Symptomer på sykdomSjekk om du bør sende mannen din til legen

HELSESJEKK: Vi gir deg en oversikt over symptomer som er normale, og symptomer som er tegn på at du bør oppsøke lege. Illustrasjonsfoto: Colourbox
HELSESJEKK: Vi gir deg en oversikt over symptomer som er normale, og symptomer som er tegn på at du bør oppsøke lege. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Artikkelen fortsetter under annonsen

Her går grensen mellom det normale og det som bør undersøkes av lege.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sliter du med å få mannen din til legen? Det er ikke bare deg. Menn ER nemlig dårligere på å oppsøke lege enn kvinner.

– Menn blir i vårt samfunn opplært til å føle plikt for jobben og forsørgerrollen. De er dårligere til å oppsøke lege når de får problemer, og jobber videre uten å klage, sier professor Ulla-Britt Lilleaas ved Institutt for helsefag ved Universitetet i Agder (UiA) til Forskning.no.

Hun har forsket på helse i et kjønnsperspektiv, og har blant annet sett på menn med kreft, fordi det er en gruppe som ofte venter med å kontakte lege til det er for sent. Hun har også forsket på menn som får akutte hjerteproblemer

– Flere hadde kjent symptomer på forhånd, men bagatelliserte dem eller skjøv dem unna, fordi de hadde så mye å gjøre på jobben, sier Lilleaas til nettstedet.

Lavere terskel for kvinner?

Allmennlege May-Brith Lund ved Langnes Legesenter i Tromsø har også erfaring med at kvinner generelt er flinkere til å oppsøke legen enn menn.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg tror det skyldes at kvinner har mere kontakt med helsevesenet gjennom behov for prevensjon/familieplanlegging, svangerskap og fødsel, samt barns sykdom. Terskelen blir dermed kanskje lavere for kontakt, spekulerer hun.

– Men, min erfaring er at menn i større grad enn tidligere kommer hyppigere til konsultasjoner i dag enn for ti år siden, legger hun til.

Med hjelp av allmennlege Lund, Kreftforeningen.no og Norsk Helseinformatikk, har vi satt sammen en oversikt over diverse symptomer - og når disse krever at menn går til legen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men husk at listen ikke er fullstendig. Som Kreftforeningen skriver på sine hjemmesider skal du alltid søke lege hvis du har fått et nytt symptom som ikke gir seg etter fire uker, og som føles plagsomt. Akutte smerter skal du selvsagt også søke lege for.

Les også: - Hasjrøyking gir deg permanent lavere IQ

Artikkelen fortsetter under annonsen

1. Hoven lymfeknute

Normalt: Lymfeknuter hovner opp når du har en liten infeksjon, og små infeksjoner kan føre til at hevelser kommer og går. En hoven lymfeknute kjennes som en klump under huden.

Når bør du søke lege: Dersom en lymfeknute har vært hoven i mer enn fire uker uten at det er en åpenbar årsak til det, bør du søke lege for undersøkelse. Hvis en kreftsvulst slipper fra seg kreftceller, kan lymfeknuter som tar imot kreftcellene hovne opp. Lymfeknuter hovner også opp ved kreft som er oppstått i lymfeknutene – lymfekreft. Vær oppmerksom på lymfeknuter på halsen, i armhulene og lysken, men også andre steder på kroppen.

Hovne lymfeknuter kan også være tegn på forstyrrelser i immunsystemet og revmatiske betennelsessykdommer som lupus og leddgikt. Men vanligst er infeksjoner, og oftest virusinfeksjoner.

Kilde: Kreftforeningen.no og May-Brith Lund

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Mødre i arbeid har bedre helse

2. Endret tarmfunksjon

Normalt: Avføringen forteller mye om helsen din . Tarmfunksjonen kan endre seg hvis du endrer kostholdet og ved stress, for eksempel ved lange utenlandsreiser. Tarmfunksjonen kan også endre seg med endrede mosjonsvaner, og noen medisiner kan gi forstoppelse eller løs mage.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når bør du søke lege: Dersom tarmfunksjonen endrer seg over tid og uten noen spesiell årsak, bør du søke lege. Det samme gjelder hvis du ser at det er blod i avføringen uten en klar årsak, eller dersom tarmfunksjonen skifter mellom vekselsvis diaré og forstoppelse.

