FødselsrifterDette gir færre rifter under fødselen

Så godt som alle kvinner som føder vaginalt, sprekker eller revner litt i underlivet under fødselen. Men flere tusen norske kvinner opplever alvorlige rifter, mange får varige plager etter fødselen.

Alvorlige fødselsrifter ble først mangedoblet, men er nå halvert.

Gynekolog og overlege Elham Baghestan ved Kvinneklinikken på Haukeland Universitetssykehus har funnet ut hvem som er mest utsatt for rifter. Nylig forsvarte hun sin doktorgradsavhandling om fødselsrifter under en disputas i Bergen.

Gynekologen undersøkte over 2,2 millioner fødsler registrert i Medisinsk fødselsregister, og fant at hyppigheten av de registrerte alvorlige fødselsriftene økte fra 0,5 prosent i 1967 til 4,1 prosent i 2004. Fra 2004 til 2008 fikk kun rundt 2 prosent, eller 2 av 100 kvinner, alvorlige fødselsrifter.

Allerede halvert

– Fordi andelen av alvorlige fødselsrifter nå er halvert, bør fokus nå rettes god diagnostikk og registrering. Kvinner med tidligere alvorlige rifter bør spørre sin lege om råd før neste fødsel, sier hun til Foreldre & Barn.

Disse er utsatt

Baghestan fant ut at det var økt risiko for alvorlige fødselsrifter hos:

• mødre over 30 år
• førstegangsfødende
• mødre med tidligere keisersnitt
• afrikanske og asiatiske mødre
• mødre forløst med tang eller vakuum
• mødre som fødte et stort barn
• mødre som fødte på en stor fødeinstitusjon

Ifølge Elham Baghestan er den generelle risikoen for alvorlige fødselsrifter lavere i andre og tredje fødsel enn i første, men kvinner med tidligere alvorlige fødselsrifter hadde høyere risiko for gjentakelse i både andre og tredje fødsel.

Å føde er generelt vondt. Her får du en oversikt over de vanligste metodene og midlene for smertelindring under fødsel.

Fikk like mange barn

Gynekologen fant ut at kvinner med alvorlige rifter får like mange barn som kvinner som ikke hadde opplevd dette. Forskjellen er at barn av kvinner med alvorlige rifter oftere ble forløst med keisersnitt ved neste graviditet.

– Kvinner som har en mor eller en søster med alvorlig fødselsrift har også høyere risiko for å få en alvorlig fødselsrift selv, sier Elham Baghestan.

FÅR PLAGER FOR LIVET: Men flere tusen norske kvinner opplever alvorlige rifter, og 30 til 70 prosent av disse kvinnene får plager etter fødselen. Foto: Colourbox.com

Fikk kritikk

- Hvorfor er antall fødselsrifter nå halvert?

- I 2003-2004 foretok Helsetilsynet et omfattende tilsyn av landets fødeinstitusjoner. I deres rapport kritiserte de fødeinstitusjonene for det høye antall av alvorlige fødselsrifter. I 2006 kom Nasjonalt råd for fødselsomsorg med en handlingsplan for å redusere dette i Norge. Det ble startet en studie på fem sykehus, men fokuset økte i hele landet. Å senke farten på fødselen og å støtte mellomkjøttet under siste fasen av fødselen, er to tiltak som det er jobbet mye med. Det er vanskelig å si helt konkret hva som førte til reduksjonen, men generelt økt fokus og oppmerksomhet er nok de viktigste årsakene, sier Elham Baghestan ved Kvinneklinikken på Haukeland Universitetssykehus.

Innførte "finskegrepet"

Mange jordmødre sier at det såkalte "finskegrepet" som brukes i Finland, også har vært med på å redusere alvorlige rifter, såkalte sfinkterskader, under fødsler. Metoden ble tidligere brukt i Norge, men på 1970-tallet ble trenden at den fødende skulle styre selv. «Finskegrepet» går ut på å gripe aktivt inn under den siste delen av fødselen med spesielle støtteteknikker. På den måten unngår man såkalt «champagnekork-effekt», som kan føre til alvorlige rifter hos fødekvinnen.

Vær aktiv før svangerskapet

- Hva kan kvinnene selv gjøre?

- Det er ikke så mye kvinnen selv kan gjøre. Flere av risikofaktorene, som for eksempel å være førstegangsfødende, at den gravide er over 30 år og at barnet har stor hodeomkrets, er det ingenting å gjøre med. Det er gjort studier på om massasje av mellomkjøttet under svangerskapet kan redusere forekomsten av rifter, men det har ingen effekt. En norsk studie har derimot vist at mødre som er fysisk aktive før og under svangerskapet sjeldnere opplever alvorlige rifter, sier overlegen.

Hvis det nærmer seg fødsel, kan jordmødre foreta "stripping" for å få fortgang i fødselen.

- Sfinkterrupturer er ikke nytt fenomen, og risikoen vil alltid eksistere. Men i dag er hyppigheten så lavt at det ikke er noen grunn til å frykte dette hvis man ikke er blant de utsatte gruppene. Det er viktig at vi (fødselshjelperne) fortsetter med å holde fokus og reduserer ytterligere rifter. Vi må også kjenne til ulike risikofaktorer og identifisere kvinner som er spesielt utsatte, sier Baghestan.

Blir lekk

Nær syv av ti kvinner som får sprukket lukkemuskel (lukkemuskelruptur) i forbindelse med fødsel, får problemer med analinkontinens. Dette fremgår av doktoravhandlingen til lege Nazir Naimy ved Universitetet i Oslo.

- Symptomene dreier seg hovedsakelig om luftinkontinens, hastefølelse av å komme på toalettet og søling i undertøy, sier han.

Senplager

Komplett ruptur av lukkemuskelen gir høyere risiko for analinkontinens enn delvis ruptur. Fra fem måneder til halvannet år etter fødselen økte andelen kvinner med avføringsinkontinens fra 7 til 17 prosent. Flere utearbeidende enn hjemmeværende kvinner var plaget av analinkontinens. Ifølge Naimy kan kontroll av symptomer før kvinnen kommer tilbake til jobb, derfor gi et misvisende bilde.

Følg oss på Facebook - trykk på liker!

Les også:

Jordmødrenes "hemmelige" triks

Slik blir fødselen mindre vond

Advarer mot hårløse fødsler

Svangerskapet i bilder - uke for uke

Denne saken er fra Klikk.no

Les også: De største risiko-sykehusene

Les flere nyheter fra ABC Nyheter