Bok: «Tid for slekt»:– Slektsforskning er som en reise i din egen historie

– Jeg er journalist og synes det er gøy med historier og fortellinger. Det er veldig spennende når du finner din egen historie, sier forfatter Nina Hanssen til ABC Nyheter.

– Etter hvert som du lærer mer blir det som du finner diamanter i din egen skattekiste, fortsetter hun.

Sammen med de to erfarne slektsforskerne Torill Johnsen og Mette Gunnari og historiker Kåre Forbord har Hanssen skrevet boka «Tid for slekt», en nybegynnerbok om slektsforskning som ble lansert denne uka.

Willochs slektning var amme for dansk kronprins

I tillegg til å være en matnyttig bok for slektsforskerspirer, skal boka være til inspirasjon ved at den forteller historiene til tre kjente personer: Thorvald Stoltenberg, Unni Lindell og Kåre Willoch, som alle har deltatt i TV-serien «Hvem tror du at du er?».

– Jeg har vært og snakket med Thorvald Stoltenberg som fortalte hvor han trodde han kom fra, men det viste seg at det ikke var helt slik. Han fikk hjelp av mange slektsforskere til å finne ut sin slekts historie, sier Hanssen.

Tidligere statsminister Kåre Willoch har en slektning som har vært amme for en dansk kronprinsprins. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Unni Lindell forteller om sin slekt som dro til Sverige. Det er rene krimhistorien, om en slektning som døde på en øy, og som måtte bli liggende i skogen over vinteren, før vedkommende kunne fraktes til fastlandet og bli gravlagt.

Det viste seg at en dansk tipp-tipp-tippoldemor av Kåre Willoch var amme og barnepasser for kronprinsen av Danmark.

– De mest utrolige historier kommer frem når man graver slik, sier Hanssen.

Les også: På nett med tippoldemor

– Plutselig ser du likhetstrekk med deg selv

Nina Hanssen (t.v.), Torill Johnsen, Kåre Forbord, forlagssjef Sølvi Murvold og Mette Gunnari under lanseringen av «Tid for slekt». Foto: Gunnar Kopperud

I boka fortelles også historien til medforfatter Torill Johnsen, som er i slekt med blant andre pressemann Martin Tranmæl, skiesset Marit Bjørgen, Høyre-politiker Rolf Presthus og kronprinsesse Mette- Marit.

– Samtidig som vi følger hennes historie, gir vi leseren tips om hvordan de skal finne ut mer om sin egen slekt, sier Hanssen.

Hun forteller at forfatterne forsøker å holde leserne i hånda mens de leter i sin egen slekt, ved hjelp av nyttige tips om metoder og verktøyer som finnes tilgjengelig.

– Det er ikke alle som blir så kjente at de får sin egen biografi, men alle kan selv skrive sin egen historie. Den blir så mye mer spennende når man finner ut hvem slektningene var, hva de jobbet med og engasjerte seg for. Plutselig ser du likhetstrekk med deg selv, sier Hanssen og fortsetter:

– Jeg visste ingen ting om min bestefar, men det viste seg at han var aktiv i Arbeiderpartiet. Kanskje har jeg mitt politiske engasjement derfra?

Visste ingen ting om morens slekt

Hanssens interesse for slektsforskning oppsto da hun for 12 år siden skulle skrive en tale til moren som fylte 80 år. Da slo det henne at hun ikke visste noe om morens slekt.

– Hun er fra den generasjonen som ikke ville snakke så mye om egen slekt.

Da Hanssen begynte å nøste opp i sin egen slekts historie, lærte hun at det var mye viktig informasjon som var digitalisert. Som for eksempel kirkebøker og klokkerbøker, der man blant annet kan finne informasjon om dåp og dødsfall. Ved oppføringene var det også nyttig informasjon om hvem menneskene var, som hvilke yrker de hadde, hvor de bodde og slike ting.

Hanssen ble engasjert i slektsforskerorganisasjonen DIS-Norge, som i dag heter Slekt og Data, og har over 10.000 medlemmer. Hun anbefaler den til alle som skal grave i sin egen slekt.

