BRUS TIL BARNDerfor bør ikke små barn drikke lettbrus

– Mat og drikke med kunstige søtningsstoffer bør ikke gis til små barn, sier avdelingsdirektør for grupperettet folkehelsearbeid i Helsedirektoratet, Henriette Øien, til Foreldre & Barn.

Det er noen matvarer små barn ikke bør spise. Helsemyndighetenes generelle råd er at barn under tre år må skjermes for kunstige søtningsstoffer – som i lettbrus, lettsaft, lettyoghurt og utallige andre light-produkter. Det er ikke tillatt å tilsette søtstoffer i næringsmidler som markedsføres til barn under tre år.

For lett for light

Årsaken til dette er at de dosene for søtstoff som er ansett som trygge, er beregnet ut fra voksnes kroppsvekt. Fordi barnas kroppsvekt er så mye lavere, kan søtstoffinntaket lett overstige de øvre grenseverdiene for inntak som er gitt av Mattilsynet.

En utredning fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (2007) påpeker at ett til to år gamle barn raskt kan få for mye av søtningsstoffet acesulfam K. I tillegg er inntaket av benzosyre i aldersgruppen ett til fire år bekymringsfullt.

Øker holdbarheten

Benzosyre er det mest brukte konserveringsmiddelet for matproduksjon i dag. I tillegg til brus og flaskevann med smak, brukes det i produkter som leverpostei, syltetøy, kaviar og ketsjup.

Benzosyre brukes for å øke varenes holdbarhet.

Når man framstiller et næringsmiddel uten å bruke sukker, må man kompensere med andre – og flere – tilsetningsstoffer både for søtsmaken og sukkerets konserverende egenskaper.

– Derfor har kunstig søtet drikke gjerne høyere mengder av benzosyre enn i «vanlig» sukret drikke, sier Henriette Øien.

Dyreforsøk har dokumentert at for høyt inntak av benzosyre kan gi utslag på veksten og vekta til avkommet, melder Vitenskapskomiteen.

På verdenstoppen

En halv liter brus inneholder rundt 50 gram sukker, noe som tilsvarer 25 sukkerbiter.

Fram til toppåret 1997 – da nordmenn i gjennomsnitt drakk 93 liter brus i året – økte dette forbruket jevnt i flere tiår. Norske ungdommer har vært på verdenstoppen i brusdrikking.

Men en nyere studie, utført av professor Elling Bere ved Institutt for folkehelse, idrett og ernæring ved Universitetet i Agder, viser en markant nedgang i forbruket av sukkerholdig drikke.

Mindre søte 2-åringer

– I 2010 var omsetningen av sukkerholdig brus nede i 65 liter per innbygger, opplyser Tonje Holte Stea, førsteamanuensis ved samme institutt i Agder.

Stea synes ikke minst at utviklingen er gledelig blant norske toåringer.

– I perioden 1999–2007 sank andelen toåringer som drakk sukkerholdig drikke fra 92 prosent til 62 prosent, forteller hun.

Lettbrus øker sterkt

Men før vi jubler for mye over sukkernedgangen: Omsetningen av lettbrus - altså brus uten sukker – har økt betydelig det siste tiåret. Mange velger ikke bort brus uten å kjøpe noe som ligner i stedet.

– I 2000 var omsetningen 25 liter lettbrus per innbygger, mens den i 2010 var 40 liter per innbygger, opplyser Tonje Holte Stea.

Maks ti prosent

Det er først og fremst barn under tre år som bør skånes for kunstige søtningsstoffer. Større barn og voksne bør være mer på vakt mot sukkerholdige produkter, som brus og leskedrikk.

Med utgangspunkt i 2007-rapporten fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet, råder Mattilsynet og Helsedirektoratet folk til generelt å erstatte sukkerholdig brus, leskedrikk, saft og nektar med vann eller drikker med tilsatte søtstoffer.

Moderate mengder

– Barn over tre år kan drikke moderate mengder lettbrus i stedet for sukret brus, sier Bjørn-Inge Larsen, direktør Helsedirektoratet.

– Best for helsa er det likevel å begrense inntaket av alle typer brus, med og uten sukker, tilføyer han.

– Vi anbefaler at maksimalt ti prosent av energien bør komme fra sukker, supplerer Henriette Øien.

Vann må være tørstedrikk

– Sukker gir «tomme kalorier». Det vil si energi, men ikke vitaminer og mineraler. Små barn bør ikke drikke seg mette på saft, juice eller kumelk. Også av hensyn til konserveringsmidler bør man begrense inntaket av leskedrikker til barn, sier Øien.

– La barnet drikke seg utørst på vann. Men hold tilbake det meste av annen drikke til mot slutten av måltidet, slik at det ikke fortrenger maten.

Tar etter foreldrene

Barnepsykolog og forfatter Elisabeth Gerhardsen mener at barn har lett for å lære av foreldrene sine når det gjelder hva som er kosemat- og drikke.

– Det handler om vaner. Hvis du selv kjøper deg en brus fordi du er tørst, vil barnet tenke at det er dette man skal foretrekke, sier Gerhardsen.

– Et barn som ikke er vant til søte smaker, vil sette like stor pris på juice, eventuelt blandet med vann, mener barnepsykologen.

Merker ikke «sukkerforbud»

– Barn i alderen fra ett til tre år trenger ikke sukkerholdig drikke for å klare å kose seg litt ekstra. De vil neppe merke noe til et «sukkerforbud», sier Gerhardsen. Samtidig understreker hun at litt større barn, for eksempel seksåringer, ikke kan holdes unna søtsaker ved bursdager og andre spesielle anledninger. De registrerer jo at de fleste jevnaldrende får lov.

– Men unngå å bruke brus som belønning. Da får nemlig godsakene en ekstra verdi.

Les også:

Test av frokostblandinger til barn

Disse yoghurtene er best for barna

Les flere saker fra samme kategori her

Les flere nyheter her

Saken er opprinnelig skrevet for Foreldre & Barn og publisert på klikk.no.