Dette kan skyldes tarmkreft, eller forstadier til kreft. Det kan også skyldes cøliaki, laktoseintoleranse, ulcerøs colitt, Chron sykdom, divertikulitt, tarminfeksjon eller matvareintoleranse. Vanligst er irritabel tarmsyndrom, hvor symptomene er perioder med smerte og ubehag og endret avføring. Slim i avføringen forekommer hyppig. Irritabel tramsyndrom er ufarlig, men tilbakevennende og kronisk, og det er viktig å utelukke annen sykdom.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kilde: Kreftforeningen.no og May-Brith Lund

Les også: Slik endrer barna den du er

3. Symptomer fra prostata

Normalt: De aller fleste menn får forstørret blærehalskjertel (prostata) med årene. Det fører til at de må late vannet oftere enn før, og ofte må opp om natten.

Når bør du søke lege: Dersom du har mye besvær og forstyrret nattesøvn, bør du søke lege. Der kan du få hjelp for normalt prostatabesvær, og du kan også bli sjekket for kreft i prostata. Problemer med prostata kan skyldes betennelser i prostatakjertelen, prostatitt. Akutte bakteriebetennelser er mere sjeldne og krever antibiotikabehandling, mens kronisk prostatitt er en langvarig betennelse eller smertetilstand i prostata.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kilde: Kreftforeningen.no og May-Brith Lund

Les også: Ikke glem jobben mens du har permisjon

4. Symptomer fra urinveiene

Normalt: Du kan få en frisk rød farge på urinen når du har spist rødbeter og en sterk og intens lukt når du har spist asparges.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når bør du søke lege: Det er ikke normalt å ha blod i urinen. Fastlegen kan påvise synlig og usynlig blod i urinen ved hjelp av en hurtigtest. Det er oftest et tegn på infeksjon, men kan være tegn på kreft. Grad av blod i urinen sier ikke noe om hvor alvorlig bakenforliggende årsak er. Andre symptomer er plager som likner urinveisinfeksjon, og som kommer igjen flere ganger.

Vanlige årsaker til blod i urinen er infeksjoner (30-50 prosent), prostatasykdom (20-30 prosent) kreft (5-10 prosent). Nyrestein, blærestein, skader og nyresykdom er sjeldnere.

Kilde: Kreftforeningen.no og May-Brith Lund.

Les også: - Eldre fedre kan gi økt risiko for autisme hos barn

5. Hoste, heshet, lungebetennelse

Normalt: De fleste av oss blir forkjølet med hoste og heshet av og til. Noen har også lett for å få bronkitt med hoste.

Når bør du søke lege: Hvis du får tydelige tegn på bronkitt eller lungebetennelse, bør du søke lege for eventuell antibiotikabehandling. Særlig tyder flere infeksjoner i løpet av et år eller kortere tid, på at noe er galt og er grunnlag for nærmere undersøkelser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis opplever kortpustethet, du får irritasjonshoste eller heshet som ikke er knyttet til infeksjoner, og som ikke vil gi seg etter en måneds tid, bør du også søke lege.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kilde: Kreftforeningen.no

6. Føflekker og andre hudforandringer

Normalt: Det er normalt å ha føflekker, og de vil endre seg med alderen. Noen har få, andre mange.

Når bør du søke lege: Hvis føflekkene endrer form, farge eller blør, bør du oppsøke lege. Be noen du kjenner godt om å følge med på føflekker på ryggen. Personer som blir lett solbrente, er mest utsatt for føflekkreft og andre former for hudkreft. Vær oppmerksom på at føflekkreft også kan oppstå i huden utenfor selve føflekkene.

Vær også oppmerksom på basaliom, som er den hyppigste formen for hudkreft. Risiko øker med alder og grad av soleksponering. Typisk er sår som ikke vil gro, eller røde og skjellende hudforandringer som også kan se ut som eksem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kilde: Kreftforeningen.no og May-Brith Lund.

7. Endringer i testiklene og pungen

Normalt: Kjenn på testiklene med jevne mellomrom slik at du vet hvordan testiklene dine normalt kjennes.