– Når du snakker med slektsforskere blir det som skjedde på 1800-tallet like spennende som det som skjedde i går. Det var veldig gøy å bli kjent med mange andre med samme interesse som delte nyttig informasjon med hverandre. Jeg fant mye informasjon om mennesker i egen og andre slekter.

Les også: Tårevått møte med tapt slekt

– Fordel med kriminelle slektninger

Hvis du har noen kriminelle i slekta så har du enda flere kilder til informasjon, fordi finnes det rettspapirer, forklarer hun.

– Sånn sett er det en fordel med kriminelle slektninger.

Har du slektninger på Island er du også heldig i denne sammenheng, forklarer forfatteren.

– Island har digitalisert alle innbyggerne. Det er det første landet i verden som har gjort dette. Så hvis du har slektninger der finner du dem helt sikkert.

Reddet fra dramatisk brann

Hanssen forteller at etter hvert som hun lærte mer, ble huset til moren mer spennende.

Hvor kom gyngestolen i stua fra? Det viste seg at det var den eneste gjenstanden morens familie klarte å redde da hele gården de bodde på brant ned. Gyngestolen klarte seg fordi den ble kastet ut av huset før flammene tok den.

– Da jeg spurte moren min om brannen fortalte hun at hun hadde en hest som brant opp, sammen med resten av tingene og dyra på gården. Så gikk jeg i arkivet til Adresseavisen og leste mer om brannen der.

– Når man driver med slektsforskning på denne måten får man mye mer kjøtt på beina om egen historie og slekt. Enhver slekt har dramatikk og død i sin historie, sier Hanssen.

I dag er det vanlig med kompliserte familieforhold, der folk har vært gift flere ganger og har barn med flere enn en person.

– Dette var ikke så uvanlig før i tiden heller, men det har gjerne vært tabu å snakke om det, sier forfatteren.

Les også: Forsker hevder alle blåøyde er i slekt

– Snakk med de eldste

Forfatteren anbefaler alle som vil komme i gang med slektsforskning å snakke med de eldste i slekta, og gjerne ta lydopptak eller filme med mobilen.

– En måte å starte på er å finne gamle albumer hos foreldre eller besteforeldre og spørre hvem som er på bildene. Ofte har bildene blitt puttet inn i albumet uten at man har skrevet navn på. Etter noen generasjoner vet man ikke hvem som er på bildene, sier Hanssen.

Hun anbefaler også at man digitaliserer mest mulig, for eksempel ved å ta bilde av bilder og dokumenter og lagre det sammen med relevant informasjon på en harddisk.

– Når man skal samle inn og skrive sin egen slektshistorie blir det etter hvert mye materiale og det lønner seg å ha et slektsforskningsprogram eller bruke tjenester som Dropbox, sier hun.

– Vær kritisk til kildene

Siden Hanssen kom i gang med slektsforskning for 12 år siden, har enda mer historisk materiale som er nyttig for slektsforskere, blitt digitalisert.

Hun forteller at arbeidet i hovedsak gjøres av frivillige, særlig av de mange medlemmene i organisasjonen Slekt og Data. Blant annet digitaliseres gravstøttene rundt om på landets kirkegårder, noe som er viktig fordi gravstøttene blir fjernet etter hvert.

Gjennom tjenesten Gravminner, kan man søke på navn og fødselsdato til slektninger og finne ut når de døde og hvor de ble gravlagt.

Hanssen har i journalistyrket lært viktigheten av å drive kildekritikk. Dette er også viktig når man driver med slektsforskning, understreker hun.

– Det er så mange som bruker lettvinte slektsprogrammer på nettet og tror at det de finner der er riktig, uten at de sjekker kildene. Man bør alltid sjekke ellers kan det hende at man tror man har funnet oldefar, men så er det i realiteten en helt annen person.

Det er for eksempel grunn til å være skeptisk når folk hevder de er i slekt med Harald Hårfagre, mener forfatteren.

– Møter jeg noen som sier de har funnet ut at de er i slekt med Harald Hårfagre, da vet jeg at det ikke er en seriøs slektsforsker. Vi ønsker med vår bok at folk skal forstå at det er viktig at de sjekke kilder en eller to ganger.

– Alle har vi en spennende livshistorie og vi vil at folk skal gjøre det på riktig måte, sier Nina Hanssen til ABC Nyheter.