanalen er oppblåst mage, smerter, diaré og kvalme. På huden er det vanlig med elveblest, eksemforverring og kløe, fortsetter hun.

Les også: – Selvtesting kan bidra til mer allergi

Allergisk sjokk

I verste tilfelle kan barnet også få allergisk sjokk.

Dette er sjelden, men svært alvorlig.

– Det kjennetegnes ved hevelse i svelget, pusteproblemer og ofte oppkast, og tilstanden kan utvikle seg videre med blodtrykksfall og bevisstløshet. I slike tilfeller er det nødvendig med rask behandling, understreker seniorrådgiveren i NAAF.

PRIKKER PÅ HUDEN: En prikktest er en av flere måter å påvise mulige allergier. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Les også: Godt selskap for allergikeren

De vanligste allergiene:

Eggallergi

Kan føre til lettere ubehag eller kraftige reaksjoner.

De fleste vokser av seg eggallergi.

Det er proteinene i egg som fører til reaksjon, og disse finnes både i hviten og plommen.

Vanlige reaksjoner:

Diaré, magesmerter, elveblest, forverring av eksem, pusteproblemer, astma, allergisk sjokk.

Melkeallergi

Ved kumelkallergi reagerer kroppen på melkeproteiner. Det finnes over 25 ulike proteiner som kan gi reaksjoner hos melkeallergikere.

Vanligst blant små barn.

Noen lever med allergien livet ut, men de fleste vokser den av seg.

Vanlige reaksjoner:

Diaré, oppkast, magesmerter og hudplager som elveblest og eksem

Nøtteallergi/allergi mot peanøtter

Nøtteallergi varer gjerne livet ut.

Siden peanøtter egentlig ikke en nøtt, men en belgfrukt, kan de som er allergiske mot peanøtter også reagere på andre belgfrukter som grønne erter, soya, bønner, lupinmel og linser.

Allergi mot nøtter og peanøtter kan gi svært kraftige reaksjoner.

Barn reagerer kraftigere enn voksne.

Vanlige reaksjoner:

Kløe og hevelse i munn og svelg, eksemutbrudd, elveblest, magesmerter og oppkast.

I enkelte tilfeller kan livstruende reaksjoner inntreffe.

Fisk- og skalldyrallergi

De fleste fiskeallergikere reagerer på fisk fra torskefamilien.

Omtrent halvparten av fiskeallergikerne vil reagere på all slags fisk.

Allergi mot skalldyr varer ofte livet ut.

Det er ingen sammenheng mellom allergi mot fisk og allergi mot skalldyr.

Vanlige reaksjoner:

Astmasymptomer, mageplager, utslett, rennende øyne og rennende nese. Blodtrykksfall og pustestopp kan også oppstå.

Les også:

Disse dyrene er allergiverstingene

Forkjølet eller allergisk?

Beskyttelse mot allergi

Her er de trygge allergimedisinene

Saken er opprinnelig publisert på klikk.no