– God barneoppdragelse er et overskuddsfenomen

– Det er lett for foreldre å komme inn i en stim av nei-svar, særlig hvis ungene er pågående, eller de er i en alder der de stadig vil eller gjør noe vi ikke syns de skal få lov til, sier Elisabeth Gerhardsen, barnepsykolog og forfatter av bøkene «Gode knep for småbarnsforeldre» og «Vil ikke! Gjøre selv!»

Hun legger til at det naturligvis er umulig å gi en oppskrift på når foreldre bør si ja og nei, men at det er viktig å både passe på stemningen i huset og hvordan du eventuelt lar deg overtale.

Du har makten

– Som voksen føles det ofte som barna setter premisser for stemningen hjemme, enten det er barnas utålmodighet, sinneutbrudd, krangling mellom søsken, mas og små og store regelbrudd som ligger til grunn. Som foreldre føler vi oss lett fanget i en rolle som politi eller vekter, sier hun.

Likevel er det viktig å huske at det kun er deg som voksen som har reell makt til å snu stemningen.

Blir det mye nei, er det ifølge Gerhardsen smart å stoppe opp og tenke over hvordan hverdagen er.

Les også: 12 råd til positiv barneoppdragelse

Ekte interesse

Har dere det for travelt, er barnet frustrert over en slitsom hverdag og ikke minst er du selv sliten og lei?

barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen. Foto: Inger Marie Grini/Cappelen Damm

– God barneoppdragelse er et overskuddsfenomen. Det er når du selv er opplagt at du greier å være i forkant og komme med gode forslag som kanaliserer barnas energi i en positiv retning, sier hun.

Først når du selv føler deg opplagt, er du i stand til å vise ektefølt interesse for det barnet prater om og driver med og makter å roe barnet ned slik at det føler seg vel.

Les også: Barneoppdragelse på fransk

Påvirkes av andre

– Hva man som foreldre sier nei til, er nok veldig individuelt og sannsynligvis avhengig av hva hver enkelt har med seg fra egen barndom, sier Camilla Hagstrøm, styrer i Espira Kløverenga barnehage.

– I tillegg påvirkes dette av hver enkeltes holdninger og verdier, men det kan nok også hende man føler litt press og forventninger fra dem rundt seg, legger hun til.

Jevnt over tror Hagstrøm vi foreldre har lett for å driver litt voldsom oppdragelse til tider.

– Og selv om dette gjøres i beste mening, er det viktig å huske at barna skal trenes opp til å bli selvstendige individer. Da bør de være i stand til å ta gode valg for seg selv, sier hun.

For å gjøre dem klar for dette, er det viktig å ikke regulere alt barna skal gjøre.

– Noe må de få prøve seg på selv, slik som påkledning, måltider og en del hverdagslige rutiner. Hvis barnet er interessert i og vil velge klær selv, kan det for eksempel som oftest få lov til det, mener hun.

Les også: Mener barn skal kreve arbeidskontrakt av foreldrene

Du gjennomskues

Det er imidlertid viktig at vi voksne også skal ha lov til å ha meninger om ting som er viktige for oss, men vær sikker på at det faktisk er viktig for deg og at du ikke bare forholder deg til hva andre tenker og mener.

– Barn gjennomskuer deg lett når du egentlig ikke mener noe, og jeg syns også jeg kan se at konfliktene ofte kan blusse opp da. Foreldre har nok en annen myndighet og gjennomslagskraft når de virkelig mener det de sier, sier hun.

Blir vi litt vage og usikre, er det ofte fordi vi ikke egentlig har tatt stilling til saken eller syns det har så stor betydning.

– Og dette vil poden merke, sier hun.

Les også: Derfor er besteforeldre viktig for barna dine

Greit å skifte mening

Hagstrøm mener det er helt greit å skifte mening som foreldre:

– Særlig gjelder det hvis barnet har gode argumenter eller du kjenner at det du sier nei til ikke føles riktig. Det er i mine øyne en god, menneskelig egenskap å kunne innrømme at man tar feil, og dette vil jeg også at mine barn skal lære seg, sier hun.

Hun synes en av de ansatte i barnehagen sin uttrykte dette på en fin måte: «Si nei når du må og ja når du kan».

– Dette synes jeg er en enkel og søt leveregel som jeg stadig vekk tenker på når jeg i forbifarten sier nei fordi jeg er stresset eller føler at jeg har dårlig tid. Da går jeg litt i meg selv og kjenner på hva som er viktigst. Klart jentungen min må få lov til å rydde ut av oppvaskmaskinen selv om jeg har det travelt. Jeg vil jo aller helst at hun skal lære seg å hjelpe til, men dette er et eksempel på noe jeg er i stand til å si nei til i ubevisste og tidspressede øyeblikk, sier hun.

Les også: Flere samlivsbrudd fra barnet fyller tre år

God oppførsel

Gerhardsen er enig i at det er greit å skifte mening som voksne, men se først på situasjonen og gjør en vurdering.

– De fleste har hørt at man bør være konsekvente, og det er mye rett i det, men det er ikke alltid en skam å snu så lenge du ikke framelsker uheldige overtalelsesteknikker, sier hun.

Legg merke til hva barnet gjør akkurat nå for å få deg til å endre oppførsel.

