BrystkreftFjernet og fikset bryst i en operasjon

I desember i fjor oppdaget Randi Sæter et lite søkk i høyre bryst.

Randi er utdannet spesialsykepleier og har jobbet med kreftsyke barn. Hun skjønte øyeblikkelig at dette høyst sannsynlig var et symptom på kreft.

- Et slikt søkk oppstår når en kreftsvulst henger seg fast i underhudsvevet og trekker dette innover, forklarer 45-åringen.

En undersøkelse viste at det ganske riktig var kreft, og den lille kulen målte 11 mm, altså så vidt over 1 cm.

Ville unngå strålebehandling

Randi fikk tilbud om såkalt brystbevarende operasjon, noe de fleste kvinner er glade for å få. Men ikke Randi.

- En slik operasjon er betinget av at man får strålebehandling etterpå, og jeg ville ikke ha de bivirkningene dette ville føre med seg hvis jeg kunne unngå det, forteller hun.

- Da syntes jeg det var like greit å fjerne hele brystet. Jeg var forberedt på å bruke en protese til å putte inni bh’en, for det er jo mange års ventetid for rekonstruksjon av bryst, men det var jeg forberedt på, sier hun.

Primær rekonstruksjon

Men da en undersøkelse viste at hun hadde en kul i det andre brystet også, var det ikke så greit lenger.

- Å leve uten ett bryst kunne gå an, men ikke uten begge to!

Det var i denne vanskelige situasjonen hun fikk tilbudet om en forholdsvis ny type operasjon, kalt primær rekonstruksjon.

Denne går ut på å fjerne brystet, og bygge opp et nytt, i èn og samme operasjon.

Randi kommer opprinnelig fra Bjugn, men bor i Fredrikstad. Sentralsykehuset i Østfold er et av sykehusene her i landet som utfører den spesielle operasjonen.

Smerter

11. januar ble Randi operert. I løpet av to timer var brystet fjernet og en silikonpose satt inn bak brystmuskelen. Denne er fylt med saltvann.

- Man fjerner brystkjertelvevet som er knyttet til brystmuskelen, og så blir muskelen presset utover av posen, sier Randi.

- For at muskelen skal vides ut, fylles posen med saltvann litt etter litt. Jeg har et lite rør i siden, like under huden, og med jevne mellomrom fylles det på vann ved hjelp av en sprøyte.

- Har du hatt smerter?

- Jeg ble forberedt på at det kunne bli mye vondt den første tiden etterpå. Og det stemte. De første tre-fire ukene var det såpass ille at jeg angret på det jeg hadde gjort. Men etter hvert gikk det over. Nå er jeg kjempefornøyd!

Naturlig utseende

SAMME BH: Randi kan bruke samme bh som før, og det er ingen som kan se at hun har vært gjennom en brystkreftoperasjon. FOTO: Bjørn Inge Karlsen, HM Foto

Randi kan i tillegg glede seg over at kulen i det andre brystet viste seg å være ufarlig.

- Med bh går det ikke an å se at noe er annerledes. Jeg kjenner igjen brystet og føler at det er mitt. Føflekkene som jeg hadde på brystet, er fremdeles der. Arret er veldig pent, selv om det bare har gått kort tid etter operasjonen.

Brystvorten er borte, men ellers ser det helt naturlig ut. Jeg kan bruke alt jeg vil av klær, badetøy og annet uten at noen kan se den minste forskjell.

God prognose

Randi har en god prognose når det gjelder brystkreften. Derfor har hun valgt å si nei takk til å begynne med cellegiftbehandling og antiøstrogen (som ifølge Store norske leksikon hindrer virkningen av naturlig østrogen i kroppen, og brukes mye i forbindelse med brystkreft for å forebygge tilbakekomst av sykdommen).

- Jeg har sjekket nøye, og gevinsten av en slik behandling er 5 prosent økt overlevelse, noe som jeg synes er for lite. For meg er derfor valget lett, når jeg i utgangspunktet har en god prognose.

- Men jeg vil understreke at dette er en god løsning for meg, med min prognose, etter et nøye uttenkt valg. Det finnes ikke to sykdommer eller to personer som er helt like!

FLOTT: Randi Sæter kan bruke sin utringede sommerkjole akkurat som før. FOTO: Bjørn Inge Karlsen, HM Foto

- Jeg vil leve her og nå, jeg har også to barn som trenger meg nå. Så får vi bare se hva fremtiden vil bringe, sier Randi Sæter.

