TannhelseDette skjer med amalgam-tennene dine

Gamle amalgamfyllinger kan gi både tannpine og en slunken lommebok.

Er du blant dem som fikk tennene fylt med store, mørkegrå amalgamplomber for flere tiår siden?

Du er ikke alene. Amalgam var tidligere et så populært fyllingsmateriale at folk i 40- og 50-årene i dag blir omtalt som amalgamgenerasjonen.

Helseplager knyttet til amalgamfyllinger er et omdiskutert tema, og debatten om hvorvidt det kvikksølvholdige materialet skader helsen vår raser stadig blant fagfolk og pasienter.

Noen plager er imidlertid godt dokumentert.

Smilet slår sprekker ...

Har du kjent en ilende smerte i tennene når du tygger på noe hardt og slipper bittet? Da kan det være et tegn på at smilet ditt holder på å slå sprekker.

Store amalgamfyllinger kan gjøre at tennene sprekker under fyllingene. Sprekkene er ofte nærmest usynlige og kalles infraksjoner. Infraksjonene kan føre til store smerter og ising, og i verste fall kan biter av de sprukne tennene løsne og falle av.

– En grunn til dette er at amalgam utvider seg når det herder. Dette skaper press på tannen, og når den belastes over tid kan den sprekke, forteller tannlege Ivar Andersen- Gott, som stadig opplever at pasienter med amalgamfyllinger kommer for å få reparert sprukne tenner.

Ifølge tannlegen var det også tidligere vanlig å legge betydelig større plomber enn i dag, og dette kan også føre til sprekkdannelser i tennene.

– Store fyllinger betyr at det er mindre tannsubstans igjen, og dette gjør at tannen blir skjør, sier Andersen-Gott.

... og så sprekker økonomien

Amalgam har ikke de samme egenskapene som for eksempel plast, og limer ikke tannen sammen dersom det skulle oppstå en sprekk.

– For å feste amalgam måtte man ofte bore bort deler av tannen under fyllingen for å få den til å sitte. Dette gjør at det blir mindre igjen av tannene, og den kan lettere sprekke, forteller Andersen-Gott.

En sprukket tann kan fort bli en dyr affære. Infraksjoner vises ikke på røntgenbilder, og man må gjennom en klinisk undersøkelse for å finne ut hvor sprekken sitter.

Dette kan gjøres ved at man biter på en pinne i plast og forsøker å utløse en iling i den sprukne tannen. Noen ganger må hele fyllingen i tannen fjernes så man kan se sprekkdannelsen direkte.

Dersom du har flere sprekker i tannen din, er som regel resultatet at fyllingen må fjernes og erstattes med en krone. I noen tilfeller, hvis infraksjonen har gjort at tann-nerven er infisert av bakterier, må tannen også rotfylles før den restaureres.

I tilfeller der sprekken deler tannen i to, kan du i verste fall bli nødt til å trekke hele tannen.

For enkelte som forbinder tannlegeskrekk med smerte og engstelse kan det å gå til tannlegen fortone seg som et mareritt. Men det går an å skape nye, gode assosiasjoner til situasjonen.

Sjenerende, sorte tenner

Gamle amalgamfyllinger har flere mørke sider. I en tid der mange benytter seg av tannbleking og tannkrem som skal gjøre tennene hvite, gjør de mørkegrå fyllingene det vanskelig å oppnå et blendene hvitt smil.

Flere tannleger markedsfører seg på bytting av gamle amalgamfyllinger, og lover deg et vakkert hvitt smil som resultat.

Andersen-Gott ber imidlertid folk om å tenke seg nøye om før de går i gang med å bytte godt fungerende, friske fyllinger.

Risikofylt å bytte

– Det er en ganske stor prosess å fjerne amalgamfyllinger, og det innebærer en viss risiko. Når man fjerner fyllingene kan det oppstå vibrasjoner i tennene, noe som gjør at de kan bli skadet og sprekke, sier han.

Dersom dette skjer, kan de økonomiske utgiftene bli langt større enn du hadde sett for deg.