Når bør du søke lege: Hvis testiklene forandrer seg; er ømme, hovner opp, blir mindre eller kjennes hardere, bør du gå til lege. Risikoen for testikkelkreft er økt hos menn som har vanskeligheter med å få barn, og hos menn som ikke hadde begge testikler i pungen ved fødselen. Testikkelkreft gir vanligvis ikke smerter i selve testikkelen og oppstår som hovedregel bare i èn testikkel. Endringer i testiklene kan også være tegn på betennelse i bitestikkel (epididymitt). Hevelse i pungen kan skyldes varicocele (årebrokk) eller hydrocele (vannbrokk).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kilde: Kreftforeningen.no og May-Brith Lund.

8. Ryggsmerter

Normalt: «Alle» får vondt i ryggen en gang i blant. Det kan være en overbelastet muskel, en muskelstrekk eller skiveutglidning for eksempel. Eldre får ofte ryggsmerter på grunn av benskjørhet og sammenpressede skiver i ryggen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når bør du søke lege: Dersom du får en ny type ryggsmerte som du ikke har hatt før, og som ikke vil gi seg, bør du gå til lege. Også lette ryggsmerter som varer lenger enn fire uker, bør du søke lege for. Hos yngre menn skal legen alltid tenke på at ryggsmerter i verste fall kan skyldes kreft.

Den vanligste årsaken til ryggsmerter (lumbago) er overbelastning eller overstrekk av muskelgrupper i korsrygg eller fra skivene mellom ryggvirvlene eller sideleddene. Ryggsmerter med utstråling kan være prolaps eller ischias. Skiveprolaps, kompresjonsbrudd som følge av osteoporose spinalstenose og Bechterew er andre eksempler på årsaker til ryggsmerter. Legen kan skrive rekvisisjon til fysioterapi.

Kilde: Kreftforeningen.no og May-Brith Lund.

9. Smerter i brystet

Normalt: Med brystsmerter menes smerter som du føler kommer fra brystkassen eller brysthulen. Stress, mas og bekymringer gir lett brystsmerter som er ufarlige. Typisk for disse smertene er at de ofte er verre når du er i ro, når du prøver å slappe av. Ofte merker du ikke disse smertene når du er travelt opptatt med å gjøre noe eller anstrenge deg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Slike smerter er sjelden uttrykk for noe farlig, men det er likevel en hevet pekefinger om at du kanskje kjører deg selv for hardt. Du bør vurdere tiltak for å dempe stresset og maset

Når bør du søke lege:

Akutt oppståtte, sterke brystsmerter bør undersøkes av lege snarest - særlig hvis du har økt risiko for hjertesykdom i form av høyt blodtrykk, diabetes, røyking, for mange kilo eller høyt kolesterol. Langvarige brystsmerter bør også utredes av lege, men det har mindre hast enn ved akutte smerter.

De vanligste diagnosene hos pasienter som oppsøker allmennlege på grunn av brystsmerter, er smerter av psykiske årsaker eller smerter i muskler eller skjelett (50 prosent), hjerte- karsykdom (15 prosent), sykdom i lunger eller luftveier (15 prosent) og sykdom i mage-tarmkanalen (15 prosent), men det finnes også en rekke andre årsaker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kilde: Norsk Helseinformatikk

10. Hodepine

Normalt: Å ha vondt i hodet fra tid til annen er helt normalt. Åtte av ti personer har hatt hodepine i løpet av det siste året, men hos mindre enn 1% av dem som søker allmennlege for hodepine, finner man en sykdom som er skyld i hodepinen.

Når bør du søke lege: Akutt innsettende hodepine av en type eller styrke som du ikke har hatt før, krever legetilsyn. Vedvarende eller stadig tilbakevendende hodepine bør vurderes av lege slik at bakenforliggende årsak kan utelukkes og lindrende behandling kan igangsettes.

Spenningshodepine er den dominerende årsaken til hodepine. Andre årsaker kan være nakkehodepine, migrene, medikamentutløst hodepine, svulst på hjernen, høyt blodtrykk, hjerneslag, subaraknoidalblødning eller akutt grønn stær.

Kilde: Norsk Helseinformatikk

Les også:

Slik finner du din biologiske alder

Åtte tegn på at du har et helseproblem

Slik sjekker du formen din selv

For høy hvilepuls kan bety hjerteproblemer

Les flere helsesaker

Les flere nyheter

Saken er opprinnelig publisert på klikk.no.