Flere fordeler

- Her i Østfold var vi i 2006 blant de første som utførte denne typen operasjoner i Norge. Vi har utført dette inngrepet regelmessig i samarbeid med brystkirurgisk seksjon de siste fem-seks årene, sier plastikkirurg Georg Panczel.

- Det er en operasjon med flere fordeler: Den er kostnadseffektiv, har bra kosmetiske resultater og ikke minst sparer den pasienten mange ganger for en ekstra operasjon.

Jeg har lenge ønsket at det skulle bli rutine å gi dette tilbudet til de pasienter som inngrepet egner seg for. Flere sykehus rundt om i landet har nå dette tilbudet eller er på vei til å starte opp med det.

- Hvordan gjøres selve operasjonen?

- Vi jobber i et team med brystkirurgene. Med en gang brystet er blitt fjernet, overtar vi plastikkirurger. Hele seansen tar rundt to timer.

Lager ny brystvorte

Den vanligste teknikken går ut på å lage en lomme under brystmuskelen, hvor vi plasserer en protese med et skall av silikon som blir fylt med saltvann, litt etter litt.

Denne oppfyllingen foregår jevnlig i ukene etter operasjonen, for at hud og muskel skal strekkes såpass at det nye brystet ser naturlig ut.

Vi fyller opp til ca 20 % mer enn protesen er beregnet å inneholde. Pasienten går med dette i tre måneder, og så tapper vi ut det overflødige. Da blir det et lite heng i brystet, noe som gir et naturlig inntrykk.

Når brystet er ferdig fylt opp, rekonstruerer vi brystvorten og gir tilbud om tatovering av areola; det pigmenterte området rundt brystvorten.

- Målet er at det skal se likt ut med bh på, og man får en kløft, sier dr. Panczel.

- Det er jo individuelle forskjeller når det gjelder resultatet, og et protesebryst blir aldri helt likt det naturlige. Men det er positivt for kvinnen å begynne en prosess med oppbyggingen av et bryst i en vanskelig periode der man har mistet en kroppsdel. Dette oppleves som veldig positivt av den enkelte pasient.

Spesielle kriterier

- Det er spesielle kriterier for hvilke pasienter som kan få dette tilbudet, sier brystkirurg Britt Fritzman ved Sykehuset Østfold.

- Blant annet er det avhengig av hvor langt kreftsykdommen har utviklet seg, størrelsen på brystene og hvor psykisk stabil pasienten er.

- Hvorfor har bryststørrelsen noe å si?

- Fordi det er vanskelig å få strukket muskel og hud i veldig stor grad. En pasient med store bryster kan i noen grad få brystbevarende kirurgi – dette har med størrelsesforholdet mellom bryststørrelsen og størrelsen på svulsten å gjøre.

- Det er bare ikke-røykere som får tilbudet, fordi risikoen for komplikasjoner, blant annet infeksjon og koldbrann, er mye større hos de som røyker, sier dr. Fritzman.

Kan strålebehandle med protese

- Hva skjer hvis det oppstår spredning av kreften etter at protesen er på plass, og pasienten trenger for eksempel strålebehandling?

- Da kan vi strålebehandle, selv om hun har fått brystprotese. Tidligere måtte denne fjernes før eventuell strålebehandling, men nå har vi kommet såpass langt at dette ikke lenger er nødvendig.

- Er det noe spesielt pasienten må ta hensyn til etter operasjonen?

- Den opererte får noen bevegelsesrestriksjoner når det gjelder armer og trening de første 4-6 uker, og må gå med brystbind i samme periode. De fleste er i form etter et par uker. Hvis pasienten skal ha tilleggsbehandling, begynner man med cellegift eller stråling cirka fem uker etter operasjonen.

- Hvorfor får ikke alle som er i målgruppen for en slik operasjon, dette tilbudet?

- Det har nok å gjøre med at det er mer ressurskrevende. Blant annet trengs det to kirurger for denne operasjonen i stedet for en. Men tilbudet finnes også andre steder i landet; blant annet Ullevål i Oslo og i Drammen, sier dr. Fritzman.

Les mer fra Klikk.no:

9 symptomer på brystkreft du oppdager selv

Aase (46) trodde baby var kreft

Slik finner du din biologiske alder

8 tegn på at du har et helseproblem

Les flere artikler om brystkreft her

Les mer fra ABCNyheter.no:

Studie: - 800 grunnløse brystkreftdiagnoser

Facebook sensurerer brystkreft-bilder

- Jeg vil ikke la meg screene

Les siste nytt om helse