Den oppførselen som får deg til å snu i dag, er nemlig den barnet vil bruke neste gang han eller hun er uenig med deg, enten du da har et godt poeng eller ikke.

– Gi derfor ikke etter dersom det er slag, hyling eller stygge ord som brukes som overtalelse, selv ikke om du har sagt nei til en bagatell, sier hun.

Forberedes på livet

Står du med et brølende eller slående barn, og innser at nei-et ditt var unødvendig, bør du be barnet spørre på en hyggeligere måte eller be ham eller henne komme med gode argumenter, før du viser at du ombestemmer deg.

– Da viser du at det er slik barnet kan få deg til å skifte mening. Det gir barnet bedre redskaper for å forhandle både i sandkassen og på fremtidige arbeidsplasser, sier hun.

Samtidig fører denne taktikken til at du resten av familien kan forvente at fremtidige diskusjoner holdes på et mer anstendig og ikke minst voldsfritt nivå.

Les også: Foreldres kroppskommentarer skader både tynne og overvektige barn

(Saken fortsetter under)

- God barneoppdragelse er et overskuddsfenomen. Det er når du selv er opplagt at du greier å være i forkant og komme med gode forslag som kanaliserer barnas energi i en positiv retning. Foto: Getty Images

Hva er viktig?

Det å kjempe for mange kamper i hverdagen blir slitsomt både for liten og stor, og det gjør også at vi kan få problemer med å skille mellom hva som virkelig er viktig og ikke.

– Det er heller ikke spesielt positivt for den gode relasjonen, tilliten og samspillet som jeg tror de fleste av oss ønsker oss. Hjemme ser jeg at for eksempel tannpuss, bading og vasking av hår går som en drøm, for her har det aldri vært noe alternativ. Jeg vet hvor viktig dette er for barnet, det handler om den omsorgen jeg skal sørge for og dermed oppleves jeg som tydelig og bestemt og diskusjonene uteblir, sier Hagstrøm.

Hun legger til at det også er viktig å ta seg tid til å forklare hvorfor noe er viktig og at forklaringen må tilpasses barnets alder og forståelse.

Når du forklarer, vet barna hvorfor tannpussen må gjennomføres uansett.

Les også: – Ferie for oss er god tid, foreldre som ikke stresser og bare det å være sammen

Sunne sinneutbrudd

– En annen ting som er viktig hvis du vil unngå unødige kamper, er at du ikke stiller barnet spørsmål hvis du allerede vet svaret, sier Hagstrøm.

Hun mener det er unødvendig å stille spørsmål som «vil du pusse tenner nå» eller «vil du bli med meg hjem fra barnehagen».

– Dette er jo ikke reelle valg, og du vet jo hva som blir resultatet hvis du spør barnet. Likevel kan barnet bli sittende igjen med en følelse av å bli krenket og en mangel på anerkjennelse, bemerker hun.

Da kommer gjerne sinneutbruddene og frustrasjonen fort for noen.

– Nå skal det sies at sinneutbrudd kan ses på som et sunnhetstegn. Det betyr at barnet er trygt nok på deg og deres relasjon til at det tør å vise hva det føler. Det er kanskje mest når barnet resignerer og ikke lenger gir tydelig uttrykk for hva det vil og egne behov at det er bekymringsfullt, mener hun.

Les også: Unngå krangling i sommerferien

Sikkerhet og helse

Som voksen er det ditt ansvar å skape en god relasjon, og det er også du som har ansvaret for barnets sikkerhet, helse og utvikling.

– Enkelte ganger hører vi i barnehagen at foreldre unngår i det lengste å vaske barnets hår fordi det lett blir en kamp, men sammen med tannpuss og legging er jo dette ting som faktisk er viktig for god helse og utvikling, sier hun.

Som barnehageansatt blir hun bekymret når hun hører slikt, og sammen med sine ansatte jobber hun stadig med veiledning og trygger foreldre i at det er greit at de voksne bestemmer dette.

– Mange er nok redde for å være strenge og strever med å få til god grensesetting, og føler du det anbefaler jeg på det varmeste å snakke med fagpersoner rundt deg. Prat for eksempel med dem på helsestasjonen eller i barnehagen og hør om de har gode råd, sier hun.

Hagstrøm mener dette er en investering man som foreldre får mye igjen for over tid.

– Det er få ting som føles bedre enn å lykkes på akkurat dette området og å se at barnet er trygt, harmonisk, tilfreds og har full tillit til at du vet hva som er best, opplyser hun.

Les også: Er dette årets pappa?

Konfliktene kommer

Med dette utgangspunktet blir det også lettere å jobbe seg gjennom konflikter som kommer i løpet av oppveksten til barnet.

– For konfliktene kommer garantert, og de er viktige for at barnet skal utvikle seg, finne ut hvor grenser går og utforske alle sider ved livet rundt seg. Konflikter i en trygg og god relasjon tror jeg er uunngåelig, og det handler derfor mest om hvordan man møter dem og jobber seg gjennom dem sammen, sier hun.

Husk at livet heller ikke er konfliktfritt i voksen alder, så dette er viktig livslærdom å ta med seg.

Les også:

Når pappa sier ja og mamma sier nei

Hvorfor må ettåringen rive ned og klå på absolutt alt?

10 vanskelige situasjoner barnet ditt har godt av

Saken ble opprinnelig publisert på Klikk.no