– Resultatet kan bli at du må bytte til en krone og det kan fort koste deg fem, seks tusen kroner, til stor forskjell fra de tusen til femtenhundre kronene du hadde beregnet å bruke på en ny fylling, sier tannlegen.

Andersen-Gott får støtte av tannlege Bjørn Hogstad som mener man bør være bevisst på hva en utskiftning kan gjøre med tennene.

– I mange tilfeller er det nok best å la fyllingene ligge, og heller vurdere å skifte dem dersom man opplever plager, anbefaler Hogstad.

Få dokumenterte bivirkninger

Amalgam er ikke lenger tillatt å bruke i norske tenner.

En ferdig fylling av amalgam består av ca 50% kvikksølv, noe som har gjort bruken av det svært omdiskutert.

Mange mener de har fått store helseplager på grunn av amalgamfyllinger i tennene, og har rapportert om tretthet, depresjon, nedsatt hukommelse, plager fra mage og tarm og i muskler og ledd.

Foreløpig er kontaktallergi den eneste bivirkningen ved amalgam som er dokumentert, ifølge Lars Björkman, leder for Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer.

Kontaktallergi viser seg som hvitt, og noen ganger også rødt, utslett i slimhinnene, og er en allergisk reaksjon som kan oppstå når amalgamet er i direkte kontakt med slimhinner på tungen eller i annet vev.

Økonomisk støtte - kun ved allergi

Dersom du reagerer på direkte kontakt med amalgamet, er det stor sannsynlighet for at du er allergisk mot kvikksølv.

– Ved påvist kontaktallergi kan man få støtte fra NAV til å fjerne fyllingene, sier Björkman, som understreker at også annet fyllingsmateriale kan føre til kontaktallergi.

Påvist allergi er per i dag den eneste måten man i dag kan få dekket utgifter til fjerning av gamle amalgamfyllinger.

Fjernet fyllinger – fikk mindre helseplager

Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer forsker stadig på om amalgam kan føre til øvrige helseskader.

En nylig publisert studie, gjennomført av Bivirkningsgruppen, viser at pasienter som fikk byttet ut amalgamfyllingene sine rapporterte om mindre helseplager tre år etter utskiftningen.

Alle de 40 pasientene som var med i studien hadde helseplager som de mistenkte kunne være forårsaket eller påvirket av amalgamfyllinger. Halvparten av pasientene fikk byttet amalgamfyllingene, den andre halvparten fikk ikke.

I gruppen som ikke fikk byttet fyllingene, var det ingen endring i intensiteten av helseplager etter tre år.

Björkmann mener likevel at dette ikke påviser at amalgam kan føre til øvrige helseplager.

Mulig placeboeffekt

– Det er mange faktorer som spiller inn i en slik studie. Minsket eksponering for kvikksølv kan være en av forklaringene, men også pasientenes forventning til utskiftningen, og det at de ikke lenger trengte å bekymre seg for amalgamet i tennene, kan ha virket inn på resultatet, sier Björkman.

Han viser til at en optimal studie ville vært dobbelt blind, slik at pasientene ikke visste hvem som fikk byttet ut amalgamet, men mener dette ville vært umulig å gjennomføre med det grå fyllingsmaterialet.

Björkman anbefaler alle som mistenker at helseplagene deres er knyttet til amalgamfyllinger å ta kontakt med lege eller tannlege, og advarer mot å trekke forhastede konklusjoner.

– Helseplagene kan ha helt andre årsaker enn amalgamet. Det er dessuten alltid en risiko ved å fjerne fyllinger, og man kan ende opp med å måtte rotfylle eller trekke hele tannen dersom den går i stykker, sier han.

Les også:

Åtte tegn på at du trenger en helsesjekk

Bytter du tannbørste for ofte?

Tungen avslører helsen din

Slik blir du kvitt dårlig ånde

Tannbørsten kan være en helserisiko

Les flere saker fra samme kategori her

Les flere nyheter her

Saken er opprinnelig publisert på klikk.no.